bredbåndsutbygging

Slik blir bredbånds-anbudene i Trøndelag med ny utlysningsstrategi

Når 2022-midlene skal lyses ut vil Trøndelag lyse ut større utbyggingsprosjekter uten hull, og gi utbyggerne teknologisk frihet.

Trøndelags nye strategi for bredbåndsutbygging skal behandles av fylkestinget 15. desember.
Trøndelags nye strategi for bredbåndsutbygging skal behandles av fylkestinget 15. desember.

Det nye veikartet for bredbåndsutbyggingen i Trøndelag skal behandles av fylkestinget 15. desember. Da det var til behandling i hovedutvalget for transport 25. november, ble det enstemmig vedtatt, og dersom også fylkestinget stemmer for, betyr det at fylket har vedtatt en ny strategi for bredbåndsutbyggingen i fylket, som det er meningen skal gjelde fra og med utdelingen av 2022-midlene.

Den nye strategien innebærer at det er fire prinsipper som skal innarbeides i utlysningene av bredbåndsmidler fra fylket, sier fylkesdirektør for samferdsel i Trøndelag, Erlend Solem.

Slik forklarer han forskjellen på den nye strategien og dagens prinsipper for utlysning av bredbåndsprosjekter i fylket:

Større prosjekter – teknologisk frihet

1: Still behovsbaserte krav med utgangspunkt i kravene Nkom har brukt i 5G-auksjonen, det vil si 100/10 Mbit/s hastighet i minst 95 % av døgnet. Kravene kan tilpasses basert på lokale vurderinger og må harmoniseres med Nkoms til enhver tid gjeldende regelverk.

– Dette er egentlig bare en konkretisering av dagens praksis. 100 Mbit/s er hastigheten det bygges ut etter allerede.

2: Utlys større områder som senker administrative kostnader og gir større muligheter for optimalisering for utbyggerne.

– I dag er det mange mindre prosjekter som lyses ut, og man er opptatt av å fordele midlene jevnt geografisk etter hvilke områder som har lavest dekning. Den nye strategien tar mer utgangspunkt i hvilken effekt man får av pengene. Denne delen av strategien henger sammen med ambisjonene om å få til en forpliktende finansieringsavtale med staten, ettersom prinsippet kan utløse utbyggingsprosjekter som strekker seg over mer enn ett år.

3: Krev helhetlig utbygging ved at alle bygninger innenfor utlyst område i så stor grad som mulig bør dekkes.

– De «dummeste» hullene prøver vi å tette også i dag. Den dyreste enkelttilkoblingen hittil var et hus på en øy, som fikk bredbånd til tross for en tilkoblingskostnad på en million kroner, fordi det var veldig uheldig å la den øya bli stående uten dekning. Men i dag har vi i utgangspunktet en gjennomsnittlig makspris på aksessene i en utlysning. Da kan det være at små grender eller de siste husene innerst i en vei må utelates fra prosjektet. Men basert på den nye bredbåndsstrategien håper vi, i samspill med statens 5G-auksjon, å dekke alt og alle i store geografiske anbudsområder.

4: Anvend anbudsmodeller som i større grad utnytter kompetansen i leverandørmarkedet til å finne kostnadseffektive løsninger.

– I dag inneholder bredbåndsanbudene detaljerte teknologikrav til hvordan oppdraget skal løses. Vi vil over på innovative offentlige anskaffelser med dialog og funksjonsbaserte anbud der utbyggerne får teknologisk frihet til å komme med forslag til løsninger for å dekke det behovet vi beskriver at vi har i anbudsutlysningen. Dette er en anbudsmodell Trøndelag allerede bruker på andre områder. Vi bestiller hurtigbåter vi strengt tatt ikke vet om finnes ennå, og har også latt markedet foreslå løsninger innenfor bru- og skolebygging. Og det har vi kjempegode erfaringer med.

Forskutterer millioner

Litt på siden av prosessen med å innføre den nye bredbåndsstrategien har Trøndelag fylkeskommune allerede tatt et grep for å effektivisere bredbåndsutbyggingen i fylket. Fylkesutvalget vedtok nylig å forskuttere 10 millioner kroner mer enn rammen for tildeling av Nkom-midler. Målet er at man skal få gjennomført utbygging for hele den tildelte Nkom-bevilgningen og slippe en ny søknadsrunde på restmidler i etterkant for ubrukte bevilgninger til prosjekter som ikke ble gjennomført, forklarer Solem.

– La oss si at vi har fått Nkom-midler på 50 millioner. Når vi utlyser disse midlene, blir det stort sett alltid igjen 5-10 millioner kroner fordi noen prosjekter av ulike grunner ikke blir gjennomført. Og så må disse pengene utlyses på nytt som restmidler etterpå. Nå utlyser vi i stedet oppdrag for 60 millioner med en gang, og så regner vi med at det blir gjennomført oppdrag for rundt 50 av dem. På den måten får vi færre utlysningsrunder, mindre byråkrati og raskere bredbåndsbygging, sier samferdselsdirektøren.

Forskutteringen innebærer en viss økonomisk risiko for fylkeskommunen, ettersom det jo er en mulighet for at alle de utlyste midlene blir brukt opp med en gang, men Solem mener at nytteverdien ved å forskuttere midler slik det nå er vedtatt, vil være til stor nytte for bredbåndsutbyggingen i fylket.

I utgangspunktet gjelder vedtaket i fylkesutvalget for 2021-midlene som vil bli utlyst i løpet av desember, men det er meningen å gjøre forskutteringen årlig.

Powered by Labrador CMS