18 ubehandlede klager på regulering av bredbånd – de eldste er fem år gamle

Til neste år er det meningen at den nye bredbåndsreguleringen skal tre i kraft, etter at Nkom gjennomførte sin høring av reguleringsforslaget tidligere i høst. Hos kommunaldepartementet ligger det imidlertid fremdeles 18 ubehandlede klager på den nåværende reguleringen, som trådte i kraft i desember 2018.

Bortsett fra Telenors klage på pristaket Nkom satte for kobberbaserte tjenester nå i høst, er alle de ubehandlede klagene fra juni 2022 eller tidligere.

De eldste klagene er fra januar 2019, og er snart fem år gamle.

Snart irrelevante klager

Det er fire selskaper som venter på å få behandlet klager; Telenor, Global Connect, Nextgentel og Motorola.

16 av de 18 ubehandlede klagene kommer fra Telenor og Global Connect. Begge selskapene mener det er svært problematisk at klagene har blitt liggende så lenge uten at departementet har avgjort dem, og sier at mange av klagene er kommer til å bli irrelevante når den nye reguleringa kommer til neste år, og de siste restene av kobbernettet legges ned i 2025.

– Klagene knyttet til kobbernettet, for eksempel, vil jo ikke være relevante etter at nettet legges ned høsten 2025. Og når den nye reguleringen vedtas neste år, så eksisterer ikke marked 3A og 3B lenger fordi markedene er omdefinert i den nye reguleringen, sier Per Morten Torvildsen, konserndirektør for Netco i Global Connect.

Selskapet venter på svar på syv klager som er sendt til kommunaldepartementet mellom 24. januar 2019 og 3. juni 2022.

Problematisk

Han karakteriserer det som «kjempeproblematisk» at departementet, som er ankeinstansen for klager på bredbåndsreguleringen og vedtak Nkom gjør i forbindelse med reguleringen, ikke rekker å behandle klager før reguleringen går ut.

– Prinsipielt er det jo beklagelig at klagene ikke er blitt behandlet i den reguleringsperioden de gjaldt, men det har også skapt konkrete problemer for oss at klagene har blitt liggende, sier han, og forklarer.

– For eksempel har Telenor bygd to fibernett. Enkelt sagt har de et såkalt ustrukturert nett som hovedsakelig går til næringsbygg, og et VULA-nett til private husstander. VULA-nettet ble regulert mens det ustrukturerte nettet ble holdt utenfor reguleringen. Vi mener vi også skulle hatt grossisttilgang til næringsbygg, og har klaget på det. Så vi mener jo absolutt vi har vært skadelidende fordi klagene ikke er blitt behandlet.

– Har dere vært for slappe med å purre på svar fra departementet?

– Nei vi har purret, og har også snakket med ESA i Brussel, og påpekt at det er problematisk at ankesystemet ikke fungerer, fordi det jo strengt tatt ikke har hatt noen hensikt å klage dersom klagene per definisjon blir irrelevante før de behandles.

– Betyr dette at det ikke er noen vits i å klage på bredbåndsreguleringen?

– Nei, det er jo klager som er blitt behandlet i reguleringsperioden. For eksempel ble Telenor ilagt straffegebyr etter klage på at leveransetidene til eksterne grossistkunder var lengre enn til dem selv. Men sett utenfra virker det som det foretas en sortering av klager som er kritiske og klager som er mer prinsipielle, sier Torvildsen.

Han legger til at flertallet av klagene Global Connect har sendt departementet fremdeles ikke er ferdigbehandlet.

– Innskrenket rettssikkerhet

Telenor har ni ubehandlede klager hos departementet, i hovedsak på prisreguleringer og vedtak rundt regulering av kobbernettet, som er kommet etter at Telenor bestemte seg for å legge det ned.

Telenor Norges leder for samfunnsspørsmål (Corporate Affairs), grossistvirksomhet og Kystradio, Ragnhild Mathisen skriver i en epost til Inside Telecom at totaliteten av forpliktelser på Telenor i bredbåndsmarkedet er blitt en svært kompleks og inngripende regulering. Telenor mener det er svært uheldig at en rekke klager blir liggende ubehandlet over lang tid.

– Årsaken til at Telenor klager, er at dette er muligheten vi har til å få vurdert rekkevidden og gyldigheten av Nkoms beslutninger når vi ikke blir hørt i første omgang, og resultatet av at klagene ikke behandles er en innskrenkning av en viktig rettssikkerhetsgaranti for en to-instans-behandling av problemstillingene.

Aktørene påføres både økonomiske ulemper og stor grad av usikkerhet om rettstilstanden. I praksis blir Nkom enerådende. I en sektor hvor ting endrer seg raskt, burde det være i alles interesse at klager av betydning for rettigheter og plikter i markedet blir behandlet i rett tid, skriver hun.

Mathisen legger til at det at saksbehandlingstidene nå nærmer seg fem år siden Nkoms markedsvedtak, er en tydelig indikasjon på at reguleringen er blitt for innfløkt.

– Når mange flere aktører blir regulert på bredbåndsområdet må reguleringen gjøres betydelig enklere, skriver Mathisen.

Kommer det klager på den nye bredbåndsreguleringen, vil de havne på bordet til digitaliseringsminister Karianne Tung. Hun har tidligere sagt til Inside Telecom at hun ikke vil gjøre noen vurderinger av reguleringen før hun får klager på den.

Telenor-direktøren skriver at selskapet er usikre på hvordan de skal tolke det utsagnet, gitt erfaringen de har med saksbehandlingstidene for klager til departementet.

– På tide å se framover

Trond Larsen er administrerende direktør i Nextgentel, som har ventet på svar på sin ene reguleringsklage siden 23. januar 2019. Han mener imidlertid at den nåværende bredbåndsreguleringen er så dårlig at det viktigste er å få på plass en ny.

– Etter vårt syn har ikke den gamle reguleringen fungert, marginskvisregimet er et eksempel på det. Og det er jo uheldig at det har tatt så lang tid å behandle klagene. Men jeg har forståelse for at departementet med sine begrensede ressurser har prioritert arbeidet med ny regulering. Jeg vil heller at vi nå setter alle kluter til for å få en god markedsregulering framover. Det blir bakstreversk om vi skal la klager på den gamle reguleringen tåkelegge prosessen med å få på plass den nye reguleringen, sier han til Inside Telecom.

– Men Nkom kan vel jobbe med å utarbeide den nye reguleringen selv om kommunaldepartementet behandler klager på den gamle?

– Jo, men det er Nkom som må forholde seg til resultatet av klagene, og jeg håper Nkom nå kan få se framover i stedet for å måtte bruke ressurser på gammel moro. Vi mener det viktigste nå er å finne løsningene for hvordan man best mulig kan få tilgang til de nye nettene som åpnes opp, og hvilke arbeidsforhold vi får under den nye reguleringen.

Også Per Morten Torvildsen i Global Connect har forståelse for at klagene på bredbåndsreguleringen kan være utfordrende for kommunaldepartementet.

– I rettferdighetens navn så har departementet begrensede ressurser. Det er kompliserte klager, så de har en vanskelig jobb. I domstolene er det jo vanlig å hente inn ekspertkompetanse utenfra når kompliserte saker skal behandles i retten, og det er kanskje noe departementet også bør se på.

– Kunne ESA blitt brukt som en slik ekstern kompetanse?

– Nei, jeg tror ikke det. De er heller ikke eksperter. Jeg vet det har vært diskutert å opprette en egen ankeinstans på utsiden av departementet, men jeg er usikker på hvor den diskusjonen står nå.

– Blir ikke påvirket

Kommunaldepartementet. skriver i en epost til Inside Telecom at den nye bredbåndsreguleringen ikke vil påvirke behandlingen av de klagene departementet har til behandling på den nåværende reguleringen, og at ingen klager er satt på vent i påvente av den nye reguleringen.

Departementet har lagt fram en oversikt over de 18 klagene på bredbåndsreguleringen som ligger til behandling hos dem. Men vi har ennå ikke fått vite hvorfor det har tatt så lang tid å behandle klager, eller hvilke tidsfrister departementet opererer med i sin behandling av dem.

Her finner du Inside Telecoms oversikt over de 18 ubehandlede klagene på bredbåndsreguleringen.