Dyrere graving, nye fartsgrenser og tette høringsfrister: 46 bredbåndsoppdrag skal ut

Fjerde desember kunngjorde Trøndelag fylkeskommune hvem som hadde fått de av bredbåndsoppdragene i Full bredde 2021-porteføljen som ikke ble stoppet i sommer etter at Telenor sendte ut nye lister over adresser med tilgang på kommersielt bredbånd.

Listene gjorde det uklart om de 52 bredbåndsoppdragene Trøndelag nylig hadde lyst ut, var berettiget til offentlig støtte etter EU-reglene, og til slutt var det bare seks oppdrag som kom gjennom nåløyet.

Nå nærmer det seg endelig anbudskonkurranse for de 46 oppdragene som gjenstår, men det er fremdeles et og annet som skal avklares før anbudskonkurransene kan studeres i Doffin, forteller rådgiver Kjell Ivar Bye ved samferdselsavdelingen i Trøndelag fylkeskommune.

Venter på adresselister

– Vi har hatt oppdragene ute på høring, og høringsfristen gikk ut mandag. Så venter vi på at Telenor skal komme med nye adresselister basert på 100 Mbit/s-grensen i det oppdaterte gruppeunntaket, forteller Bye.

Telenors adresselister kan bli lagt fram i dag, og så må man sjekke om det er adresser der som også er med i noen av de 46 støtteberettigede prosjektene, som man til nå har jobbet med basert på de støtteberettigede adressene i Nkoms dekningskart.

– Det blir en liten øvelse for å se hvor vi kan gå videre med en gang, og hvor det eventuelt kan skrelles bort noen adresser fra de støttede prosjektene uten at prosjektene må stanses. Det blir veldig interessant å se hva slags kommersielle planer Telenor har i vårt område, sier Bye.

Trøndelag fylkeskommunene hadde i utgangspunktet håpet å få sendt ut anbudskonkurransen på fredag, men Bye sier at de neppe rekker det. Noe av det som kompliserer, er økte priser.

Kan måtte tilleggsbevilge

Bye forteller at bredbåndsprosjektene allerede i sommer lå tett opp mot de økonomiske rammene ut i fra de kostnadsanslagene som var gjort da, men at fylkeskommunen har fått indikasjoner på at kostnadene har økt mye etter sommeren. Det er kommet meldinger om at kalkyler har sprukket kraftig bare de siste ukene, fordi gravekostnadene har skutt i været.

– Vi løser det ved å lyse ut prosjektene uten ramme, men med et forbehold om at kommunene klarer å betale sin andel, sier Bye.

Han forteller at kommunene i Trøndelag allerede har fått signaler om at de må regne med økte kostnader, og at noen av kommunene allerede har satt i gang prosesser for å tilleggsbevilge penger for å dekke inn dette.

Økte kostnader vil også øke den statlige og fylkeskommunale prosentandelen av prosjektene, men om det viser seg at kostnadene overstiger de tilgjengelige 2021-midlene, vil man kunne dekke det inn ved å begynne å ta av 2022-midlene.

Bye regner med at anbudskonkurransene for de 46 gjenstående bredbåndsprosjektene sendes ut seinest første halvdel av januar, og at man vil ha tildelt oppdragene i løpet av februar.

Og i mellomtiden strømmer det inn med nye søknader om støtte til bredbåndsprosjekter rundt om i Trøndelag-kommunene.

– Ja, det er fortsatt stor interesse for Nkom-midler her. Det er mange kommuner med områder hvor det mangler skikkelig bredbåndsdekning, forteller Bye.

To hastighetsgrenser

Fredag 16. desember går høringsfristen ut for Nkoms kartlegging av eksisterende og planlagte bredbåndsnett med hastigheter på henholdsvis 30 og 100 Mbit/s. Den høringen vil legge føringer for bruken av 2023-midlene, og sannsynligvis avgjøre om Nkom bestemmer seg for et todelt gruppeunntak i Norge, altså om kapasitetsgrensene i både den gamle og den nye GBER-forordningen skal gjelde.

For da EU-kommisjonen i fjor sommer vedtok å øke GBER-grensene for hvor raskt bredbånd som kan være tilgjengelig i et område uten at det kommer i veien for statsstøtte til nye bredbåndsprosjekter, så ble ikke de gamle grensene fjernet. Dermed er det slik at man både kan ta utgangspunkt i at det skal bygges ut bredbånd med minst 100 Mbit/s i områder hvor det ikke er raskere bredbånd enn 30 Mbit/s fra før – og at det skal bygges ut bredbånd med minst 300 Mbit/s i områder hvor det ikke er raskere bredbånd enn 100 Mbit/s fra før.

Den laveste grensen er hensiktsmessig å bruke i områder hvor det er mest aktuelt å bygge ut trådløst bredbånd, og Bye sier han derfor tror Nkom kommer til å lande på at begge grensene vil gjelde parallelt i Norge.

Men ettersom dette ennå ikke er avklart, så har Trøndelag fylkeskommune holdt tilbake 20 millioner kroner av 2022-midlene. Slik at de i noen områder kan bygge ut etter de gamle GBER-grensene hvis den ikke er todelt når det skal bygges ut bredbånd med 2023-midlene.

Bredbåndsmidlene for 2023 er bevilget av Stortinget, men ennå ikke fordelt til fylkene.

Det skjer når kommunaldepartementet sender ut tildelingsbrevet for 2023 som gir Nkom fullmakt til å disponere bredbåndsmidlene som ble bevilget i statsbudsjettet. De siste årene har det kommet de første dagene av januar, men Bye håper 2023-brevet kommer allerede i desember.