Utbyggere svarer ikke på høringene – bredbåndsprosjekter må lyses ut på nytt

Nordland fylkeskommune har måttet be kommunaldepartementet om å få overført halvparten av bredbåndsmidlene de ble tildelt i 2020 til 2022. Grunnen er at en rekke utbyggingsprosjekter måtte avblåses fordi det viste seg at utbyggere allerede var i gang med kommersiell utbygging i prosjektområdene som var lyst ut.

Dermed var saksbehandlingen og prosjekteringen fylket, kommunene og anbudsvinnerne hadde lagt ned i prosjektene, helt forgjeves.

Nå ber Nordland kommunene om å gjøre mer for å forsikre seg om at dette ikke gjentar seg.

Fem prosjekter avblåst

Gruppeunntaksforordningen som skal hindre at statsstøtte er ulovlig og ikke konkurransevridende, krever blant annet at man i forkant av et statsstøttet prosjekt må sende prosjektet ut på offentlig høring på Doffin. Høringen skal avdekke om det er kommersielle planer for utbygging i området de neste tre årene. Dersom en utbygger har slike planer, blir det statsstøttede prosjektet avblåst.

Hvis utbyggerne ikke melder i fra, risikerer man at planene ikke blir avdekket før anbudsvinneren i det statsstøttede bredbåndsprosjektet begynner å banke på dørene hos folk, og får beskjed om at det allerede har vært noen der for å selge bredbåndsabonnement. Det skjedde flere ganger i prosjekter som var finansiert med Nkom-midlene for 2020, forteller seniorrådgiver Henry Andorsen i Nordland fylkeskommune.

Når Inside Telecom når ham på telefonen, nyter fylkets bredbåndskonsulent en inneklemt fridag, og har ikke detaljene foran seg, men han anslår at det var fem prosjekter fra 2020 fylket måtte avblåses.

Utsettelser og trenering

To av prosjektene, i Hamarøy og Sortland, var relativt store prosjekter i 7-8 millionersklassen, og resultatet ble dermed at Nordland måtte be om å få bruke rundt halvparten av de knapt 39 millionene fylket fikk til bredbåndsutbygging i 2020, i 2022 i stedet. Det har kommunaldepartementet innvilget, og Andorsen tror ikke det skal bli problemer med å få brukt opp midlene på nye prosjekter.

Han er imidlertid lite fornøyd med at så mye saksarbeid er gjort forgjeves.

Andorsen peker på at det brukes mye tid på saksbehandling i fylket, og at i kommunene går utbyggingene helt til behandling i kommunestyret.

– Så det er klart at det hadde spart oss for mye bryderi, om vi hadde fått vite om prosjektene tidligere, sier han.

– Hvorfor melder ikke utbyggerne i fra når dere sender prosjektene på høring, da? Følger de ikke med, eller vil de ikke avsløre at de har prosjekter på gang?

– Mange følger nok ikke med, men skal jeg være ærlig mistenker jeg nok at noen har et ønske om å holde kortene tett til brystet også, sier Andorsen.

Han forteller at han har snakket med flere kolleger i andre fylker, som har opplevd lignende ting, og mener det bør vurderes å innføre en form for sanksjonsmulighet – for eksempel bøter – overfor utbyggere som ikke svarer på prosjektutlysningene.

Andorsen forteller at han i brevet han har sendt ut til kommunene i forbindelse med tildelingen av 2022-midlene, har bedt kommunene om å ikke nøye seg med å sende prosjekter ut på høring i Doffin, men i tillegg ringe direkte til bredbåndstilbydere de tror kan ha prosjekter på gang i områdene som skal lyses ut.

– Kan ha svin på skogen sjøl

Utbyggingssjef Harald Lekang i Signal – som er en av de store bredbåndsaktørene i Nord-Norge – forteller til Inside Telecom at de nylig opplevde å måtte avbryte arbeidet med et bredbåndsanbud, da de under en befaring oppdaget at det var kommet opp en 5G-mast i et av de tre delområdene prosjektet bestod av.

– Det kom ikke så langt at vi leverte tilbud på prosjektet, men vi hadde jo brukt en del plantimer. Det går fort med noen titusen kroner i arbeid, og det er jo helt forgjeves – hvis det ikke viser seg at man kan bruke noe av det ved en senere utlysning, sier Lekang.

Han ser imidlertid ikke bort fra at også Signal har unnlatt å gi tilbakemelding på prosjekter som er blitt sendt ut på høring.

– Vi kan nok ha våre svin på skogen, vi også. Det er mye informasjon å holde rede på, sier han.

– Sensitiv informasjon

Han synes det er en god idé å be kommunene ringe direkte til utbyggerne.

– Utbyggingsplaner er jo konkurransesensitiv informasjon som man ikke vil dele med hvem som helst. Men hvis det kommer direkte spørsmål tror jeg de færreste vil holde informasjonen tilbake. Derfor tror jeg det lønner seg å ha en så nær dialog mellom kommuner og utbyggere som mulig, sier Lekang.

Også Nkom mener kontakten mellom kommuner og utbyggere bør bli tettere.

Seksjonssef Camilla Broch Pedersen i Nkoms sikkerhetsavdeling advarte under Telecom World-seminaret på Lillehammer i begynnelsen av mai om at manglende tilbakemeldinger på utlysninger øker faren for overbygging med offentlig støtte.

Hun oppfordret derfor kommuner og utbyggere til å snakke mye bedre sammen om utbyggingsplanene sine enn de gjør i dag.