Støtteordning skal sikre alle internett, kan bli overflødig før noen rekker å søke

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er det satt av 10,3 millioner kroner til en innkjøpsordning som skal sikre alle husstander og virksomheter mulighet for fungerende internett og telefon. Når Starlink etter planen kan tilby landsdekkende satellittbredbånd i løpet av neste år, kan imidlertid behovet for ordningen bli borte.

Støtteordningen vil føre til at boligeiere og små og mellomstore bedrifter som ikke får tilbud om funksjonell internettilgang eller telefontjeneste gjennom kommersiell eller statsstøttet bredbåndsutbygging, kan søke om inntil 400.000 kroner i støtte til andre løsninger som kan gi dem mulighet til å opprette en tilkobling til internett med minimum 20 Mbit/s nedlastningshastighet og minimum 5 Mbit/s opplastingshastighet.

Det skal være en egenandel på 5000 kroner for støttemottakerne. Den reduseres imidlertid til 3000 kroner for dem som bare vil ha telefontjeneste.

Det vil fastsettes en rekke krav til bredbåndstilbudet som skal etableres av de som får støtte, blant krav til minimumsnivå på datapakker, krav om abonnementspris på nivå med markedspriser og krav til feilretting eller kompensasjon ved nedetid. Virksomhetene som søker, kan dessuten ikke ha mer enn 100 ansatte. Det er Nkom som skal forvalte støtteordningen.

1400 berettigede husstander

Da ordningen ble sendt ut på høring i fjor sommer, var det identifisert rundt 1400 bygninger som ville kunne komme inn under støtteordningen

Støtteordningen for funksjonell internettilgang og telefontjeneste til alle var også på Statsbudsjettet for 2022, men nå er det usikkert om noen i det hele tatt rekker å søke om midler fra ordningen før den blir overflødig.

For mens Starlink allerede i august begynte å tilby satellittbasert internett i sør-Norge, og har planer om å dekke hele landet i løpet av første kvartal neste år, har kommunaldepartementet og Nkom, som jobber med å fastsette forskriften med tilskuddsregler, ennå ikke rukket å avklare alle de praktiske administrative spørsmålene rundt den planlagte støtteordningen.

Og dersom de 1400 støtteberettigede husstandene, kan kjøpe kommersielt satellittbredbånd, vil de ikke lenger være kvalifisert til støtte. Bredbåndstilbudet fra SpaceX har nemlig langt høyere kapasitet enn de 20 megabitene per sekund støtteordningen skal sikre. Selv om mange nye brukere rapporteres å ha gjort bredbåndet deres tregere, måles det fremdeles nedlastingshastigheter på mellom 80 og 110 megabit per sekund rundt om i verden.

Seksjonssef i Nkoms sikkerhetsavdeling, Camilla Broch Pedersen vil ikke bekrefte at landsdekkende satellittbredbånd kommer til å gjøre støtteordningen overflødig, men medgir at slik forskriften foreligger nå vil de som får kommersielt tilbud om bredbånd på mer enn 20 Mbit/s ikke være berettiget til den støtten som er beskrevet i statsbudsjettet.

Hun sier at Nkom ikke har testet kapasiteten i satellittbredbåndet fra Starlink ennå, men at den er verifisert i flere andre land.

Mangler regelverk og søknadsportal

Broch Pedersen, opplyser at det blant annet er uavklarte spørsmål rundt statsstøtteregelverket og det såkalte GBER-gruppeunntaket for statsstøtte som gjør at støtteordningen ikke er klar til å settes i drift.

– GBER utvikler seg så fort at det nesten er umulig å få brukt det her, Vi jobber for å se hvilket statsstøtteregelverk vi kan bruke i forbindelse med denne ordningen, og den kan ikke settes i kraft før dette er avklart.

Hun forteller at det heller ikke er laget noe søknadsskjema for ordningen ennå. Et slikt søknadsskjema vil sannsynligvis måtte innebære en nettside med en elektronisk søknadsportal.

– Hvor stor etterspørsel regner dere med, dersom støtteordningen iverksettes?

– Det er interesse. Vi får stadig henvendelser fra enkeltpersoner som spør om hvor de kan søke om bredbåndsstøtte, sier Broch Pedersen.

I dag må hun henvise slike forespørsler videre til kommune og fylkeskommune, slik at de kan vurdere om det er mulig å få dem med på et bredbåndsprosjekt gjennom de vanlige støtteordningene. Hvis den planlagte nye støtteordningen hadde vært på plass, forteller hun at Nkom ville sjekket at adressen til husstanden var på listen over støtteberettigede husstander. Så måtte man kartlagt området for å finne ut om det fantes kommersielle tilbydere som var interessert i å bygge bredbånd der, og var det ikke det, ville man måtte lyse ut et anbud.