Nye tall: 100 prosent gigabit-bredbånd vil koste staten minst 10 milliarder ekstra

Torsdag i forrige uke stemte regjeringspartiene ned et forslag fra Venstre om å be regjeringen legge fram en plan for utrulling av gigabit-bredbånd til alle innen 2025. Begrunnelsen var blant annet at de mente det var uakseptabelt at Venstre i sitt forslag hadde definert «alle» som 95 prosent av husstandene, mens man for de siste fem prosentene så for seg bredbånd med en hastighet på 100 megabit per sekund – slik høyhastighetsbredbånd er definert i det bredbåndsmålet som ble satt av Solberg-regjeringen.

Mandag la kommunal- og distriktsdepartementet fram oppdaterte tall for hva det vil koste å bygge ut gigabitbredbånd til 100 prosent av husstandene. Rapporten, som er utarbeidet av Analysys Mason, sier at det vil koste mellom 16,6 og 19,3 milliarder kroner å bygge ut gigabitbredbåndsfiber til 100 prosent av husstandene i Norge – mot mellom 4,5 og fem milliarder dersom dekningsgraden er 95 prosent.

For staten vil tilskuddet til en slik utbygging stige fra mellom 1,1 og 1,6 milliarder kroner ved 95 prosent dekning, til mellom 10 og 12,7 milliarder kroner ved 100 prosent dekning, viser rapporten.

At prislappene for fiberutbyggingen varierer, skyldes at utbyggingsprisen kan bli lavere dersom man går ut fra at et område der det er lagt fiber fra før bygges ut av den operatøren som allerede har fiber der. Det laveste prisestimatet i rapporten tar utgangspunkt i at det skjer i alle slike områder, mens det øverste estimatet tar utgangspunkt i at områdene bygges ut av andre aktører.

– Gigabit-samfunnet er ikke et tall

Kostnadsanslagene Analysys Mason har laget for utbygging av gigabit-fiber, legger seg mellom andre lignende kostnadsoverslag som er blitt utarbeidet det siste året.

Telenor har beregnet kostnaden med å bygge ut gigabit-fiber til alle norske husstander til mellom 23 og 24 milliarder kroner, og at behovet for statlige tilskudd ved en slik utbygging vil være om lag 14 milliarder kroner, forteller Telenors moderniseringsdirektør, Arne Quist Christensen til Inside Telecom.

Lyse, NTE og Eidsiva har også laget beregninger for 100 prosent bredbåndsutbygging. De har estimert en prislapp på 14,5 milliarder kroner for gigabitbredbånd til alle, og et tilskuddsbehov på drøyt ni milliarder. De har også beregnet verdien av den private dugnadsinnsatsen som ofte legges ned for å få bredbåndsprosjekter i havn rundt om i distriktene til mellom 800 millioner og 1,2 milliarder kroner.

Prosjektdirektør Tore Kristoffersen i Lyse advarer imidlertid om å binde oppfyllelsen av gigabitsamfunnet til ett bestemt hastighetstall.

– Analysys Mason-rapporten tar utgangspunkt i hastigheter på 100 megabit og en gigabit per sekund, men det er lang avstand mellom 100 og 1000 megabit per sekund. Det de fleste kundene våre etterspør, og som vil gi en opplevelse av gigabit-samfunnet for dem, er hastigheter på mellom 250 og 500 megabit per sekund.

– Det er viktig å lage reguleringer og målbilder som er fundamentert i reelle behov, og ikke lage båser som gjør gigabitsamfunnet til et matematisk regnestykke. For meg er gigabitsamfunnet et samfunn der alle opplever at de har rikelig med båndbredde, sier Kristoffersen.

Han mener at man heller ikke må gjøre gigabitsamfunnet teknologiavhengig, og at ikke minst den bratte kostnadsveksten man ser for den siste prosenten mot 100 prosent fiberutbygging gjør det viktig at man ikke knytter oppfyllelsen av bredbåndsmålet til fiber alene.

– Vi må ikke gå bort fra prinsippet om teknologinøytralitet. Teknisk er det i dag mulig å gi folk gigabithastigheter med fast trådløst bredbånd over 5G, det handler om å sette opp nok basestasjoner. Altibox vil i første omgang tilby trådløst bredbånd på inntil 500 megabit per sekund. Det er nok til å gi de aller fleste følelsen av å være i gigabitsamfunnet, sier Kristoffersen.

Også Telenor og Telia tilbyr i dag fast trådløst bredbånd med hastighet på 500 Mbit/s.

Gjelsvik: «Alle» betyr 100 prosent

Da regjeringspartiene i forrige uke stemte ned et forslag fra Venstre om å lage en plan for utrulling av gigabitbredbånd, begrunnet de det blant annet med at Venstre-forslaget tok utgangspunkt i 95 prosent dekning, og at det er uakseptabelt at de siste fem prosentene ikke får et like bra tilbud som resten av befolkningen. Også kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik brukte dette argumentet da forslaget ble behandlet i Stortinget sist torsdag.

På spørsmål fra Inside Telecom under Industriforum for 5G sist fredag, stod Gjelsvik fast på at målet for bredbåndsdekningen skal være 100 prosent, men var ikke like klar på at kapasitetsmålet skal være en gigabit.

– Vi sier i Hurdalsplattformen at alle skal ha høyhastighetsbredbånd innen 2025, eller i løpet av 2025. Og alle er 100 prosent, ikke 95. Men hva slags hastighet vi skal sette som mål at alle har innenfor det tidsperspektivet, hvordan vi skal jobbe for å nå det målet, og hva slags bevilgninger som trengs for å nå det, det er det vi ser på nå, sa kommunalministeren.

Det begynner imidlertid å bli kort tid til å oppfylle bredbåndsmålet i løpet av 2025, uansett hva målet er. Camilla Broch Pedersen, seksjonssjef for nett og tjenester hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), sier til Inside Telecom at fylkeskommunene har gitt tilbakemelding om at det tar rundt tre år fra kommunaldepartementet fordeler utbyggingsmidlene til bredbåndsprosjektene er ferdigbygd, hvis ting går på skinner.

Hun forteller at dette kom fram da Nkom i midten av mars samlet fylkeskommunene og de største bredbåndsutbyggerne til et seminar om bruken av bredbåndsmidlene.

Dersom det stemmer, må det bevilges penger til all utbyggingen som gjenstår for å oppfylle bredbåndsmålet, allerede i høstens statsbudsjett – hvis prosjektene skal være fullførte i løpet av 2025.