En time før de måtte avslå søknader fikk Nordland 8,5 nye bredbåndsmillioner

Kommunal- og distriktsdepartementet har bevilget 8,5 millioner kroner ekstra til utbygging av bredbånd i Nordland i 2023. Dette kommer i tillegg til de 41,9 millioner kronene fylket fikk under den ordinære tildelingen av bredbåndsmidler tidligere i år.

Nordland fikk nyheten like før de måtte konstatere at de ikke hadde nok midler til de støtteberettigede prosjektene fylket skulle melde inn til Nkom, forteller fylkesråd for plan og næring i Nordland, Linda Helén Haukland (KrF).

– Det passet helt perfekt. Vi satt og telte kroner, og nyheten fra departementet kom bare en time før vi måtte konkludere med at vi ikke hadde midler til alle søknadene. Bevilgningen gjorde at kabalen gikk opp når gjelder behovet for bredbåndsmidler akkurat nå, sier Haukland.

Til tross for ekstrabevilgningen mener Haukland imidlertid at det vil bli svært vanskelig for Nordland å nå regjeringens mål om full bredbåndsdekning i løpet av 2025. Fylkets nye bredbåndsstrategi strekker seg derfor fram til 2027.

Dokumenterte behovene

Nordland hadde 29. mars et møte med Kommunaldepartementet om bredbåndssituasjonen i Nordland, der utbyggingstakten har falt sammenlignet med andre fylker. Som en følge av dette møtet sendte fylket tidligere i sommer en rekke forslag til departementet om tiltak for å få fart på bredbåndsbyggingen i fylket.

Når Inside Telecom spør statssekretær Gunn Karin Gjul i kommunaldepartementet om det var dette brevet som fikk departementet til å gjøre tilleggsbevilgningen, forteller hun at det var møtet med Nordland i vår som overbeviste departementet om at Nordland hadde behov for ekstraordinære tiltak.

– Det er bare å se på tallene, så ser vi at situasjonen er krevende der. Men i møtet i mars beskrev de situasjonen mer detaljert, og vi fikk enda bedre innsyn i utfordringene deres. De dokumenterte veldig grundig hvorfor det er nødvendig å ta noen slike grep, sier Gjul.

Hun peker på at Nordland nå ligger alene i bunnen på oversikten over bredbåndsdekningen i fylkene. I den offisielle oversikten fra juni 2022 hadde Nordland og Innlandet nesten lik dekning, med henholdsvis 85,8 og 85,9 prosent. Høringen Nkom gjennomførte i vinter for å kartlegge støtteberettigede bygninger, viste imidlertid at Innlandet det siste halvåret har løftet dekningen til 92,2 prosent, mens Nordlands dekningsprosent er på 88,1.

– Vi ser at en del fylker har klart å tette gapet, mens Nordland sliter voldsomt med å dekke fylket med bredbånd. Det er forståelig på grunn av topografien og spredt befolkning, som gjør det enda mer krevende å få på plass bredbåndsdekning der enn i andre fylker, sier Gjul.

Vurderer forslagene

Ekstramidlene til Nordland er hentet fra pengene Stortinget bevilget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for å kompensere for lønns- og prisstigninger. I stedet for å fordele den delen av kompensasjonen som tilfalt bredbåndsfeltet, tynt på alle fylkene, valgte departementet å gi hele potten til Nordland.

I bredbåndsprosjektene som finansieres med de 8,5 millionene i ekstrabevilgningen, stilles det ikke krav om 25 prosent kommunal medfinansiering. Fritak fra kravet om kommunal medfinansiering var et av forslagene Nordland har sendt til departementet, men det er ikke avgjort om dette tiltaket vil bli videreført i den ordinære tildelinga av bredbåndsmidler for 2024, eller om andre av Nordlands forslag kommer til å bli fulgt opp da.

– Vi vurderer alle forslagene Nordland har kommet med, men det er ting vi må ta med inn i arbeidet med neste års budsjett. Det budsjettet er avhengig av Stortingets bevilgninger, så det er for tidlig å si noe nå om hvordan bredbåndsstøtten blir til neste år, sier Gjul.

Håper på 2024-midlene

Linda Helén Haukland har imidlertid godt håp om at Nordland vil få gjennomslag for i hvert fall noen av forslagene de har kommet med.

– Jeg ser på tilleggsbevilgninga som et resultat av flere års arbeid opp mot sentrale myndigheter for å få rammevilkår som gjør det lettere å få til bredbåndsbygging i Nordland. Vi har hatt samtaler både med Bjørn Arild Gram og Sigbjørn Gjelsvik (forrige og nåværende kommunalminister) og statssekretærene deres, og vi har sett en positiv endring i innretningen av bredbåndsstøtten.

– Vi har store forventinger til at innretningen for tildelingen av 2024-midlene endres videre i tråd med våre innspill. Da vil distriktene og periferien komme bedre ut, sier hun.