80 prosent fikk gratis bredbånd - de siste husstandene må ut med 10.000 hver

Det høres ut som en gladsak. Lille julaften i fjor inngikk Åsnes kommune i Innlandet en avtale med Telenor om å bygge ut bredbånd til de siste 20 prosentene av husstandene i kommunen.

Rundt 400 abonnenter vil få tilgang til fiberbredbånd gjennom prosjektet, og ytterligere 100 kan få det dersom mange nok av de første 400 kjøper bredbånd. Rundt 300 abonnenter må uansett få fast trådløst bredbånd.

Men mens alle som har fått fiberbredbånd i Åsnes siden utbygginga startet for fullt i 2017, har fått gratis tilknytning, må de som nå skal ha fiber betale 9990 kroner i egenandel. For de åsnesingene som har sett sambygdinger få gratis bredbånd, føles det veldig urettferdig. Og noen av dem har siden nyttår engasjert seg politisk.

Kommunestyret skal derfor senere i mars behandle et forslag om å bruke penger fra næringsfondet for å sørge for at også de siste husstandene i kommunen får gratis tilknytning til bredbånd.

Fattig kommune

Problemet er at Åsnes er en kommune med veldig dårlig råd. Siden sommeren 2021 har kommunen vært på den såkalte Robek-lista over kommuner som er underlagt statlig økonomisk kontroll fordi de regnes å være i økonomisk ubalanse. Åsnes er på lista fordi kommunen i lengre tid har hatt store utfordringer med å tilpasse driftsnivået til inntektsrammen, og har et innsparingsbehov på cirka 30 millioner kroner for å få økonomien i balanse.

Kommunedirektør Otto Langmoen forteller til Inside Telecom at mellom 2,7 og fire millioner kroner må tas fra fondet for å gi de siste husstandene gratis bredbåndstilknytning.

Politikerne kan imidlertid ende opp med å gjøre et vedtak som innebærer at bare deler av egenandelen dekkes inn, så den endelige kostnaden er ikke sikker ennå. Det er heller ikke klart hvor mye av næringsfondet som er bundet opp i påbegynte prosjekter og hvor mye som faktisk kan brukes til å gi de siste innbyggerne billigere bredbånd.

Langmoen har ikke noe problem med å skjønne at folk synes det er urettferdig at det de fleste rikspolitikere betegner som infrastruktur på linje med vei, vann og strøm skal være gratis for noen og koste flere tusen kroner for andre.

Han påpeker imidlertid at dette ikke er spesielt for Åsnes kommune. I nabokommuner som Grue, Våler og Kongsvinger er det både lavere andel av husstandene som har fått gratis bredbånd, og egenandelene for dem som ikke har fått det, har vært på 8000-10.000 kroner.

– Så du er egentlig fornøyd med at Åsnes har klart å rulle ut gratis bredbånd til 80 prosent av innbyggerne?

– Det blir feil å si fornøyd. Jeg skulle gjerne sett at vi kunne gitt gratis tilknytning til alle. Men det var så langt vi kom. Vi er en Robek-kommune, og har ikke penger i disposisjonsfond, sier Langmoen.

Satset på bedret mobildekning

Åsnes-ordfører Kari Heggelund (Senterpartiet) skjønner også godt at de som nå ligger an til å måtte betale egenandel, synes det er urettferdig.

– Da vi startet utbyggingen var de statlige signalene om finansiering annerledes enn de er nå. Hadde vi visst det vi vet nå, ville det jo vært naturlig å fordele bredbåndskostnadene på alle husstandene, sier hun, og håper de finner finansieringsløsninger for bredbåndstilknytningen også i de siste områdene av kommunen hvor det nå kommer fiber.

Før Åsnes startet fiberutbyggingen i 2017, jobbet kommunen aktivt for å bedre mobildekningen, og fikk satt opp flere mobilmaster. Det er en investering som betaler seg nå. De husstandene som uansett må få trådløs bredbåndstilknytning, har allerede 4G-mobildekning, og det ligger an til at mobilmastene også vil få 5G-utstyr i løpet av 2023, slik at det trådløse bredbåndet får best mulig kapasitet.

Tilhenger av bredbåndsmilliarden

Åsnes-ordføreren har samme partibok som kommunalminister Bjørn Arild Gram, som da han var leder i KS argumenterte aktivt for å øke de statlige bevilgningene til bredbåndsutbygging. Om engasjementet hans for den såkalte bredbåndsmilliarden fører til ekstra bredbåndsmidler til kommunene i revidert nasjonalbudsjett eller i høstens statsbudsjett, kommer det for sent for bredbåndsutbygginga i Åsnes.

Fylkesmidlene til Åsnes-utbygginga går nemlig ut på dato hvis utbyggingen ikke skjer nå, og Telenor er allerede så smått i gang med å grave.

– Men jeg er tilhenger av bredbåndsmilliarden uansett om vi får glede av den eller ikke. Kommuneøkonomiene er ikke rigget for å ta den type utbygginger som bredbånd ofte innebærer. Det er en nasjonal utfordring, og en infrastruktur som krever statlig utbygging. Dagens kommuneandel på 25 prosent i bredbåndsprosjektene må ned, sier Heggelund.

Hun er redd for at en høy egenandel kan føre til så stort frafall blant husstander som vil knytte seg til fiberen at det ikke blir noe av utbyggingen.

– Dette er en trist sak, for det har vært jobbet veldig godt både av kommunen og Telenor, sier Åsnes-ordføreren.