Venstres alternative statsbudsjett: Vil gi 100 millioner mer til bredbånd

Tirsdag formiddag legger Venstre fram sitt alternative forslag til statsbudsjett. Der foreslår de blant annet å øke tilskuddet til bredbåndsutbygging med 100 millioner kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag – til 512,7 millioner.

– Det er ikke godt nok, vi skulle strengt tatt ha hatt en milliard kroner, men det er et spesielt budsjettår i år, med ekstreme behov for å prioritere, sier venstres representant i Stortingets næringskomité, Alfred Bjørlo.

Han mener imidlertid at de ekstra 100 millionene er et tydelig signal om at dersom gigabitsamfunnet skal nås, så må nivået på bredbåndstilskuddene opp.

Provosert av regjeringen

I mai i år stemte regjeringen, sammen med SV og FRP, ned et forslag fra Venstre om å lage en plan for hvordan Norge skal få full dekning med gigabit-bredbånd innen 2025. I Venstres forslag var full dekning definert som 95 prosent, og da Stortinget behandlet forslaget, sa regjeringspartiene at det ikke var akseptabelt at fem prosent av befolkningen skulle bli stående utenfor gigabitsamfunnet.

I lys av det som ble sagt da, synes Bjørlo regjeringens forslag til bredbåndsmidler i statsbudsjettet, er provoserende.

– Gjelsvik stod i Stortinget, og sa at vårt forslag om gigabitsamfunnet ikke var ambisiøst nok. Og så kommer han med et forslag til bredbåndsbevilgninger som ikke en gang er i nærheten av å nå det målet. Da er det jo klart at det regjeringspartiene sa da, var en ren bløff! sier Bjørlo.

Men heller ikke Venstres 512,7 millioner er nok til å holde skjema for oppfylling av bredbåndsmålet – uansett om man legger seg på dagens mål om 100 Mbit/s til alle eller gigabitbredbånd til alle.

Under Telecom Revys Telecom World-konferanse i oktober, sa nemlig Telenors moderniseringsdirektør Arne Quist Christensen at selskapet har beregnet at utbygging av 100 Mbit/s-bredbånd via fiber og FTB (fast trådløst bredbånd) til alle de 163.000 husstandene som ennå ikke har, vil kreve så mye som fem milliarder kroner i offentlige tilskudd de neste to årene, hvis de skal rekke å koble seg på nettet innen utgangen av 2025.

– Vi må forplikte oss

– Betyr dette at alle politikere nå i realiteten har gitt opp å nå bredbåndsmålet innen utgangen av 2025?

– Med tanke på den spesielle tiden vi er inne i nå med behov for store bevilgninger til krisetiltak som strømstøtte og til Ukraina, så må være ærlige om at å nå bredbåndsmålet blir krevende. Men vi fant i alle fall 100 millioner kroner, og når krisen er over, så må det nivået opp ytterligere, sier Bjørlo.

– Så du vil ikke helt slå fast at bredbåndsmålet nå er uoppnåelig?

– Nei. Men vi vil sette oss ned med bransjen, og få en status på hva som er mulig. Vi kan ikke fortsette med å slå hverandre i hodet med prat om hvem som har de høyeste målene. Det blir bare tull! Nå må vi bli enige om hva som faktisk er realistisk å få til, og så må vi forplikte oss til å komme med bevilgninger som gjør det mulig å gjennomføre det.