Nito vil ha behovsprøving av kommune-bidraget i bredbåndsprosjekter

Fagorganisasjonen Nito mener det er urimelig å forvente at alle kommuner i distriktene skal klare å sette av nok penger til å dekke sin andel av bredbåndsprosjekter, og foreslår nå at myndighetene i samarbeid med KS innfører behovsprøving av de 25 prosentene av finansieringen som det er forventet at kommunen skal bidra med når det bygges ut bredbånd i kommunen.

– Flere av kommunene som gjenstår å bygge ut, er mindre kommuner med liten befolkning, og kanskje dårlig økonomi – noen av de kanskje også på Robek-listen, påpeker Harald Stavn,som er konserntillitsvalgt for Nito i Telenor, i en melding organisasjonen har sendt ut.

Stavn sier han frykter at treg bredbåndsutbygging i distriktene kan påvirke bosettingen i Norge, fordi yngre mennesker ikke vil bosette seg der de ikke har tilgang til bredbånd.

Tjeldsund må utsette

Robek-listen er en liste over kommuner som er satt under statlig budsjettkontroll fordi kommunens budsjett ikke har oppfylt kommunelovens krav.

En kommune som trolig må utsette bredbåndsutbygging på grunn av dårlig økonomi, er Tjeldsund kommune i Troms. Kommunen havnet i Robek-registeret første februar i år, og nå på onsdag – 22. februar – kommer kommunestyret sannsynligvis til å følge kommunedirektørens innstilling og vedta å stanse to bredbåndsprosjekter i kommunen.

Det betyr at 30-40 husstander og 2-3 bedrifter i bygdene Myklebostad, Kjerstad og Tjeldnes ikke får fiberbredbånd i 2023.

Prosjektene har fått innvilget støtte fra potten Troms og Finnmark fikk av årets statlige bredbåndsmidler, men krever i tillegg nesten 1,8 millioner kroner fra Tjeldsund kommune.

Ordfører Helene Berg Nilsen (AP) sier til Inside Telecom at hun regner med at kommunepolitikerne kommer til å si nei, fordi Statsforvalteren etter alt å dømme kommer til å sette foten ned dersom Robek-kommunen velger å belaste driftsbudsjettet med utgiftene til de to fiberprosjektene.

Det betyr at prosjektene kommer til å bli utsatt i minst ett år. Dersom Tjeldsund klarer å få budsjettet sitt i balanse innen fristen 30. juni, kan kommunen bli tatt ut av Robek-lista allerede i år, men da må kommunen søke om bredbåndsmidler på nytt, og konkurrere med andre prosjekter om 2024-midler.

Berg Nilsen sier hun mener finansieringen av bredbåndsutbygging nå burde være et statlig ansvar, slik at ikke kommunenes økonomi skal avgjøre hvor det bygges ut så viktig infrastruktur som det bredbånd er.

– Interessant forslag

Spesialrådgiver Anne Mette Dørum i KS synes utspillet fra Nito er interessant, men sier hun ikke har hørt om det før Inside Telecom tar kontakt, og at hun vet for lite om hva forslaget innebærer til å kunne ta stilling til det.

– KS har ikke noe hjemmelsgrunnlag for å kunne foreta en slik behovsprøving, og vi vil måtte støtte oss veldig på kommunene og fylkeskommunene for å få den kunnskapen som trengs for å gjøre en slik behovsprøving, sier hun.

Dørum sier at det viktigste tiltaket for KS er en generell øking av det statlige bredbåndstilskuddet.

– Det er det som er bunnplanken, sier hun.

Dørum fortalte under en bredbåndskonferanse i Tromsø tidligere i februar, at det haster med å øke bredbåndstilskuddene til den årlige milliarden også Nito nå krever at regjeringen øker bredbåndstilskuddene med framover.

– Trengs minst 4000 nye basestasjoner

Harald Stavn sier i meldingen Nito har sendt ut at Nito-tillitsvalgte i Telenor har beregnet at det vil være behov for minst 4000 nye basestasjoner for å kunne gi stabilt 100 Mbit/s-bredbånd.

Det er i tråd med det Telenors moderniseringsdirektør Arne Quist Christensen har sagt i et intervju med Telecom Revy i januar. Da fortalte han at Telenors vurdering er at det vil være behov for å øke tallet på basestasjoner med 50 prosent for å gi alle 100 Mbit/s-bredbånd. Dersom alle skal få 300 Mbit/s vil det måtte bygges et betydelig antall flere enn det. Telenor har i dag rundt 8400 basestasjoner i sitt nett.

– Med dagens tilskuddsnivå på 300-400 millioner kroner årlig, vil det ta mer enn 20 år før regjeringens mål om høyhastighetsbredbånd til alle nås, sier Harald Stavn, og peker på kostnadsanalysen Analysys Mason har utarbeidet for kommunal- og distriktsdepartementet. Der er det estimert at prisen for full fiberutbygging vil kreve bredbåndstilskudd på 9,8 milliarder kroner.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Nito er en av eierne av Teknisk Ukeblad Media, som eier Inside Telecom.