Nye regiontall fra Nkom: Det er flere som ikke vil ha bredbånd enn som ikke kan få

Nkom har sluppet de regionale tallene for bredbåndsdekningen i Norge, med dekningstall for fylkene ved utgangen av juni i år. Tallene viser at Oslo nå er blitt det første fylket med 100 prosent bredbåndsdekning - hvis man regner inn fast trådløst bredbånd, uten å ta hensyn til hvor mange megabit per sekund som kan leveres over FTB.

Også Rogaland har nådd 100 prosent bredbåndsdekning om man regner med alle teknologier, og ikke stiller noen krav til kapasitet.

Bortsett fra Viken, Nordland og Innlandet har alle fylkene i Norge mer enn 99 prosent bredbåndsdekning når vi regner inn fast trådløst bredbånd. Men det trådløse bredbåndet har da ofte langt dårligere kapasitet enn det kablede.

Holder vi oss til kablet bredbånd, er det ingen fylker som har under 85 prosent bredbåndsdekning. Nordland og Innlandet er lavest, med henholdsvis 85,8 og 85,9 prosent. De er også de eneste to fylkene med mindre enn 90 prosent dekning.

385.000 har valgt bort fiber

Ser vi på fiberdekningen for seg, er det nå fire fylker som har rundet 90 prosent dekning. Møre og Romsdal topper med en fiberdekning på 91,8 prosent. Deretter følger Agder (91,0), Troms og Finnmark (90,2) og Rogaland. Rogaland har riktignok bare 89,9 prosent fiberdekning i Nkom-statistikken, men ettersom tallene er snart fire måneder gamle, er det all grunn til å tro at fiberdekningen har rundet 90 prosent også her.

På landsbasis er det mer enn 66 prosent av husstandene som er fysisk knyttet til et fibernett, mens 82 prosent har tilgang til fibernett. På landsbasis er det altså om lag 385.000 husstander som har tilgang til et fibernett, som likevel ikke har koblet seg på dette nettet. Om lag 330.000 av disse husstandene er i tettbygde områder, mens om lag 55 000 er i spredtbygde områder.

Tallet på husstander som har valgt å ikke knytte seg opp mot et tilgjengelig fibernett er langt høyere enn antall husstander som faktisk ikke har tilgang til høyhastighets bredbånd. Ved utgangen av første halvår i år var det omlag 163.500 husstander i Norge som ikke hadde tilgang til bredbånd med en nedstrøms hastighet på minst 100 Mbit/s. Drøyt 120.000 av disse husstandene ligger i spredtbygde strøk og drøyt 40.000 av dem i tettbygde.

I utkant-Norge er det med andre ord fremdeles mange flere som ikke kan få bredbånd enn som ikke bryr seg med å skaffe seg det. Nkom vil det neste året se nærmere på årsaken til at husstander med tilgang til bredbånd, ikke kobler seg opp.

Tabellen under viser omtrent hvor mange husstander uten tilgang på bredbånd med minst 100 Mbit/s det er i hvert fylke i første halvår i år sammenlignet med året før. Det er store forskjeller på hvor fort fylkene nærmer seg full bredbåndsdekning. I Rogaland fikk mer enn halvparten av husstandene som manglet høyhastighets bredbånd, tilgang på dette i løpet av det siste året. I Nordland og Trøndelag var det mindre enn hver femte husstand som fikk det.

Grunnen til at det ser ut som om færre hadde raskt bredbånd i Oslo i 2022 enn i 2021, er at modellene for beregning av FTB-dekning er blitt endret. Endringene slår ut på tallene i alle fylker, men siden Oslo har så høy bredbåndsdekning fra før, blir utslaget ekstra synlig der.

Knapt noe rask FTB i Agder

Rogaland er best på fast trådløst bredbånd, med 97,1 prosent dekning. Men skal du ha mer enn 100 Mbit/s, bør du til Oslo, som har desidert mest av dette, med 74,4 prosent dekning. Trøndelag følger nærmest med 38,7 prosent dekning, og deretter kommer Vestland og Viken.

I Agder er raskt fast trådløst bredbånd nærmest fraværende. 100 Mbit/s-dekningen på 0,9 prosent er godt under selv snittdekningen for spredtbygde strøk på 2,7 prosent. Også Vestfold og Telemark ligger under spredtbygd-snittet, mens Nordland ligger helt likt med det, og Møre og Romsdal ligger rett over.

Det er fremdeles noen tydelige forskjeller på by og land når det kommer til bredbåndsdekning. De største forskjellene handler om tilgang på høye hastigheter og muligheten til å velge mellom tilbydere. I tettbygde områder har nesten halvparten av husstandene - 45,5 prosent - tilgang til to eller flere tilbydere. I spredtbygde strøk er det bare 4,3 prosent av husstandene som har mulighet til å velge bredbåndsleverandør.

Ikke overraskende er det i Oslo valgmuligheten er størst - 73,7 prosent av husstandene har tilgang på flere enn en leverandør av fast eller trådløst bredbånd med kapasitet på minst 100 Mbit/s. Mer overraskende er det kanskje at Troms og Finnmark er på andreplass. Her kan 53,1 prosent av husstandene velge blant flere tilbydere. 16,8 prosent av dem har til og med tre eller flere å velge blant.

Nkom-tallene viser at 5G-teknologien er blitt rullet ut i høyt tempo det siste året. I Innlandet har for eksempel 5G-dekningen steget fra 3,4 prosent i fjor sommer til 93,7 prosent ved utgangen av juni i år. I Oslo er 5G-dekningen nå 100 prosent. Nordland er fylket der utrullingen har kommet kortest, med en dekningsprosent på 29,2.

Tilsynelatende 5G-ran i nord

I Finnmark kan det se ut som om 5G-dekningen har falt fra 60 til 41 prosent det siste året. Nkom opplyser at det er de innleverte tallene fra én av mobiloperatørene som er årsaken til dette.

Nkom kunne i går ikke si om operatøren, som de ikke vil si hvem er, har levert feil tall, eller om «5G-ranet» for eksempel skyldes endringer i beregningsmodeller eller lignende.

Roger Markussen i Nkoms avdeling for marked og tjenester sier til Inside Telecom at eventuelle feilrapporterte tall vil bli lagt inn i løpet av de neste ukene, slik at fylkestallene som ble lagt fram torsdag kan oppdateres i med de riktige tallene i november.