NITO: – Fattige kommuner bør få ekstra støtte til utbygging av bredbånd

Nito - fagforeningen som organiserer drøyt halvparten av Norges ingeniører og teknologer - mener det er urimelig å forvente at alle kommuner i distriktene skal klare å betale sin andel av kostnadene ved å bygge ut bredbånd, og ber nå Stortinget og regjeringen om å få på plass en ordning der kommuner som kan dokumentere dårlig råd, kan få støtte til å dekke dette.

Bredbåndsutbyggingen er som kjent lagt opp som et privat/offentlig-spleiselag, og etter dagens fordelingsnøkkel skal kommunene stå for 25 prosent av utbyggingskostnadene. Nito mener kommuner med dokumentert dårlig økonomi må få behovsprøvd sin andel i fordelingsnøkkelen.

Foreningen viser til Hurdals-plattformen, der regjeringspartiene skriver at «Staten må ta et større ansvar for bredbåndsutbygging i områder der det ikke er lønnsomt» og at «Regjeringen mener det er et statlig ansvar at alle i Norge – husstander og bedrifter – har tilgang til høyhastighetsbredbånd».

Nito sier i vedtaket sitt at der staten tar regningen for bredbåndsutbyggingen, eller dersom vedlikeholdet av infrastrukturen betales av stat eller kommune, så bør alle operatører ha tilgang til infrastrukturen, og lik adgang til å levere tjenester på den.

Har ikke regnet på utgifter

Forslaget ble vedtatt på Nitos kongress i helga, der man også valgte nytt hovedstyre, og gjenvalgte Trond Markussen som leder.

Han sier til Inside Telecom at han mener en behovsprøving bør være mulig å få på plass tidlig i 2022. Selv om en behovsprøving nødvendigvis innebærer individuell behandling av søknader, håper Markussen at en ordning kan utformes så effektivt at den ikke blir en flaskehals og et tidshinder for utbyggingsprosjektene.

Nito sier ikke noe konkret i vedtaket sitt om hvilke kriterier som skal legges til grunn ved en behovsprøving. Markussen vil heller ikke slå fast hvordan man skal avgjøre hvilke kommuner som skal få støtte til den kommunale bredbåndsutgiften. Han peker på Robek-lista, som er en oversikt over de 18 kommunene som for tiden som er under delvis statlig kontroll fordi de er i økonomisk ubalanse, som et mulig kriterium i den strenge enden av skalaen. Men legger til at det er mange måter å utforme kriteriene på.

– Kommunene må kunne dokumentere dårlig råd, men vi forventer en politisk raushet rundt dette. Det handler om å legge til rette for bosetting og arbeidsplasser i distriktene.

– Har dere gjort noen vurderinger av kostnadene ved en slik ordning?

– Nei, vi har ikke regnet på det. Men vi mener at det her er snakk om utgifter til inntekts ervervelse. Bredbåndsutbygging i distriktene vil skape inntekter i form av næringsutvikling og bosetting, sier han.

I forslaget til statsbudsjett for 2022 er det satt av 306 millioner til bredbåndsutbygging. Markussen er klar på at de behovsprøvde midlene ikke må tas fra denne posten, men bevilges ekstra.

Nito-vedtaket sier ingenting om hvordan de mener ordningen skal finansieres, men de skriver at årets bredbåndsbevilgning - til tross for at den rødgrønne regjeringen la på 100 millioner kroner fra Solberg-regjeringens budsjettforslag - er for lite, og medfører at distriktskommuner ikke blir godt nok ivaretatt.

Gjentar gigabit-krav

Nito var i vår en av de 18 organisasjonene som sendte brev til regjeringen med krav om å bevilge en årlig milliard de neste årene for å få bygget ut høyhastighets bredbånd til hele landet innen utgangen av 2025. Nito-kongressen gjentar kravene fra brevet i vedtaket sitt:

• Alle husstander i Norge må få tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025.

• Minimum 95 prosent av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer har tilgang til bredbånd med hastigheter på minst 1 Gbit/s i løpet av 2025. Resten skal ha tilgang på bredbånd med minst 100 Mbit/s.

• Staten må øke tilskuddsordningen for bredbånd i statsbudsjettet til 1 milliard kroner per år, i perioden 2022-2025.

Forslaget om behovsprøving for fattige kommuner er ikke noe Nito har diskutert med de andre organisasjonene bak brevet. Men Markussen sier at de vil ha dialog med andre organisasjoner når de nå begynner å jobbe mot myndigheter og beslutningstakere for å samle støtte for forslaget.

Nito-kongressen skriver ellers at de har store forventninger til bredbåndsbevilgningene i neste års statsbudsjett, og at de er glade for veksten i kommuneøkonomien på 4,5 milliarder kroner siden det vil styrke lokale myndigheters mulighet til å bidra til det spleiselaget bredbåndstilskuddet er.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Nito eier 50 prosent av TU Media, som eier Inside Telecom.