bredbåndsbygging
NHO vil ha nytt bredbåndsmål: Gigabit til alle innen 2030
Mener ambisjonene må løftes for å sikre konkurranseevnen til norske bedrifter.
– Alle er enige om at tilgang til internett med høy hastighet er viktig for bosetting, velferd og verdiskaping. Men hva er egentlig høy nok hastighet i morgen? Holder regjeringens mål om 100 megabit pr sekund til alle? Nei. Ambisjonsnivået må opp, sier Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO.
Hun var til stede da Nkom la fram dekningstallene for 100 Mbit/s-bredbånd i forrige uke, og mener det er på tide at regjeringen setter seg et nytt bredbåndsmål som kan erstatte 100 megabit-målet som etter planen skal være nådd ved utgangen av 2025.
– Vi må sette mål om gigabit-dekning slik EU og Storbritannia gjør. Hvis vi ser mot 2030, bør tilnærmet alle husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer ha tilgang til bredbånd med hastighet på minimum en gigabit per sekund, sier Hauglie i en melding NHO har sendt ut.
Hun tar fram den såkalte bredbåndsmilliarden som virkemiddel for å nå dette målet.
– Bredbåndsstøtten på statsbudsjettet bør økes til en milliard kroner per år frem til 2030, sier hun.
Mer fra stat og fylke
Hauglie mener stat og fylker må ta en mer aktiv rolle for å få bygget bredbånd i de områdene som gjenstår nå som de fleste områdene der utbyggingen er kommersielt lønnsom, er ferdig utbygd.
Hittil har private aktører – til tross for statlig bredbåndsstøtte i hundremillionersklassen hvert år – stått for storparten av kostnadene ved å bygge ut bredbånd. Tommelfingerregelen har vært at for hver krone med statsstøtte har markedet brukt fire kroner.
NHO skriver at i 2022 – da bredbåndsstøtten var på drøyt 300 millioner kroner – investerte private aktører 14 milliarder i bredbåndsbygging. Men disse 14 milliardene omfatter alle teleinvesteringer i Norge – også i mobilnettet, der utrullingen av 5G har vært en storsatsing for alle de tre store mobiloperatørene.
NHO mener likevel det er et spørsmål om hvem som skal bære kostnaden ved å investere i bredbåndsutbygging framover, når det i hovedsak er kommersielt ulønnsomme områder som gjenstår å bygge ut.
NHO mener Nkom og fylkeskommunene må samarbeide for å få i gang utbyggingsprosjekter i de fylkene der man har kommet kortest med bredbåndsutbyggingen.
– Norge sakker akterut
Hauglie mener norsk næringsliv risikerer å komme på etterskudd dersom ikke Norge får mer og raskere bredbånd så fort som mulig.
– Dette er viktig norske for bedrifters konkurranseevne. Konkurrentlandene puster oss i nakken og satser mer. Målinger som f.eks. Abelias Omstillingsbarometer viser at Norge sakker akterut på digitalisering. For at Norge fortsatt skal ligge verdenstoppen på digitalisering og kunne ta ut potensialet av kunstig intelligens og andre digitale verktøy, må Norge gjøre mer raskere, sier NHO-direktøren.
Hun peker på at tidligere beregninger antyder at utbygd gigabit-bredbånd kan gi 75 milliarder kroner mer i verdiskapning i den norske fastlandsøkonomien, og slår fast at «det bare er å sette opp farta».