bredbåndsmålet

Telenor-topp mener målet om 100 Mbit/s-bredbånd til alle ikke vil nås innen 2025

– Jeg kan ikke se at det er mulig med dagens nivå på tilskudd fra staten, sier Telenors moderniseringsdirektør, Arne Quist Christensen.

Telenors moderniseringsdirektør Arne Quist Christensen tviler sterkt på at Norge rekker å oppfylle bredbåndsmålet i løpet av de to kommende årene.
Telenors moderniseringsdirektør Arne Quist Christensen tviler sterkt på at Norge rekker å oppfylle bredbåndsmålet i løpet av de to kommende årene.

Det var under et foredrag på Telecom World-konferansen i Frankfurt i forrige uke, at Quist Christensen la fram sin tvil om at Norge vil rekke å oppfylle det nåværende bredbåndsmålet om 100 megabit per sekund til alle innen 2025.

I foredraget tok Quist Christensen blant annet for seg utfordringene rundt et bredbåndsprosjekt i Trysil, der restriksjoner som følge av nærhet til et naturreservat gjorde at man måtte vurdere en rekke alternative løsninger med fiber og trådløst bredbånd.

– Lengst ute i distriktene varierer det hva som er mest kostnadseffektiv løsning. Noen ganger er det FTB – noen gang er det fiber. Selv om mange vil få høyhastighets bredbånd ved hjelp av 5G og 4G pluss uten at det er behov for tilskudd, vil kombinasjonen fiber/FTB til absolutt alle av de 163.000 husstandene som gjenstår, etter Telenors beregninger koste om lag 10 milliarder kroner med 5 milliarder i offentlig tilskudd for de to neste årene, sa Quist Christensen, og konkluderte:

– Jeg kan ikke se at at det er mulig å få 100 Mbit/s-dekning for alle i 2025 med dagens nivå på tilskudd fra staten.

– Uklart hva som kreves for tilskudd

Quist Christensen sier at regelverket i Norge ikke er endelig på plass etter EU-kommisjonens oppdatering av GBER (gruppeunntaket for statstilskudd godkjent av ESA), og at det derfor er uklart både hva som gjør en adresse berettiget til tilskudd og hva som kreves levert.

– Dersom Norge velger velger varianten med 100 Mbit/s som innslagspunkt for å være berettiget til tilskudd, og et krav om at det skal leveres minimum 300 Mbit/s nedstrøms, vil det bli svært krevende å garantere dette til samtlige adresser i et tilskuddsområde med fast trådløst bredbånd (FBT).

I praksis mener vi at dette betyr at det velges fiber og at FTB faller ut som alternativ. Her håper vi på en mer fleksible rammebetingelser, sa Arne Quist Christensen og poengterte at bare fiber kan gi gigabittilbud til alle.

Pengene må komme i 2023 og 2024

– Dersom man velger en ordning for tilskudd som i praksis betyr at det er fiber som er eneste realistiske mulighet vokser tilskuddsbehovet til 10-12 milliarder kroner, sa Christensen.

Han viste i foredraget sitt at det i snitt tar to år fra budsjettvedtak til ferdig utbygd tilskuddsprosjekt, og at midlene for å nå 2025-målet derfor må komme i 2023 og 2024.

Da forslaget til statsbudsjett for 2023 ble lagt fram i høst var det satt av 412,7 millioner til bredbåndsstøtte.

– Derfor tror vi ikke 100 Mbit/s-målet blir nådd i 2025, sa Christensen.

Telenor-direktøren påpekte at den innkjøpsordningen for funksjonelt bredbånd som ble foreslått i statsbudsjettet, er et viktig supplement på mest krevende adresser, sa Quist Christensen, og trakk fram bredbånd fra lavbanesatellitter som en joker framover.

Powered by Labrador CMS