bredbånd

Wifi via strømnettet

Noen hus motsetter seg sterkt at trådløst nett kommer frem til alle rom. Selv med meshnett kan det være vrient. Forbindelse via strømnettet kan være løsningen.

Nå er det dekning: Kjellerstua har vært et smertens barn når det gjelder wifi-dekning. Vi har uten hell testet flere meshnett. Men med Huaweis wifi Q2 Pro er problemene over. Disse boksene har både wifi meshnett og PLC – Power-line communication.
Nå er det dekning: Kjellerstua har vært et smertens barn når det gjelder wifi-dekning. Vi har uten hell testet flere meshnett. Men med Huaweis wifi Q2 Pro er problemene over. Disse boksene har både wifi meshnett og PLC – Power-line communication.

Vi starter like godt med en kjapp oppsummering av testen. Get-boksen ga ut 364 Mbit/s og rommene der jeg aldri har fått wifi-dekning før fikk nå mellom 30 og 70 Mbit/s på grunn av at matingen av wifi-ruterne skjedde via strømnettet. Ikke super hastighet, men god nok internettilgang til det meste.

Det å bruke strømnettet i huset som en slags ethernetkabel er ikke nytt. PLC – powerline communication – har vært tilgjengelig lenge. Slike systemer modulerer en bærebølge inn i de vanlige strømledningene i huset og de fungerer fint sammen med den vanlige 50 Hz vekselstrømmen. Her kan de spre det glade bredbåndsbudskap fra kurs til kurs i boligen, men de stopper når de kommer til en transformator. Slike er heldigvis som regel utendørs.

Booter opp: Når boksen gjør seg klar for å hente signaler fra wifi og strømnettet, lyser foten rødt hele veien rundt. Foto: Odd Richard Valmot
Booter opp: Når boksen gjør seg klar for å hente signaler fra wifi og strømnettet, lyser foten rødt hele veien rundt.

Løser dekningsproblemet

I motsetning til wifi-signaler går signalene i strømledningen i solid kobber og stoppes ikke av murvegger og andre radiohindringer. Bredbånd via strømnettet begynte å få farten opp tidlig på 2000-tallet, men i starten var hastigheten begredelig. Men det var jo det vi kalte bredbånd den gangen også.

Nå har Huawei lansert en ny generasjon av sitt meshsystem Wifi Q2 med tre noder (wifi-sendere). Det nye med utgaven, som har Pro som etternavn, er at det er forsterket med PLC. Det har altså både kommunikasjon gjennom wifi og gjennom strømkablene. Det øker evnen til kommunikasjon mellom boksene, men også kommunikasjonshastigheten.

Har dekning: Når tilkoblingen er etablert og dekningen er klar, lyser det blått. Grønt hadde vært mer forståelig. Foto: Odd Richard Valmot
Har dekning: Når tilkoblingen er etablert og dekningen er klar, lyser det blått. Grønt hadde vært mer forståelig.

Tre like

De tre ruternodene ser helt like ut. Hver har en wan- og to lan-porter. En av dem kobles til nettverksruteren med en ethernetkabel, og så settes de to satellittene rundt i huset der dekningen er dårlig eller ikke-eksisterende. For å understreke at dette er siste skrik i kommunikasjon over strømkabler, har Huawei kalt teknologien i modemet for PLC Turbo.

Alle tre fungerer som om de til sammen er vanlige wifi-rutere. Enheter som kobles til ser den ruteren/noden med best dekning. I motsetning til liknende systemer, såkalte meshnett, fungerer ikke disse bare som trådløse reléstasjoner som formidler signaler dem imellom. I stedet går signalene både over wifi, med alle de dekningsproblemer som kan oppstå her, og via strømnettet.

Superenkel installasjon

Fysiske porter: Ikke alle satellitter i et meshnettverk har fysiske porter. Det har WiFi Q2 Pro.
Fysiske porter: Ikke alle satellitter i et meshnettverk har fysiske porter. Det har WiFi Q2 Pro.

Installasjonen kan knapt være enklere enn dette. Det er bare å koble alle nodene til strøm og hovednoden til bredbåndsruteren med en ethernetkabel. Når det var gjort måtte vi laste ned Huaweis kontrollapp og legge inn et passord. Og det var alt. Når boksene etter et par minutter oppnår forbindelse med nettet, i en eller annen kombinasjon av wifi og strømnettet, bytter den røde LED-ringen i foten til blått lys. Da dukker også nodene opp i appen.

Det er mulig å trekke en vanlig ethernetkabel mellom nodene. Da får man selvfølgelig full rulle, men det å trekke kabel er jo noe av det man vil slippe med slike meshnett.

AI Life

Huaweis kontrollappen heter AI Life. Det er kanskje ikke det mest intuitive navnet for å kontrollere nettverket, men den er tiltenkt mer enn dette. Appen gir ganske god kontroll med ruterne og funksjonaliteten. Her kan man legge inn passord og navngi nettet og sette opp gjestenett. Du finner også en litt begrenset foreldrekontroll og hjelp til å velge de beste stikkontaktene, om det er flere å velge mellom. Det er også greit å sjekke innom av og til for å se etter oppdateringer.

AI Life: Diagnose gir oversikt over status på alle viktige parametere. Foto: Odd Richard Valmot
AI Life: Diagnose gir oversikt over status på alle viktige parametere.

Selv om foreldrekontrollen i appen er begrenset til tidsstyring er det en vesentlig bedre kontroll om man logger inn på ruterens webadresse. Her er det også mer informasjon og innstillingsmuligheter og mulighet til å kontrollere den innebygde brannmuren.

Testing

Vi har et par rom i huset, som er maskert bak en svær murpipe og stubbloftleire i gulvene, som har vist seg svært vanskelige å få på nett. Andre meshløsninger vi har testet har måttet gi opp. Derfor var vi spent på å se hva Wifi Q2 Pro kunne bidra med. Vi var på ingen måte sikker på om dette var løsningen, og av tre grunner. Stikk-kontaktene i stua hvor ruteren og hovednoden står er ikke jordet. Det betyr bare to og ikke tre ledere som modemet kan utnytte. Dessuten er dette en annen kurs enn det vanskeligste TV-rommet i kjelleren.

Teoretisk kan boksene oppnå opptil 1897 Mbit/s i hybridmodus. Wifi-forbindelsen mellom nodene er på papiret på opptil 897 Mbit/s, mens via strømkabelen skal det gå unna med 1 Gbit/s. Det forutsetter at både den trådløse meshforbindelsen, og den over strømkablene, virker ideelt. Dersom det var tilfelle, finnes det billigere rene wifi-løsninger. Slik er det langt fra hjemme hos oss.

I ren trådløs modus kan den formidle 1167 Mbit/s. Da benyttes det 2x2 mimo (flere samtidige datastrømmer inn og ut) på 802.11ac og 802.11n.

Hva trenger man?

Kravet var at vi kan se på strømme-TV og bruke PC og telefon samtidig. Det er jo ikke lenger bare Netflix og HBO som trenger nett, nå trenger Get, Altibox og de andre TV-distributørene også god nettforbindelse. Når du kommer hjem 19.30 og vil se Dagsrevyen fra start, eller se programmer som ligger i arkivene til distributørene, brukes internettforbindelsen.

Du trenger sjelden maks ytelse, selv om du har mange hundre Mbit/s inn i huset. Har du stabil 30 Mbit/s eller litt mer er som regel TV-opplevelsen sikret, selv om du ser programmer i 4K og HDR.

Greit nok

Raskt nok: Netthastigheten varierer litt, men er stort sett mer enn god nok i kjellerstua, og på det «vanskelige rommet» i 2. etg. Foto: Odd Richard Valmot
Raskt nok: Netthastigheten varierer litt, men er stort sett mer enn god nok i kjellerstua, og på det «vanskelige rommet» i 2. etg.

På tross av begrensingene i måten vi har koblet nodene til jordede og ujordede stikk, og at de er fordelt på tre ulike kurser i sikringsskapet, så har hastigheten ligget fra litt over 30 til nesten 70 Mbit/s. Noen få ganger har den falt veldig lavt, til noen få Mbit/s, men da har en restart av noden fått opp hastigheten igjen. Altså; svært langt unna teoretisk makshastighet, men likevel nok. Og ikke minst; dekning der vi ellers hadde måttet trekke ethernet-kabler.

Flere porter

Det er ikke alle noder i andre meshnett-løsninger som kan tilby flere LAN-porter. Det kan disse, og det kan være en fordel å kunne koble til en TV, en spillboks, eller en PC via kabel.

Det er faktisk mulig å bygge ut nettverket med hele 15 satellitter, men så store hus er det ikke mange som har.

Pen nok

Den enkelte node ser rett og slett bra ut. Det er det ikke alle slike som gjør. Det stikker ikke ut antenneører, og den kan godt stå fremme uten at den ødelegger møbleringen. Siden nodene bruker strømledningen til både energi og signal, slipper vi også klumpete strømforsyninger som skal stå i stikkene.

Powered by Labrador CMS