Trådløst bredbånd stanset 46 fiberprosjekter i Trøndelag

Trøndelag fylkeskommune er blitt nødt til å stanse 46 av 52 utlyste bredbåndsprosjekter etter at de fikk en adresseliste fra Telenor som viser at flere av de utlyste områdene allerede har tilgang på fast trådløst bredbånd med større hastighet enn 30 megabit per sekund (Mbit/s).

Prosjektene skulle finansieres med midlene fra 2021-tildelingen av bredbåndsstøtte fra staten, og det var bare dager unna tilbudsfristen da fylkeskommunen i slutten av juni ble nødt til å trekke flere av delprosjektene i den store «Full bredde Nkom 2021»-utlysningen.

Til å begynne med trakk fylket 26 av de 52 delprosjektene, men i slutten av august ble det klart at man blant annet for å sikre forutberegnelighet og ikke bryte lov om offentlige anskaffelser, bare kunne gå videre med seks av prosjektene i utlysningen som opprinnelig hadde en estimert totalverdi på 124 millioner kroner pluss MVA.

Rådgiver Kjell Ivar Bye ved samferdselsavdelingen i Trøndelag fylkeskommune sier til Inside Telecom at de trolig blir nødt til å foreta en veiledende kunngjøring av prosjektene, slik at operatørene som har tilbud om fast trådløst bredbånd i områdene kan melde inn om de har tilbud til de aktuelle adressene, slik at de adressene kan trekkes ut av prosjektene.

Bye regner likevel med at flere prosjekter vil bli utlyst uendret, ettersom de ble trukket fra den opprinnelige utlysningen for å sikre at anskaffelsen var i tråd med anskaffelsesloven, og ikke fordi de i utgangspunktet var berørt av de nye adresselistene fra Telenor.

Kommunalministeren må svare

Den avbrutte bredbåndsutlysningen i Trøndelag har imidlertid havnet på bordet til kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik. Trøndelag fylkeskommune vil avvente Gjelsviks svar på spørsmålet Trøndelag Venstres stortingsrepresentant, André Skjelstad, har stilt om hvordan trådløst bredbånd påvirker fiberutbygging, før de tar en endelig avgjørelse på hvordan de går videre med utlysningene.

Etter reglene som gjelder for skriftlige spørsmål fra stortingsrepresentanter, skulle svaret fra Gjelsvik kommet i forrige uke, men kommunaldepartementet opplyser til Inside Telecom at de har fått utsatt frist til i dag, mandag 5. september, med å svare på spørsmålet fra Skjelstad.

Kjell Ivar Bye sier at de håper svaret kan gi en pekepinn på om fylkeskommunen skal gå videre med planene om en ny, veiledende utlysning av bredbåndsprosjektene, eller om man kan gå videre med den opprinnelige utlysningen, med en eller annen form for garanti fra regjeringen om at de tar seg av eventuelle innvendinger fra ESA, overvåkingsorganet som skal sørge for at EØS-avtalen overholdes.

At departementet har fått utsatt svarfrist på spørsmålet, som i utgangspunktet er nokså utydelig formulert, kan innebære at svaret vil gi noen prinsipielle avklaringer, og etter det Inside Telecom erfarer har også Nkom bistått departementet med svaret, som er ventet i løpet av dagen i dag.

Etter EØS-avtalen er det i utgangspunktet ikke lov til å gi statsstøtte til bredbåndsutbygging dersom prosjektene konkurrer med eksisterende bredbåndstilbud fra kommersielle aktører. Telenor har gitt fylket beskjed om at de ikke ville gå videre med saken dersom de utlyste 2021-prosjektene ble fullført til tross for at de ble berørt av de nye adresselistene, men Bye sier at det ikke er nok til å hindre en ESA-inngripen dersom det viser seg at prosjektene ikke var i tråd med EØS-avtalen.

– Fikk ikke beskjed

En av Trøndelag-kommunene som ble hardest rammet av at Trøndelag stanset utlysningen av bredbåndsprosjektene sine, er Holtålen. Elleve av de stansede delprosjektene i utlysningen berører kommunen, og enhetsleder Olve Morken sier til Arbeidets Rett at han reagerer på at kommunen ikke fikk beskjed om at prosjektene var lagt på is, før markedsaktører tok kontakt for å spørre om prosjektene var trukket.

Ifølge fylkeskommunen skjedde det fordi fylket varslet alle kommunene samlet etter at de hadde gjort endringer i anbudsdokumentet til utlysningen av bredbåndsprosjektet.

Telenor har ikke målt at alle adressene på listen de har sendt ut til alle landets fylkeskommuner har tilgang på trådløst bredbånd som er raskere enn 30 Mbit/s, men beregnet dette ut i fra avstand til selskapets basestasjoner.

Morken sier til Arbeidets Rett at han har blitt kontaktet av flere av adressatene på Telenor-listen som forteller at de likevel har lav hastighet på sitt internett, og mener det blir svært krevende å skulle reise rundt i kommunen for å måle den reelle hastigheten ved hver enkelt adresse.