Seks fylker har nesten 234 millioner i ubrukte bredbåndsmidler fra 2018 til 2022

Seks fylker sitter på nesten 234 millioner kroner som av ulike grunner har blitt stående ubrukt fra 2018 til 2022. I fjor ble det bestemt at fylkene skulle få overføre disse midlene til 2023, og bruke dem på prosjekter etter den nye fordelingsmodellen som blant annet innebærer at det kan gis støtte til adresser som mangler bredbånd med inntil 100 megabit per sekund (Mbit/s), og ikke 30 Mbit/s som tidligere.

En ringerunde Inside Telecom har gjennomført viser at alle de seks fylkene med restmidler nå har lyst ut eller er i ferd med å lyse ut bredbåndsprosjekter som sørger for at nesten alle restmidlene brukes opp i år.

I Innlandet, som ifølge Nkoms oversikt per 12. mai, hadde 23,9 millioner i ubrukte bredbåndsmidler fra tidligere år, fører det til den største utlysningen av bredbåndsprosjekter noensinne.

Bruker nesten 110 millioner

– Vi kommer til å lyse ut prosjekter for nesten 110 millioner kroner, finansiert med Nkom-midlene for 2023, ubrukte Nkom-midler fra tidligere år, og drøyt 16 millioner kroner som er bevilget fra fylkeskommunen selv, forteller bredbåndsrådgiver Marianne Fjelltveit i Innlandet.

Hovedutvalget for Næring i Innlandet vedtok fordelingen av bredbåndsmidlene 21. juni, og de 48 prosjektene som ble innvilget støtte vil bli lyst ut senere i år.

Fjelltveit forteller at hovedårsaken til at fylket har hatt ubrukte midler stående, er at det har vært god konkurranse om prosjektene, slik at man har oppnåd bedre priser enn det som var estimert da prosjektene ble lyst ut – til tross for prisstiging.

– Det kommer selvsagt litt an på områdene, men det pleier å melde seg 2-3 utbyggere til prosjektene vi lyser ut, sier hun.

Innlandet fylkeskommune har de siste årene bevilget egne bredbåndsmidler i tillegg til den statlige tildelingen. I år ble det bevilget 10 millioner, i tillegg til at det er skjøtet på med drøyt seks millioner i ubrukte fylkesmidler fra tidligere år.

– Det virker som et signal til kommunene, og flere kommuner legger inn ganske mye mer enn minimumsbidraget på 30 prosent av søknadsbeløpet, sier Fjelltveit.

Ifølge vedtaket til næringsutvalget var snittbidraget på den lokale medfinansieringa fra Innlandet-kommunene på 34 prosent i år, og fylkeskommunens egne beregninger viser at når man tar med prosjektene som nå er under planlegging, så er det flere kommuner som er i ferd med å nå målet om full bredbåndsdekning.

Nesten ikke husstander å ta av

Trøndelag er fylket som har stått med flest ubrukte bredbåndskroner – 89,9 millioner. Mye av det skyldtes at fjorårets utlysning av bredbåndsprosjekter ble stoppet fordi mobiloperatørene kom med dekningskart som viste at mange av de utlyste prosjektene allerede kunne nås fast trådløst bredbånd.

En stor del av de ubrukte midlene ble lyst ut tidligere i vår, og bredbåndskonsulent Nina Skjølberg i Trøndelag fylkeskommune forteller at det kommer en ny stor utlysning i månedsskiftet juni-juli hvor de håper at de skal få brukt opp det som er av restmidler, sammen med 2023-midlene.

Viken har 75,7 millioner i ubrukte bredbåndsmidler, ifølge Nkom-oversikten. Det skyldes at også de ble rammet av mobiloperatørenes FTB-oversikter i fjor, forteller Kenneth Brødreskift, seniorrådgiver med ansvar for bredbåndsteknologi i Viken fylkeskommune.

– Kartene vi hadde brukt i prosjektene var basert på kablet bredbånd, og da kartene fra mobiloperatørene kom, var det plutselig nesten ikke husstander å ta av. Så vi delte ikke ut midler i 2022, men overførte alt til 2023, sier Brødreskift.

Prosjektene er lyst ut på nytt nå, og det er tilbudsåpning i slutten av august.

Brødreskift er veldig spent på hva den viser.

– Vi regner med å få inn tilbud på prosjektene, men vi prosjektene blir generelt dyrere og vanskeligere å gjennomføre fordi de blir mer fragmenterte når det blir langt mellom husstandene. Det vil nok være noen kontrakter vi ikke kommer i mål med nå, men hvis vi ikke får brukt alt vil vi kjøre en restutlysning i høst, sier han.

Vanskeligere prosjekter

Vestland har 30 millioner ubrukte bredbåndskroner stående. I mars lyste fylket ut fiberprosjekter for mesteparten av de gjenstående midlene, men noen prosjekter har fylket kjørt en egen høring om fordi områdene ikke var godt nok dekket av den landsomfattende høringen Nkom hadde før jul for å kartlegge hvilke adresser som er støtteberettiget.

Disse prosjektene vil bli lyst ut nå i slutten av juni, sammen med prosjektene som finansieres med 2023-midlene, forteller seniorkonsulent Hans Inge Gloppen i Vestland fylkeskommune.

Det gjenstår også 4-5 millioner i rest på 2023-midlene, og de vil bli lyst ut til høsten.

Gloppen sier at det begynner å bli vanskeligere å få laget prosjekter for de adressene i fylket som fremdeles står uten bredbånd.

– Fylkets egne beregninger viser at vi har 98 prosent gigabit-dekning i Vestland. I noen områder er kundegrunnlaget lite, dermed blir risikoen større for leverandørene. I tillegg merker vi prisstigningen - alt har gått opp, sier Gloppen.

Savner kommune-søknader

Rogaland har 13,5 millioner kroner i ubrukte bredbåndsmidler, ifølge Nkoms oversikt. Regelendringene som flyttet grensen for statsstøtte fra 30 Mbit/s til 100 Mbit/s gjorde at det ble overført 2022-midler til i år. De ble lyst ut sammen med 2023-midlene nå i juni, men fylket fikk ikke inn prosjektsøknader nok til å dekke hele årets Nkom-tildeling. Det gjenstår nesten 7,7 millioner kroner av 2023-potten på 16,2 millioner.

– Alle som søkte om midler i 2023 fikk støtte, men vi skulle ønske at flere hadde søkt, sier rådgiver Trude Frøyland i Rogaland fylkeskommune.

Ifølge Marte Jensen, som er fagleder for virkemidlene i fylkeskommunen er det ennå ikke bestemt om fylket gjør en ny utlysning av disse restmidlene i år, eller om man satser på å overføre dem til neste år, og dele dem ut sammen med 2024-midlene.

Oslo har bare litt over 759.000 kroner stående ubrukt. Hovedstaden har svært få støtteberettigede adresser, og får så lite Nkom-midler at de må spare opp tilskudd for å få nok penger til egne utbyggingsprosjekter. Og nå er det klart for nye utbygginger, forteller spesialrådgiver Thomas Bergøy Johansen i Oslo kommunes byrådsavdeling for næring og eierskap.

Tilskuddene for perioden 2019-2021 brukes på et utbyggingsprosjekt der gravingen allerede er iferd med å starte, mens 2022- og 2023-midlene skal brukes til et nytt prosjekt som blir lyst ut i løpet av høsten.

Forbereder seg ulikt

Seksjonssjef Camilla Broch Pedersen i Nkom sier at Nkom tror fylkene skal komme ajour nå, med grepet departementet gjorde i fjor med å endre støttegrensen fra 30 til 100 Megabit per sekund, og la fylkene overføre ubrukte midler til 2023.

Hun påpeker at det er forskjell både på hvor høyt fylkene prioriterer bredbåndsbygging, hvor mye de går inn med selv, og hvor raskt de får brukt bredbåndsmidlene.

– Det er forskjell på hvor flinke fylkene er til å forberede seg på å bruke midler de jo vet vil komme hvert år, selv om det nøyaktige beløpet ikke er klart, sier hun, og trekker fram Agder som et eksempel på at gode forberedelser kan få effekt.

– De bruker nå ofte bare et og et halvt år fra midler blir tildelt, til prosjektet er ferdig. Ellers er det vanlig at dette tar 2-3 år. Når det er sagt, så er 2-3 år vanlig også i andre land i Europa, sier Broch Pedersen.