Trøndelag tester ut ny bredbåndstrategi: Tre kommuner skal få 100 prosent dekning

I mars søkte kommunene Holtålen, Høylandet og Meråker i Trøndelag om å få bli pilotkommuner for bredbåndsutbygging, og søkte om midler til å bygge ut fiberbredbånd til 100 prosent av husstandene i de tre kommunene. Nå er søknaden innvilget. Trøndelag fylkeskommune har bevilget 16.902.500 kroner til sin del av «spleiselaget», og vil bruke utbyggingsprosjektet til å høste erfaringer rundt den nye bredbåndsstrategien fylket er i ferd med å vedta.

Olve Morken, som er enhetsleder for næring og kultur i Holtålen kommune – og som har ført søknaden i pennen – forteller til Inside Telecom at de ikke fikk med seg at fylkeskommunen hadde begynt å jobbe med en ny bredbåndsstrategi før etter at de hadde sendt søknaden. Men han er fornøyd med at deres tanker om bredbåndsutbygging faller sammen med med fylkeskommunens veikart for framtidig bredbåndsutbygging – som legger vekt på å lyse ut utbyggingsprosjekter som dekker større arealer.

– Det er kostbart og lite effektivt å bygge ut stykkevis og delt, slik det stort sett gjøres i dag. Jeg tror det vil spare penger for alle, om vi kan få til en mer helhetlig utbygging, sier Morken.

Det er til sammen 413 husstander i de tre kommunene som skal få bredbånd gjennom prosjektet, mot en egenandel på 5.000 kroner. Fra før er 575 husstander i kommunene i ferd med å få bredbånd gjennom pågående utbyggingsprosjekter, viser en oversikt i pilotprosjektsøknaden deres.

Første april 2022 fører en grensejustering til at Holtålen får overført to husstander fra Midtre Gauldal kommune. Morken sier at man også vil prøve å få innlemmet disse i prosjektet.

Ville tenke nytt

Holtålen har i dag en 100 Mbit/s bredbåndsdekning på 55 prosent. Kommunen var derfor kraftig forsinket med å nå full bredbåndsdekning i 2023 slik kommunens opprinnelige utbyggingsplan for bredbånd fra 2015-2016 la opp til.

Morken mente det var på tide å tenke nytt. Etter å ha gjort noen sonderinger, fikk han med seg de to nabokommunene Høylandet og Meråker, som har mange av de samme utfordringene som Holtålen.

Alle har kommet kort i bredbåndsutbyggingen – Høylandet har en dekningsprosent på bare 50, mens Meråker har 68 prosent dekning, som også er langt under landssnittet. Alle tre er dessuten innlandskommuner, uten de kystnæringene som gir gode inntekter til mange andre distriktskommuner.

Morken mener bra bredbånd er helt avgjørende for næringsetablering og befolkningsvekst i kommunen.

– Det er gørviktig! Både for å få nye arbeidsplasser til kommunen, og for at folk skal kunne jobbe desentralisert herfra. Å kunne gå ut og fortelle at prosjektet nå skal settes i gang, blir en fin julegave til innbyggerne i kommunene her. Vi får ofte telefoner fra folk som lurer på hvordan det går med prosjektet, sier han.

Vil ha med hytter

Utbyggingsprosjektet inkluderer i utgangspunktet ikke fritidsboliger. Men i Holtålen er det rundt 1000 hytter som er eid av folk som bor utenfor kommunen, og Morken sier man vil diskutere med kommunen om å få bredbånd til hyttefelt med i prosjektet der det er hensiktsmessig.

– Deltidsinnbyggerne er viktige for kommunen, og vi vet jo at hytter brukes som hjemmekontor av mange, påpeker han.

Dersom det ikke var blitt noe av pilotprosjektet som nå settes i gang, tror Morken man kunne vært helt mot slutten av 2020-tallet før det var full bredbåndsdekning i kommunen. Og selv om det skulle bli bevilget nok midler til å nå det nasjonale bredbåndsmålet om full bredbåndsdekning innen 2026, er han han redd for at det ville ført til mye mer trådløst bredbånd enn det det legges opp til i pilotprosjektet – der alt i utgangspunktet skal være fiber.

– Vil gi oss erfaring fort

Erlend Solem, direktør for samferdsel i Trøndelag fylkeskommune, mener at pilotprosjektet til Holtålen, Høylandet og Meråker egner seg godt til å teste ut fylkets nye bredbåndsstrategi, som etter planen skal innføres i utlysningene av 2022-midlene, dersom Fylkestinget vedtar strategien når den er oppe til behandling 15. desember.

– Vi får erfaring med helhetlig utbygging, vi kan sette i gang raskt, og det er midler igjen i potten til andre prosjekter i fylket også. Det er mye læring for oss i dette prosjektet, og forhåpentligvis gjør det at vi er godt forberedt når vi skal begynne å følge veikartet, sier han.

Prosjektbevilgningen tas fra 2021-tildelingen, og prosjektet er allerede lyst ut i markedet. Solem håper fiberutleggingen kan være i gang tidlig i 2022.

Den nye bredbåndsstrategien i Trøndelag går ut på å gi ikke bare alle bygninger, men alt areal i Trøndelag bredbåndsdekning. Solem sier at pilotprosjektet blant annet vil bli brukt til å kartlegge hvor mye mer det vil koste å tette arealhull når man har 100 prosent husstandsdekning. Er det noen slike hull som viser seg å kunne tettes uten at det koster for mye, kan det være at pilotkommunene ikke bare får full husstandsdekning, men at det også vil legges opp til å dekke enkelte arealer med trådløst bredbånd.

Solem sier at prosjektet dessuten vil kunne gi erfaringer som gir fylket gode argumenter når de skal komme med innspill til hvilke føringer som skal være knyttet til bredbåndsmidlene staten har bevilget for 2022.

De store og heldekkende utbyggingsprosjektene Trøndelags nye bredbåndsstrategi legger opp til, er til en viss grad avhengig av langsiktig finansiering, og Trøndelag har allerede vært i samtaler med kommunaldepartementet om å få til en statlig finansieringsgaranti som skal strekke seg over flere år. En slik ordning vil gjøre det mye lettere å planlegge utbygginger som strekker seg over flere år.