Flere fylker sliter med få bredbånds-tilbydere - Innlandet har i praksis duopol

Konkurransen om bredbåndskundene er ikke like stor overalt, viser de ferske regiontallene for bredbåndsdekningen, som Nkom la ut torsdag. For 40,3 prosent av husstandene i Norge som har tilgang på bredbånd raskere enn 100 Mbit/s, er det ikke snakk om konkurranse i det hele tatt. De har nemlig bare én mulig bredbåndstilbyder å velge blant, viser Nkom-statistikken.

32,4 prosent av husstandene har to bredbåndstilbydere å velge blant, mens 17,7 prosent kan velge blant tre eller flere tilbydere når de skal skaffe seg høyhastighets bredbånd.

I tillegg er det fremdeles 9,6 prosent av husstandene i Norge som ikke har tilgang på dette.

Mange valgmuligheter i Oslo

Møre og Romsdal er det fylket hvor størst andel av husstandene - 59,7 prosent - bare har ett bredbåndstilbud. I ytterligere tre fylker må mer enn halvparten av husstandene nøye seg med ett bredbåndstilbud.

Agder og Oslo er de eneste fylkene hvor mer enn 70 prosent av husstandene har flere tilbydere å velge blant, og det er i Oslo valgfriheten er størst.

Bare 16,9 prosent av husstandene i hovedstaden har kun en bredbåndstilbyder, mens nesten halvparten av dem - 47 prosent - har tre eller flere mulige tilbydere.

I Vestfold og Telemark har bare 3,5 prosent av husstandene tre eller flere tilbydere å velge blant. Også i Nordland (4,4 prosent), Møre og Romsdal (4,8 prosent) og Innlandet (5,1 prosent) er det få som har stor valgfrihet.

Nkom har ikke hentet inn tall for prisen på utbyggingene, og kunne derfor ikke si noe konkret om hvordan utbyggingsprisene påvirkes av antall tilbydere i et område. Nkom opplyste imidlertid at de vil se nærmere på «tilbyderbildet» når de går i gang med sin markedsanalyse neste år.

Delte erfaringer fra fylkene

At mange i ett fylke har to bredbåndstilbydere behøver ikke å bety at det er de samme to tilbyderne som konkurrerer om kundene i hele fylket.

Men i Innlandet er det slik. Der er Eidsiva Bredbånd og Telenor nesten enerådende på markedet med en markedsandel på tilsammen 87,6 prosent av alle abonnementene i fylket. Også i Vestfold og Telemark (Telenor og Viken Fiber) og Oslo (Telia og Telenor) har de to største aktørene mer enn 75 prosent i markedsandel.

Rådgiver Dag Arne Henriksen i Innlandet fylkeskommune sa under Nkoms tallframleggelse at situasjonen i Innlandet i praksis var et duopol, men at man jobbet aktivt med å få flere utbyggere inn i markedet. Han skulle blant annet ha møte med én slik kandidat like etter Nkom-arrangementet torsdag.

Seniorrådgiver Hans Inge Gloppen i Vestland fylkeskommune, mente at grunnen til at så mange som 53,7 prosent av husstandene i fylket hans har to eller flere bredbåndstilbydere å velge blant, blant annet skyldes den store innsatsen de har lagt ned i å opplyse kommuner og bredbåndsaktører om tilskuddsordningene som gjelder for utbygging av bredbånd i områder hvor det i utgangspunktet ikke er kommersielt grunnlag for det.

Og fordi de ofte deler opp utbyggingsprosjektene, slik at jobbene også passer for små utbyggere.

For 2020-midlene lyste fylket ut 39 prosjekter i 11 kommuner, og når 2021-midlene skal lyses ut senere i år, ligger det an til 30 prosjekter i 15 kommuner, fortalte Gloppen.

– Glad om vi får noen i det hele tatt

Spesialrådgiver Kjetil Helstad i Troms og Finnmark fylkeskommune fortalte at man der ofte har problemer med å få tilbydere i det hele tatt når bredbåndsoppdrag lyses ut. Selv ikke når prosjektene er fullfinansiert av offentlige midler, er man sikret interesse fra utbyggere.

– Det som gjenstår å bygge ut er ofte marginale områder med 10-20 husstander, der utbyggingskostnadene per husstand er stor. Da er vi glade hvis vi i det hele tatt får noen tilbud fra utbyggere, sa han.

Helstad mente noe av årsaken til dette er at kommunene undervurderer utbyggingskostnaden når de forbereder prosjektene. For eksempel blir det fort dyrt når det er behov for sjøkabler, og i tillegg øker risikoen i driften fordi det er dyrt å reparere eventuelle kabelbrudd.

Helstad sa også at større bredbåndsaktører holder seg unna oppdrag i noen områder, dersom de ikke har driftsinfrastruktur i området fra før.

Han mistenkte imidlertid at utbyggere i Troms og Finnmark ikke hadde meldt inn alle prosjektene sine, og at de reelle dekningstallene for fylket er høyere enn det Nkom opererer med nå.

De tre fylkesrådgiverne var invitert til framleggelsen av Nkoms første regiontall for å fortelle om de ulike utfordringene og erfaringene man har rundt om i Norge.