Bredbåndsnotatet ble borte i posten, men nå ser departementet på mulige Nordland-tiltak

Et notat med forslag til hva som kan gjøres for å få fart på bredbåndsbygginga i Nordland, som Nordland fylkeskommune skrev til kommunaldepartementet etter at de hadde møte med statssekretær Gunn Karin Gjul 29. mars i år, stoppet opp i administrasjonen, og nådde aldri departementet.

Først da Inside Telecom spurte departementet om de vil gjennomføre noen av forslagene, ble det oppdaget at departementet ikke har fått eposten med notatet som var stilet til kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik.

Tirsdag formiddag ble imidlertid notatet sendt på nytt – og mottatt – og statssekretær Gunn Karin Gjul sier at departementet vil bruke de neste dagene til å gjennomgå forslagene.

Departementet har sympati

Gjul sier at departementet har stor sympati med Nordland, og ser at topografien med en langstrakt kystlinje og mange øyer, og spredt bosetning, gjør bredbåndsbygging ekstra krevende i Nordland og et par andre fylker som er i litt samme situasjon.

– Vi hadde et godt møte i mars, der fylkesråd Linda Helén Haukland presenterte problemstillinger som er spesifikke for Nordland. Bredbåndsmidlene for 2023 er allerede fordelt, så det vil først være i forbindelse med 2024-midlene at vi kan ta med oss forslagene fra Nordland, og eventuelt justere kriterier i tråd med det fylkeskommunen ønsker, sier Gjul.

Hun vil ikke love nye tiltak før forslagene er gjennomgått, og påpeker at departementet allerede har gjort endringer i kriteriene for tildeling av bredbåndsstøtte, både i 2022 og 2023.

– Vi har blant annet lempet på kravet til kommunal egenandel, og omfordelt midler, slik at fylker med mange kommuner i de mest spredtbygde strøkene får en litt større andel av midlene. Vi bevilget jo også mer penger til bredbåndsstøtte i 2023 enn det den forrige regjeringen har gjort tidligere. Forslagene fra Nordland må vurderes opp mot totalbildet, sier Gjul.

Nordlands åtte forslag

Notatet fra Nordland fylkeskommune inneholder åtte forslag som de mener kan få opp farten på bredbåndsbyggingen i fylket.

1) Permanent fritak for regelen om at kommunene må bidra med 25 prosent av kostnadene i statsstøttede bredbåndsprosjekter.

2) Mulighet til å bruke noe av bredbåndsmidlene til en ekstra bredbåndskonsulent.

3) Pålegge kommersielle utbyggere som opererer inntil ikke-kommersielle områder å bygge ut også i de områdene dersom det er usannsynlig med flere enn en tilbyder i området.

4) Pålegge operatører å inkludere eventuelle tilstøtende ikke-kommersielle områder når de planlegger kommersielle utbygginger, slik at fylkeskommunen kan vurdere om de skal finansiere den ikke-kommersielle delen av prosjektet med bredbåndsmidler.

5) Bygge ut bredbånd i en radius på 200 meter rundt kritisk fiber-infrastruktur og fire kilometer rundt infrastruktur for fast trådløst bredbånd. Analysys Mason anslår i en rapport de har laget for Nordland fylkeskommune at denne «lavthengende frukten» vil kunne få bredbåndsdekningen i Nordland opp i 95,5 prosent for boliger og 92,5 prosent for næringsbygg.

6) Når bredbåndsanbud lyses ut med opsjon, bør opsjonen kunne gjelde også etter at hovedprosjektet er ferdigstilt. Dersom bredbåndsmidlene for et år ikke er nok til å utløse opsjonen, bør man kunne søke om mer midler til å utløse opsjonen raskt, slik at maskinene som allerede er i anlegget kan brukes.

7) Nkom bør bli en mer proaktiv utviklingsaktør, og få et større distriktsoppdrag overfor fylker og kommuner med lav dekningsgrad. Nkom har et stort nettverk og kjenner til grep som kan bidra til realisering av krevende ikke-kommersielle prosjekter.

8) Nordland bør velges ut som pilotfylke i eventuelle pilotprosjekter, med et mål om at bredbåndsdekningen i Nordland skal ta igjen landsgjennomsnittet.