Tung står på bredbåndsmålet. Telenor tror mobile løsninger må til for å nå det

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung står på regjeringens bredbåndsmål, og da Inside Telecom snakket med henne etter Sintefs Digital Fremtid-konferanse tirsdag, ville hun ikke love økte bredbåndsmidler før hun har sett dekningstallene som Nkom legger fram i dag.

– Målet er at alle husstander skal ha tilgang til bredbånd med nedlastingskapasitet på 100 Mbit/s innen 2025. Og det ligger vi ganske godt i rute for å få til.

– Gjør vi det? Det er ikke mye mer enn ett år igjen?

– Det er ett år igjen, men vi kryper stadig vekk oppover, og målet mitt er at vi skal klare å nå det målet.

– Men gjør vi det med det nivået som er på bredbåndsmidlene nå?

– Nå skal vi se hvordan bredbåndstallene som legges fram torsdag, ser ut. Så får vi ta det derfra, sa Oldernes Tung.

Usikker på kravene

Også Telenor er spent på dekningstallene. Moderniseringsdirektør Arne Quist Christensen mener at hva Nkom sier om hvilke krav de kommer til å stille til mobile bredbåndsløsninger, blir viktig for hvor raskt myndighetenes bredbåndsmål kan nås.

– Det er en del kommuner som ønsker å benytte mobile løsninger for å sikre bredbåndsdekning til krevende adresser, men hittil er det ikke noen prosjekter med mobilt bredbånd blant de prosjektene som skal finansieres med bredbåndsmidlene for 2023. Og brorparten av disse prosjektene er allerede lyst ut, påpeker Quist Christensen overfor Inside Telecom.

Han sier at Telenor i dag ikke tør å levere tilbud med mobilteknologi fordi selskapet mener det er så stor usikkerhet rundt hvordan Nkom vil følge opp kravene til kapasiteten bredbåndet må ha.

Eftas unntaksbestemmelser for statsstøtte – den såkalte GBER-forordningen – innebærer at statsstøttede bredbåndsprosjekter i områder med lavere bredbåndskapasitet enn 100 Mbit/s, må bygges ut med bredbånd på minst 300 Mbit/s.

– Med 300 megabit per sekund pusher vi grensene for hva mobile bredbåndsløsninger kan levere i dag. Da blir det veldig viktig hvordan Nkom kommer til å praktisere kapasitetskravene, og hvilke krav som stilles til dokumentasjonen av hvordan kravene oppfylles, sier Quist Christensen.

Har bedt Nkom avklare

Selv om GBER-forordningen er klar på at statsstøttet bredbånd både må mer enn doble dagens kapasitet og gi bredbånd med minst 300 Mbit/s, så mener Telenor-direktøren at den er rundere når det kommer til hvordan kapasitetskravene skal måles i praksis.

Han mener det er stor forskjell på om man krever at det må sikres full kapasitet til alle potensielle brukere til enhver tid, eller om man kan godta at de som faktisk bruker nettet i all hovedsak har full kapasitet når de bruker det.

– Telenor har bedt Nkom klargjøre hvordan de vil praktisere kravene til bredbånd som bygges ut med Nkom-midler, slik at vi vet hvordan kravene skal tolkes og dokumenteres. Vi må vite om vi blir nødt til å betale tilbake støtten dersom en mobil bredbåndsløsning i en periode går under 300 Mbit/s, sier Quist Christensen.