Ny kostnadsanalyse: Prisen på nesten full bredbåndsdekning faller kraftig

I den siste versjonen av analysen Analysys Mason har laget for Kommunal- og distriktsdepartementet over hvor mye det vil koste å bygge ut full bredbåndsdekning, er prisen for 100 prosent dekning med gigabit-bredbånd estimert til 14,7 milliarder kroner, noe som vil kreve 9,8 milliarder kroner i bredbåndsstøtte fra staten.

I den forrige kostnadsanalysen, fra 2021, var prisen for dette satt til mellom 16,6 og 19,3 milliarder kroner, mens det beregnede støttebehovet var på mellom 10 og 12,7 milliarder.

Prisen for å bygge ut gigabitbredbånd til 95 prosent av norske husstander og virksomheter, er beregnet til 2,2 milliarder kroner. Støttebehovet ved denne utbyggingen er beregnet til 376 millioner kroner.

Begge tallene er betydelig lavere enn i forrige analyse. Utbyggingskostnaden var beregnet til mellom 4,5 og 5 milliarder kroner, mens støttebehovet for et år siden var beregnet til mellom mellom 1,1 og 1,6 milliarder kroner.

Nærmer oss 95 prosent

Grunnen til den kraftige reduksjonen for 95 prosentsalternativet, er at vi begynner å nærme oss 95 prosent bredbåndsdekning i Norge, forteller Harald Wium Lie i Analysys Mason.

Da Nkom la fram dekningstallene for bredbånd i fjor høst, var dekningsprosenten for kablet bredbånd kommet opp i 92,7.

– Kostnadsreduksjonene vi ser sammenlignet med fjorårets analyse, skyldes i hovedsak at den stadige utbyggingen gjør den gjenstående utbyggingen billigere. Den kommersielle utbyggingen har økt mange år på rad, og det offentlige bruker mer på utbygging nå enn før, sier Wium Lie.

Gigabitutbyggingen tar i analysen utgangspunkt i at bredbåndet bygges ut med fiber. Analysys Mason har imidlertid også - som tidligere - regnet på utbygging av trådløst bredbånd med hastighet på 100Mbit/s.

Der er full dekning beregnet å koste knappe 2,2 milliarder kroner, med et støttebehov på drøyt 1,5 milliarder kroner. 95 prosents dekning har fått en beregnet prislapp på 205 millioner kroner, med et beregnet støttebehov på 36 millioner.

I den siste kostnadsanalysen er alle kostnader justert opp med 6,9 prosent for å justere for inflasjon, men Wium Lie innrømmer at det for tiden er en krevende øvelse å beregne hva inflasjonen vil bli framover.

Må kombinere teknologier

I 95-prosentsberegningene er det ikke tatt stilling til hva slags bredbånd de siste fem prosentene skal få, forteller Wium Lie.

Kostnadsanalysen viser imidlertid at prisen per bygning for både fiberbasert og trådløst bredbånd stiger så kraftig for de siste prosentene, at Wium Lie tror målet om full bredbåndsdekning bare kan nås ved å kombinere både fiber, trådløst bredbånd og satellitt.

– Når vi passerer 98,5 prosent dekningsgrad så er utbyggingskostnaden for fiber 200.000 kroner per husstand, og det gjør at jeg tror det kan bli for dyrt å bygge ut fiber til de to siste prosentene. For den siste halvprosenten kan det bli for dyrt også med fast trådløst bredbånd, ettersom utbyggingskostnaden stiger fra rundt 40.000 kroner til mer enn 100.000 mellom 99,5 og 100 pr osent dekning. Så for de siste, dyreste tilkoblingene vil satellitt kunne være et alternativ. Satellitt har en mye større driftskostnad per bit, men når etableringskostnaden for bredbåndet blir høy nok, er man kanskje villig til å akseptere en større driftskostnad, sier Wium Lie.

– Er det noe som har overrasket under arbeidet med den siste oppdateringen av kostnadsanalysen?

–Det har ikke vært noen overraskelser i år, men sett over tid er det ingen tvil om at vi har undervurderte nivået på den kommersielle bredbåndsdekningen. Operatørene har funnet fram til måter å betjene grisgrendte strøk som vi ikke så for oss for noen år tilbake.

– Er det teknologien eller viljen til å bygge ut som har vært vanskelig å forutse?

– Jeg tror kundeverdien har vist seg å være høyere for utbyggerne enn vi trodde. I tillegg er kommunene flinkere til å legge til rette for utybygging, og vi har sett mye kreativitet i innsatsen for å få fiberbredbånd til grisgrendte strøk, som bygdefiberprosjekter og dugnader, sier Wium Lie.