Regjeringen vurderer å lage nye kriterier for tildeling av bredbåndsmidler

Mandag skrev Inside Telecom om at Trøndelag fylkeskommune har satt 46 av 52 utlyste bredbåndsprosjekter på vent etter at Telenor sendte ut adresselister som viser at de i flere av utbyggingsområdene kan tilby trådløst bredbånd med større kapasitet enn 30 megabit per sekund. Dette har nemlig vært den øvre «fartsgrensen» for når EØS-avtalen tillater at staten kan støtte bredbåndsprosjekter der det allerede finnes et kommersielt bredbåndstilbud.

Europakommisjonen hevet denne grensen til 100 megabit per sekund med virkning fra 20. juni i år. Da var bredbåndsmidlene for 2022 for lengst fordelt, og Trøndelag har derfor som resten av landets fylkeskommuner forholdt seg til den gamle grensen.

Nå jobber imidlertid kommunaldepartementet med en løsning som skal gjøre det mulig for fylkene å lyse ut 2022-prosjekter under den ferske versjonen av det såkalte gruppeunntaket for bredbåndsstøtte, som er en del av det alminnelige gruppeunntaket, eller GBER (General Block Exemption Regulation).

GBER er en liste over tiltak som er forhåndsgodkjent av Eftas overvåkingsorgan ESA, og som man dermed kan iverksette uten å bekymre seg for om tiltaket bryter med EØS-avtalen. Grunnen til at man har utarbeidet et slikt unntak for bredbåndsstøtte, er at statstilskudd til bredbåndsutbygging i utgangspunktet er konkurransevridende og dermed ulovlig ifølge EØS-avtalen.

Vurderer å endre kriteriene

I svaret på et skriftlig spørsmål fra Trøndelag Venstres stortingsrepresentant, André Skjelstad, skriver kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik at departementet sammen med Nkom vurderer å endre kriteriene for bruk av bredbåndsmidlene med utgangspunkt i de de oppdaterte kapasitetsgrensene for GBER-klarert bredbåndsstøtte.

«Dersom det viser seg at en eller flere fylkeskommuner får utfordringer med å definere tilstrekkelig mange og gode nok prosjekter for allerede tildelte midler, innenfor gjeldende tildelingskriterier, slik tilbakemeldinger så langt kan tyde på, så mener jeg at en mulig løsning kan være å lage en tilleggsordning med utgangspunkt i ny GBER, og dette vil vi gå videre med», skriver Gjelsvik.

Ifølge svaret fra Gjelsvik vedtok Europakommisjonen omfattende endringer i GBER-reglene om tilskudd til bredbåndsutbygging, og hevingen av hastighetsgrensen fra 30 til 100 Mbit/s er en av disse endringene.

– Uker heller enn måneder

Inside Telecom intervjuet Gjelsvik tirsdag formiddag, like etter at han hadde lagt ut svaret på spørsmålet fra Skjelstad.

– Innebærer ikke EØS-avtalen at 100 Mbit/s-grensen allerede gjelder i Norge, når den er vedtatt av Europakommisjonen?

– Utfordringen er at da bredbåndsmidlene ble sendt ut tidligere i år, måtte retningslinjene for tildelingene være basert på statsstøtteregelverket som gjaldt i Norge den gang.

– Hvor raskt kan tilleggsordningen dere jobber med, være på plass?

– Vi jobber på høytrykk sammen med Nkom. Vi har sett utfordringen. Tilbakemeldingene vi har fått fra flere fylker viser at tildelingene etter den gamle kapasitetsgrensen skaper uhensiktsmessige situasjoner. Når vi har ambisjoner om høyhastighets bredbånd i hele Norge, blir det håpløst hvis vi ikke klarer å pare beina i overgangen mellom nytt og gammelt regelverk. Derfor er vi opptatt av å finne en løsning raskt, men jeg kan ikke gi noe eksakt tidspunkt for når en eventuell tilleggsordning er klar.

– Snakker vi om uker eller måneder?

– Vi snakker om uker, heller enn måneder, sier Gjelsvik etter å ha forhørt seg hos rådgiverne som sitter sammen med ham under telefonintervjuet.

– Må fylkene vente på tilleggsordningen hvis de har prosjekter på vent, og det i realiteten er slik at det er 100 Mbit/s som gjelder?

– Det er alltid viktig å gjøre ting riktig i forhold til regelverket, og fylkene har ansvaret for å holde seg til reglene for statsstøtte, enten det er de nye eller de gamle reglene. Samtidig må de følge de til enhver tid gjeldende føringene og retningslinjene som departementet har gitt for bruken av midlene. Det må understrekes at mange fylkeskommuner har funnet gode prosjekter innenfor gjeldende retningslinjer.

På spørsmål om tilleggsordningen departementet og Nkom jobber med også vil gjelde for bredbåndsprosjekter som er finansiert med 2021-midler, svarer kommunaldepartementet at de vil se nærmere på om det er behov for å endre retningslinjene for tildeling av støtte med midler tildelt i 2021, eller om det vil være mulig å løse de utfordringene som er oppstått, innenfor gjeldende regelverk.

Snakker med Nkom

Rådgiver Kjell Ivar Bye i samferdselsavdelingen i Trøndelag fylkeskommune sier at svaret fra kommunalministeren ikke gir noen klar føring på hvordan fylket skal gå videre med bredbåndsprosjektene som er satt på vent.

– Vi er i dialog med Nkom om hva den varslede tilleggsordningen faktisk innebærer for oss, og vil bestemme oss for hva vi gjør videre når det er avklart, sier Bye.

I svaret til André Skjelstad, skriver kommunalministeren at departementet også fortløpende vurderer behovet for tilpasninger og endringer i bredbåndsstøtteordningen for 2023 og fremover, forutsatt at Stortinget bevilger penger til formålet.

«I juli ga derfor departementet Nkom et oppdrag om å vurdere alternative innretninger for å gi bredbåndsstøtte i fremtiden, innenfor de rammebetingelser som gjelder for statsstøtte», skriver Gjelsvik.