Får ikke fiber: På Ruten Fjellstue kan de miste internett hver gang det blåser

Mens myndighetene slår seg for brystet med at mer enn 90 prosent av husstandene i Norge har tilgang på raskt bredbånd, er situasjonen en helt annen for mange virksomheter i distrikts-Norge. Regiontallene Nkom la fram i forrige uke, viser at det bare er rundt 60 prosent av virksomhetene i spredtbygde strøk som har tilgang på høyhastighets fiberbredbånd.

For mange virksomheter skaper manglende fiber problemer. En av dem er Ruten Fjellstue i Espedal i Innlandet fylke.

Høsten 2019 fikk fjellstua trådløst bredbånd via radiolink. Det er det beste bredbåndet de har hatt hittil, forteller fjellstuevert Arthur Bredli. Tidligere har de hatt en lignende løsning som hadde så dårlig kapasitet at de sa den opp, og i perioden mellom gammel og ny radiolink-løsning, måtte de kjøpe mobildata til 4G for å få nett.

Men dagens radiolink er en ustabil løsning, som rett som det er faller ut. For eksempel hvis det blåser. Sist påske førte det til at fjellstua var uten bredbånd i tre uker, forteller Bredli.

Tregt nett skaper problemer

Rådgiver Dag Arne Henriksen som har ansvar for bredbåndsutbygging i Innlandet fylkeskommune, sier til Insidetelecom.no at han har stor forståelse for nettproblemene Ruten Fjellstue opplever.

– Innlandet fylket er et av landets største reiselivsfylker, med mange destinasjoner - som nødvendigvis ligger et stykke ut i periferien, så for oss er det viktig at det blir gjort en større innsats for å gi også de siste, og mest kostbare kundene fiberbredbånd, og vi er veldig, veldig enige med dem som mener at tilskuddene må økes fra småbeløp på 2-300 millioner til en milliard de neste årene.

Henriksen sier at det er flere reiselivsbedrifter i fylket som sliter med dårlig bredbånd, og håper radiolink-løsningen til overnattingsbedriftene i Espedalen er midlertidig. Han beskriver den som å pisse i buksa for å holde varmen en februarnatt.

Bredli bekrefter at radiolinken ikke er optimal.

– I tillegg til at den er ustabil, går det sakte. Linjen skal i utgangspunktet være på 500 Megabit per sekund, men når vi har målt den har vi ikke sett større hastigheter enn 400. I dag har jo hver eneste gjest minst én dings som skal kobles opp mot nettet, og på det meste har jeg registrert 200 påkoblede enheter her. Og vi skal ikke ha så veldig mange gjester før ting begynner å gå sakte. For når de skal betale for noe i resepsjonen, så går det via bookingsystemet vårt, som er koblet til nettet, akkurat som kortterminalene. Og varebestillinger skjer i en nettbutikk, forklarer han.

Ruten fjellstue har bare én TV, i TV-stua, men gjestene streamer gjerne til egne PCer på rommet, eller skal delta på nettmøter, hvis de har tatt med seg jobben. De norske gjestene velger ofte å gå over på 4G, og bruke sin egen mobildata til det, forteller fjellstueverten.

– Et annet problem med radiolinken, er at det fører til en liten forsinkelse, noe som ikke er optimalt for Teams og annen toveiskommunikasjon på nett, legger han til.

En av Bredlis naboer, Grete Gillebo, som driver Dalseter Høyfjellshotell forteller at Eidsiva for noen få år siden gav henne tilbud om fiber. Det måtte hun i så fall betale 1,1 millioner kroner for. Og hvis Ruten Fjellstue ble med skulle de få det for 1,6 millioner kroner på deling. Det var en helt umulig kostnad for hennes bedrift, forteller Gillebo.

– Nå har vi fått beskjed om at vi neppe kan regne med fiber hit opp før de skal trekke opp høyspenten igjen. Men planene for det legges i fem til ti års-perspektiv. Og vi har ikke fått noe årstall for når det kan bli, sier hun.

Bekymret næringslivsorganisasjon

Avdelingsdirektør for Kompetanse og Innovasjon i NHO, Rebekka Borsch, sier til Inside Telecom at NHO er bekymret over gapet mellom bredbåndsutbyggingen i tettbebygde og spredtbygde strøk.

I en undersøkelse blant medlemsbedriftene i august sa et overveldende flertall av dem - 74 prosent - at de mener det er viktig at NHO jobber for bedre digital infrastruktur, og Borsch mener det ikke er slik at bedrifter som har behov for bra bredbånd bare holder til Oslo-området eller andre større byer.

– I prinsippet finner du akkurat samme typer bedrifter i utkant-Norge også, og det store flertallet av dem - nesten uansett bransje - trenger raskt internett. For mange bedrifter er det dessuten viktig å kunne laste opp data, og da hjelper ikke mobile løsninger, som ofte brukes for å gi bredbånd til private husholdninger i distriktene, sier NHO-direktøren.

Hun mener konsekvensene av dårlig bredbånd til private virksomheter i distriktene, er at bedrifter lar være å etablere seg, eller at prosjekter forsinkes, og driften går på sparebluss i bedrifter som allerede er etablert. Og sier at dette er årsaken til at NHO sammen med 17 andre organisasjoner gikk ut med krav om at bredbåndsstøtten fra regjeringen må heves til en milliard kroner årlig fra 2022 til og med 2025.

– Nå er det de dyreste oppkoblingene som gjenstår, og da må også støtten opp, hvis regjeringspartiene mener det når de sier at bredbånd er like viktig som strøm og vann. Den forrige regjeringen kuttet jo bredbåndsstøtten med 60 millioner kroner i siste statsbudsjett, så vi er svært spente på hva den nye regjeringen gjør for å rette opp det, sier Borsch, og påpeker at de fire milliardene brevskriverne mener trengs for å få på plass raskt bredbånd til alle, er lite sammenlignet med alle milliardene til andre kommunikasjonsprosjekter i Nasjonal Transportplan.

– Mange bedrifter er opptatt av bedre veier, men jeg tror nesten at enda flere er opptatt av bedre bredbånd, sier hun.

Av de rundt 630.000 virksomhetene Nkom opererer med i sin statistikk, er om lag 400.000 registrert med null ansatte. Det betyr at det er enkeltmannsbedrifter, og i distrikts-Norge vil mange av disse være gårdsbruk. Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norsk Bondelag skriver i en epost til Inside Telecom at også mange bønder opplever dårlig bredbånd som en stor utfordring.

– Den vanlige gårdsdriften blir stadig mer digital. Det gjelder blant annet innmelding av dyr til slakt, informasjon om kvalitet på melk, og brannvarslingsanlegg. Bredbånd i dag er en helt naturlig del av nødvendig infrastruktur som må være tilgjengelig for alle for å utvikle næringslivet i distriktene, skriver hun.

Tar bredbånd for gitt

Koronapandemien har ført til at driften på Ruten fjellstue har vært kraftig redusert i mye av tiden etter at radiolinken kom på plass. Bredli er veldig spent på hvordan den kommer til å fungere denne vinteren, som blir den første med fullt belegg etter siden pandemien.

– Tror du at du kan komme til å miste gjester på grunn av dårlig internett?

– Før vi fikk denne løsningen vet jeg vi mistet gjester på grunn av dårlig internett. I dag tar folk det for gitt at det er skikkelig bredbånd på overnattingssteder. De spør ikke engang, og vi har opplevd at gjester har avbrutt oppholdet her når de oppdaget at det ikke var slik, forteller Bredli.

Det skjedde før fjellstua fikk dagens radiolink-løsning. Bredli håper derfor de ikke opplever dette igjen nå. Men han støtter dem som vil ha større bevilgninger til den gjenstående, mest kostbare bredbåndsutbyggingen.

– Ja, vi har jo ikke rabatt på skatten, selv om vi ikke har fått fiber. Så det er vi veldig enige i. At vi må drive uten fiberbredbånd blir som å si at vi skal måtte tenne stearinlys mens de andre har strøm, sier han.