bredbåndsfylket
Bredbåndsfylket utvider Lorawan-nettet i Tromsø med ni nye basestasjoner
Kommunen skal overvåke vannledningsnettet med IoT-sensorer, og Bredbåndsfylket ber dem komme med enda flere prosjekter.
Bredbåndsfylkets fire Lorawan-basestasjoner i Tromsø dekker i dag østsiden av Tromsøya og Tromsdalen. Når de i løpet av året har satt opp ni nye basestasjoner vil de kunne levere overlappende dekning i hele det mest tettbefolkede området i Tromsø kommune: østsiden av Kvaløya, Tromsøya og Tromsdalen.
Tromsø kommune skal i første omgang bruke Lorawan-nettet til å overvåke trykket i vannledningsnettet sitt ved hjelp av IoT-sensorer, men markeds- og leveranseansvarlig Daniel Aspvik i Bredbåndsfylket mener nettet åpner for mange muligheter, og håper flere kommuner i Troms vil melde seg på, slik at nettet kan bygges ut videre.
Ett prosjekt og mange ideer
– Dette testprosjektet er jo en slags misjonsreise. I Australia brukes Lorawan-sensorer til å styre gatelys, Andre steder brukes sensorer til å styre en modell med dynamisk prisising av parkeringsplasser - slik at prisen går opp når det er høy trafikk, og ned når trafikken er lav. Og så brukes det selvsagt til smartstyring av bygg. Lorawan åpner for mye spennende som det kanskje ikke fins konkrete planer for ennå, sier Aspvik.
I Tromsø håper imidlertid Bredbåndsfylket det vil komme flere konkrete prosjekter når Lorawan-nettet er på plass, og man har invitert kommunen og kommunale selskaper som Tromsø havn og avfallsselskapet om å utvikle slike prosjekter.
– Varsling om fulle søppelkonteinere, måling av strøm og vannforbruket til båter som ligger til havn, sporing av rein eller sau, foreslår Aspvik når vi ber han komme med eksempler på hva slags prosjekter det vil kunne være.
Prosjektet vann- og avløpsetaten i Tromsø allerede er i gang med, handler om å måle trykket i ledningsnettet for å minske vanntapet fra vannrørene i bykommunen.
Fire milliarder liter vann forsvinner ut av nettet hvert år som følge av flere titusen små lekkasjer. Med en gravepris på 50.000 kroner per løpemeter vil det koste mer enn 100.000 kroner å tette hver slik lekkasje. Prisen gjør det til et umulig prosjekt. I stedet vil kommunen overvåke trykket overalt i ledningsnettet - med sensorer plassert blant annet i alle vannmålere. Da vil man kunne regulere trykket i ledningsnettet etter hvor stort vannforbruket er, og det mener kommunen vil kunne halvere vanntapet fra alle lekkasjene.
Viktig med planlegging
Aspvik sier til Inside Telecom at Bredbåndsfylket vil være klare til å sette opp de ni nye basestasjonene i løpet av sommeren.
Det er de samme prinsippene som gjelder for plasseringen av Lorawan-basestasjoner som for andre telekom-basestasjoner, forteller han.
– Det er fem til 15 kilometer dekningsradius per stasjon, så det gjelder å komme seg opp i høyden, og det er viktig med dekningsplanlegging. Men der er ikke vanskelig å finne gode lokasjoner for basestasjonene. Vi har jo fiber i hele området der de skal opp, påpeker Aspvik.
Han håper Tromsø-nettet kan bli starten på noe mye større. Dersom flere kommuner i Troms vil bruke Lorawan, ser han for seg at de kommunale nettene i Troms knyttes sammen. Og derfra er det ikke noe i veien for å knytte sammen fylkesnett til et nasjonalt Lorawan-nett, og kanskje til og med få et nordisk nett.