95 prosent dekning er ikke nok: AP og SP stoppet forslag om gigabit-bredbånd

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti (SV) stemte sammen med Fremskrittspartiet ned forslaget fra Venstre om å be regjeringen legge fram en plan for hvordan Norge skal få full dekning med gigabit-bredbånd innen 2025, da det var oppe til behandling i Stortinget torsdag.

De to regjeringspartiene og SV begrunnet blant annet sin stemmegiving med at forslaget om 95 prosent dekning vil åpne for at mange tusen husstander og innbyggere ikke får det nødvendige tilbudet som resten av befolkningen har, eller kommer til å få.

– En eventuell todeling av befolkningen, der fem prosent blir stående utenfor, er ikke akseptabel, skriver partiene i komiteens kommentarer til forslaget som var satt fram av Venstre-representantene Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby og André Skjelstad.

Kommunalministeren: – Utbygging til alle

Da forslaget kom opp til behandling i Stortinget torsdag, gjentok kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik argumentasjonen fra partifellene i transportkomiteen:

– Målet må være utbygging til alle, ikke bare 95-96 prosent. Hvis man definerer at det er greit nok med 95 prosent dekning, så er det altså over 100.000 husstander som utelates fra det målet. Derfor har vi sagt tydelig i Hurdalsplattformen at vi skal ha en utbygging av høyhastighets bredbånd som treffer alle i bygd og by, sa Gjelsvik.

I Hurdalsplattformen - som er regjeringens tiltredelseserklæring - står det at regjeringen «vil gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025». Det står imidlertid ikke noe konkret tall på hvilken hastighet det skal være på bredbåndsforbindelsen.

Gjelsvik sa i Stortinget at regjeringen er i gang med å forsere prioriteringa av bredbåndsutbyggingen, og jobber med konkrete vurderinger rundt hvilke løsninger man skal velge og hva som skal være målet for hastigheten på bredbåndet framover. Kommunalministeren sa at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når dette arbeidet er ferdig.

Venstres Alfred Jens Bjørlo måtte spørre ministeren to ganger før han fikk svar på om regjeringen hadde noen prislapp på hvor mye den bredbåndssatsingen som går lenger enn 95 prosent vil koste å bygge ut.

Gjelsvik sa at det ikke er nytt at det trengs et stort bidrag fra statens side for å få bygd ut bredbånd der de kommersielle ikke bygger ut, og at regjeringen også vil se på hva et økt kapasitetsmål vil innebære for statens bidrag til bredbåndsutbyggingen.

Bjørlo: 100 prosent-mål er å lure folk

Til Inside Telecom sier Bjørlo at det ser ut som om regjeringen er i ferd med å sette et nytt bredbåndsmål, men mener det er vanskelig å få tak i nøyaktig hva det er de vil gjøre. Han er skeptisk til å løfte målprosenten, og redd for at et mål om gigabit-bredbånd til absolutt alle blir vanskelig å oppfylle.

– Å sette et mål om 100 prosent innen 2025 er bare å lure folk. Jeg tror vi snakker om mange milliarder ekstra i kostnader for å nå dette målet, og mye av økningen vil måtte tas av den statlige andelen. Det uroer meg sterkt at regjeringen har ambisjoner som de ikke vet hva vil koste nå som vi går inn i en tid med store utgifter og strammere budsjetter.

Bjørlos antagelser om ekstra milliardkostnader stemmer overens med beregningene konsulentformaet Analysys Mason gjorde i 2020 over hva det vil koste å øke utbyggingen av gigabit-bredbånd i Norge fra 95 til 100 prosent. I rapporten «Kostnadsanalyse 2020 - bredbåndsdekning i ulike varianter» som ble laget på oppdrag av kommunaldepartementet, viser tallene at 100 prosent utbygging av fiberbredbånd med gigabit-hastighet vil koste inntil 25 milliarder kroner, og at rundt 15 milliarder av dette må dekkes inn med statlige bidrag.

Bjørlo mener regjereringen har satt seg et kjempemål som de ikke har nubbekjangs til å nå, og er redd for at det bare bidrar til å skape mistillit mellom regjeringen, bransjen og distriktene.

– Venstres mål er kanskje ikke perfekt, men det er realistisk. Forslaget vårt er dønn konkret, og vi har lagt oss på samme definisjoner for full dekning som KS og andre har gjort, sier han.

– Må komme penger i revidert

Bjørlo mener regjeringen nå spenner forventningene til det ekstreme om økt satsing på digital infrastruktur. Han peker på at det er tre statsbudsjetter igjen til 2025, og at det derfor ikke lenger er snakk om bredbåndsmilliarden, men bredbåndsmilliardene i disse budsjettene om man skal få full bredbåndsutbygging med oppgraderte mål.

– Dersom det ikke blir bevilget penger allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, til en kraftig opptrapping av bredbåndsutbyggingen, tror jeg det nye bredbåndsmålet bare er et eksempel på at det beste blir det godes fiende, sier Bjørlo.

Regjeringen kommer med innstilling til revidert statsbudsjett 12. mai, torsdag i neste uke.

Da Nkom la fram bredbåndsstatistikken i oktober i fjor var andelen husstander i Norge som har tilgang på gigabit-bredbånd, 86,5 prosent. Det betyr at nesten alle husstander som har tilgang til bredbånd på mer enn 100 megabit per sekund (90 prosent i følge Nkom) kan få gigabithastigheter i dag.