Frykter økt kraftskatt vil gi selskapene mindre penger til å bygge bredbånd

Regjeringen har foreslått å øke satsen for grunnrenteskatt på vannkraft fra 37 til 45 prosent, noe som vil heve marginalskatten for kraftselskaper som Lyse, Eidsiva, Glitre, Eviny og NTE fra 59 til 67 prosent. I tillegg kommer et høyprisbidrag som vil gjøre at skatten på den delen av strømprisen som overstiger 70 øre kilowattimen, økes til 90 prosent.

Mange av kraftselskapene som får denne nye skatten er også store bredbåndsutbyggere gjennom egne datterselskaper. Nå frykter Høyres stortingsrepresentant Tage Pettersen at den økte skatten skal gi disse kraftselskapene mindre muskler til å ta sin del av kostnadene ved bredbåndsutbyggingen.

I et skriftlig spørsmål til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik spør Pettersen om regjeringen har vurdert konsekvensen av hvordan den økte vannkraftskatten vil påvirke fortsatt bredbåndsutbygging i Norge sett i lys av at mye av bredbåndsutbyggingen i Norge skjer gjennom lokale kraftselskaper.

Viser til NTE-eiernes kritikk

I begrunnelsen for spørsmålet trekker han fram et debattinnlegg de tre trønderordførerne i NTE-eiernes arbeidsutvalg gikk ut med tidligere i november. Der skriver de blant annet at «Konsekvensene av regjeringens tøffe skattegrep er at staten tar en større andel av vannkraftverdiene. For NTE ville en økning til 67 prosent skatt på vannkraft og 90 prosent skatt når strømprisen er høy, betydd en skatteøkning på 130 millioner i 2021. Det er mye penger, og det innebærer at hele overskuddet fra vannkraftverkene til NTE hadde gått til staten som skatt. For NTE betyr betydelig økt grunnrenteskatt til staten mindre handlingsrom til å gjennomføre NTEs framtidsløfte; å gjøre Trøndelag klimanøytralt og digitalt.»

Pettersen peker på at de lokale kraftselskapene som også driver fiberutbygging, i all hovedsak er offentlig eide av kommuner og fylker rundt om i landet.

– Disse aktørene kan ikke snu seg rundt til sine eiere for å be om tilførsel av ny egenkapital i en situasjon hvor de har behov for tilførsel av kapital til gode prosjekter, påpeker han.

Til Inside Telecom sier Pettersen at han frykter at den foreslåtte skatteøkningen vil redusere kraftselskapenes muskler til å ta de kostnadene bredbåndsutbyggingen krever.

– Jeg antar at dette er en problemstilling som ikke har vært på ministerens bord, og derfor synes jeg det er betimelig å utfordre ham på det.

– Men selv om skatteutgiftene øker, fører ikke de høye strømprisene til at kraftselskapene alt i alt får mer inntekter?

– En del av eierne til selskapene er åpenbart ikke enige i det. Uansett er den økte skatten et endret premiss i forhold til de utfordringene man som utbygger står overfor. Og da kan det være en konsekvens at det går ut over utbyggingen. Jeg opplever at er et bredt politisk flertall på Stortinget for å satse sterkt på bredbåndsutbygging, og da mener jeg dette forslaget er et skritt i feil retning.

– Må tørre å peke på konsekvensene

– Mener du at den økte skatten bør kompenseres med økte bredbåndstilskudd, eller er det først og fremst den foreslåtte skatteøkningen du mener bør bort?

– Økes skatten uten at bredbåndstilkuddet økes, kan man måtte gjøre noe med målsettingen for bredbåndsutbyggingen, og bli nødt til å skyve prosjekter ut i tid. Og hvis konsekvensen av skatteøkningen er at det blir mindre igjen til bredbånd, da må vi tørre å si det, sier Pettersen.

Sigbjørn Gjelsvik har seks virkedager på seg til å svare på spørsmålet som ble levert 7. november. Svaret fra kommunal- og distriktsdepartementet vil derfor sannsynligvis komme i neste uke.