IKT Norge: Hent bredbåndsmilliardene fra ulønnsomme veiprosjekter

IKT-Norge har siden 2020 stått på at myndighetene må bevilge en milliard kroner hvert år i fem år for at målet om Gigabit-bredbånd til 95 prosent av norske husstander og 100 Mbit/s-bredbånd til resten skal nås innen 2025. Hittil har imidlertid den såkalte bredbåndsmilliarden latt vente på seg, og IKT-Norge mener nå det blir vanskelig å få bevilget 1,7 milliarder kroner årlig i de tre årene som gjenstår før bredbåndsmålet skal være nådd.

Interesseorganisasjonen skriver at det blir økonomisk krevende å øke bevilgningene til bredbåndsutbygging med et slikt beløp hvert år, selv om det er investeringer som gir en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst.

IKT-Norge foreslår derfor at hele eller deler av denne økningen skjer ved omprioritering av penger som er satt av til andre distriktspolitiske virkemidler eller fra samfunnsøkonomisk ulønnsomme samferdselsprosjekter.

Vil bruke økte el-inntekter

De mener også at myndighetene bør vurdere å bruke en mindre del av de økte engangsinntektene staten får som følge av de høye strømprisene vi opplever nå, til økte engangsinvesteringer i bredbånd i områder av landet med dårlig dekning.

Dette mener IKT-Norge bør skje allerede når Revidert Nasjonalbudsjett legges fram i vår, slik at det resterende beløpet som trengs for å nå gigabitmålet, blir mindre.

Å bruke økte strøminntekter på denne måten mener organisasjonen både er i tråd med intensjonene om at Revidert Nasjonalbudsjett skal brukes til endringer knyttet til uforutsette hendelser, og intensjonene i handlingsregelen om at økt pengebruk skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser (IKT-Norges utheving).

Tror mer på å utsette enn å kutte

IKT-Norges utspill kommer i et høringssvar til forslaget Venstre fremmet i Stortinget i februar om å be regjeringen lage en plan for hvordan Norge skal få full bredbåndsdekning innen 2025, og for hvordan man kan ta ut størst mulig klima- og samfunnsgevinster av full bredbåndsdekning.

Forslaget er til behandling i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, som skal avgi sin innstilling til forslaget innen 26. april.

Alfred Bjørlo, som framsatte forslaget sammen med partikollegene Guri Melby og André Skjelstad, har ikke tro på å kutte ut samferdselsprosjekter for å bruke pengene til bredbåndsutbygging. Han mener at et slikt forslag i praksis vil være å foreslå en omkamp om nasjonal transportplan. Og det tror han ikke er noen god strategi for å få gjennomslag for økte bredbåndsbevilgninger i Stortinget.

– Men det som kan være et poeng, er jo å se på tempoet i brebåndsutbyggingen sammenlignet med noen samferdselsprosjekter. Hvis man spør seg om hva som er mest nødvendig å gjennomføre først, så kan det jo kanskje være en tanke å skyve på noen samferdselsprosjekter. Behovet for økte bredbåndsmidler varer jo ikke i evig tid, sier han.

Vil ha doble bevilgninger i revidert

IKT-Norge avslutter sitt høringssvar med å be transport- og kommunikasjonskomiteen fremme tre forslag i tillegg til de to Venstre har kommet med:

• Be regjeringen om å minst doble bevilgningene til bredbåndsutbygging i forbindelse med framleggelsen av Revidert Nasjonalbudsjett.
• Be regjeringen gjennomgå tilskuddsordningen for bredbånd med sikte på å optimalisere prosessen og effekten av tilskuddene.
• Be regjeringen legge fram en overordnet og forpliktende strategi for et digitalt Norge 2030.

En slik strategi skriver IKT-Norge er nødvendig for å hindre at intensjonene om digital omstilling i regjeringsplattformen, blir mer enn bare gode intensjoner. De viser blant annet til at det i Sverige er foreslått et program for et «digitalt Sverige 2030» som innebærer en satsing på mer enn fem milliarder svenske kroner hvert år, mens Tyskland har lansert en innovasjonspakke der 60 milliarder Euro skal settes av til ulike digitaliseringstiltak.