Bransjen og Bygdekvinnelaget vil tidoble bredbåndsambisjonene

IT-bransjen og – av alle – Norges Bygdekvinnelag har i sommer kranglet med regjeringen om farten på bredbåndsutbyggingen i Norge. Bygdekvinnelaget har gått ut med støtte til de 18 bransjeorganisasjonene som i vår bad Stortinget skjerpe ambisjonene for bredbåndsutbyggingen.

De mener regjeringens målsetting om minst 100 megabit per sekund bredbånd til alle i løpet av 2025 må byttes ut med et mål om at 95 prosent av alle husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer skal ha tilgang på bredbånd med hastighet på minst 1 gigabit per sekund i løpet av 2025.

8. april i år sendte lederne av 18 store organisasjoner et brev til distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland hvor de ber om at regjeringen tar opp denne tidoblingen av farten på bredbåndsmålet, og at tilskuddsordningen til bredbånd økes til én milliard kroner i året fra 2022 til 2025.

Kranglet med bygdekvinnene

I sommer har Norges Bygdekvinnelag gått ut med støtte til dette kravet. De fikk svar av statssekretær Paul Chaffey i et intervju med Kommunal Rapport 10. august (bak betalingsmur), hvor han sa at han ikke skjønte kritikken, fordi det de bad om var «det samme som statsministeren har sagt at vi skal gjøre», og at mer penger fra staten ikke vil hjelpe på farten i bredbåndsutbyggingen i distriktene.

Intervjuet fikk de administrerende direktørene i NHO (Ole Erik Almlid), Abelia (Øystein Eriksen) og Nelfo (Ove Guttormsen) – som alle er blant underskriverne av brevet til Helleland i april – til å rykke ut med støtte til Bygdekvinnelaget.

I brevet påpeker de at de minimum 100 megabitene regjeringen har lovet til alle, ikke er det samme som den gigabiten Bygdekvinnelaget og de 18 organisasjonene krever på bredbåndet i Norge. De mente også at Chaffey tar feil når han sier at det mangler kapasitet for utbygging og at mer penger fra staten ikke vil hjelpe.

I følge NHO og Nelfo melder de medlemsbedriftene deres som er involvert i bredbåndsutbygging om ledig kapasitet.

Almlid, Eriksen og Guttormsen gjentok i brevet at de har bedt regjeringen oppgradere bredbåndsmålet til gigabit-fart, og at tilskuddsordningen for bredbånd må økes til en milliard kroner per år de neste årene. Og betegnet regjeringens mål som «10 ganger mindre enn det som må til for å ta oss inn i gigabit-samfunnet, slik blant annet England, Sverige og EU har satt mål om.»

Helleland har svart

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland mener imidlertid at regjeringens bredbåndsmål er i ferd med å ta Norge inn i gigabitsamfunnet. Dette påpeker hun i et svar på brevet de 18 organisasjonene sendte henne i april. Brevet fra Helleland er datert 20. mai, men har gått flere av organisasjonene som undertegnet brevet, hus forbi.

I brevet, som Inside Telecom torsdag fikk oversendt fra en av de 18 organisasjonene, påpeker Helleland at 53 prosent av husstandene i Norge allerede har tilgang på tilbud om gigabithastigheter på bredbåndet sitt, men at relativt få husholdninger og et mindretall av virksomheter benytter seg av denne muligheten i dag.

Hun skriver at regjeringen har som mål at 100 prosent av nødmeldingssentraler, rådhus og andre viktige offentlige administrasjonsbygg, skoler og transportknutepunkter skal ha tilbud om minst en gigabit per sekund nedlastingshastighet og minst 100 megabits opplastingshastighet innen utgangen av 2025.

Regjeringen vil i følge Helleland også legge til rette for en markedsdrevet utbygging av bredbånd med gigabithastigheter til virksomheter og husstander i alle deler av landet, og slik legge til rette for at Norge skal bli et gigabitsamfunn.

Advarer mot for tidlig gigabit

Helleland tror i brevet at en for kraftig og for tidlig statlig satsing på gigabithastigheter som ikke etterspørres særlig i dag, kan innebære en fare for at private investeringer fortrenges, og at offentlige midler brukes til å bygge ut i områder hvor markedsaktørene om kort tid likevel ville finne det lønnsomt å bygge ut.

Helleland påpeker at «Den teknologiske utviklingen skjer svært raskt, og det er vanskelig å forutse hvilke områder som kan bli kommersielt lønnsomme å bygge ut, om kun relativt få år»

I brevet skriver hun også at hun mener den nylig vedtatte bredbåndsutbyggingsloven legger til rette for en markedsdrevet utbygging av gigabitbredbånd ettersom den gir utbyggere rett til å benytte eksisterende infrastruktur som trekkerør, master og stolper, og visse offentlige bygninger, noe som i følge Helleland vil bidra til å redusere kostnadene ved utbyggingen.

Inside Telecom oversendte i går kveld svarbrevet fra Helleland til IKT-Norges administrerende direktør, Øyvind Husby, og bad ham om å kommentere brevet.

Han er positiv til mye av det digitaliseringsministeren skriver, men mener likevel at regjeringen bør løfte bredbåndsmålet til en gigabit per sekund og øke bredbåndsbevilgningene til en milliard i året fra neste år.

– Lite som gir bedre payback

– Helleland skriver mye riktig her. Men utfordringen er blant annet at hvis man satser på teknologi som kun kan gi 100 Mbps nå, så river det grunnlaget bort for å bygge teknologi som kan levere 1 Gbps i morgen. Målet må derfor heves til 1 Gbps med en gang, for å sikre at bredbåndsnettet vi bygger ut, er framtidsrettet. Vi må nå i langt sterkere grad sørge for at vi er konkurransedyktige med utlandet når ny eksport skal etableres. Når Sverige nå har mål om 1 Gbps kan ikke vi la oss utkonkurrere på infrastruktursiden fordi norske politikere har for lave ambisjoner. Det har ikke Norge råd til, sier han.

Husby påpeker at de ekstra midlene de 18 organisasjonene har bedt regjeringen øke bredbåndstilskuddet med, ikke utgjør mer enn 1,25 prosent av samferdselsbudsjettet.

– Dette er bare en liten toppfinansiering som vil utløse store fordeler for samfunnet. Det er få samfunnsøkonomiske investeringer som gir bedre payback enn dette, sier Husby.

Han er også redd for at Hellelands oppskrift på hvordan gigabit-utbyggingen skal foregå vil føre til at det blir store forskjeller på hvor godt bredbånd næringslivet i byene og distriktene har tilgang på, fordi gigabitutbyggingen i minst like stor grad som den ordinære bredbåndsutbyggingen vil skje i byene først.

– Det er klart det vil bli forskjeller! Og jeg mener det vil bli vanskelig å realisere verdiskapningen i distriktene og etablere nye eksportarbeidsplasser dersom det ikke blir et uttalt mål at alle skal få gigabit-bredbånd. Vi trenger politikere med høyere ambisjoner enn dette for at Norge skal lykkes, sier Husby.