Dataprogram kan nå fatte UDI-vedtak uten menneskers innblanding

Mange har et bilde av roboter basert på de tradisjonelle industrirobotene som fra 1960-tallet har vært selvskrevne ved blant annet bilproduksjon. I nyere tid har roboter fått langt bredere nedslagsfelt.

Smarte støvsugere er et kjent fysisk eksempel, men oftere snakker vi om regelstyrte programvareroboter som tar over manuelle oppgaver. Chatbot-løsninger har i økende grad fått en rolle i kundebehandling.

Utviklingen er på vei også inn i offentlig forvaltning. Blant annet i form av automatiske vedtaksmaskiner og bistand som kan lette trykket på saksbehandling.

• Mye vil endre seg: – Norge er et ideelt land for kunstig intelligens (Digi Ekstra)

Robot fattet historisk vedtak om oppholdstillatelse

Aftenposten skrev forrige uke at en datarobot for første gang har fattet vedtak i en familieinnvandringssak. Det historiske vedtaket skjedde rett før jul i fjor.

En filippinsk far og datter fikk da opphold sammen med mor som skal jobbe i Norge. Saken er historisk som første tilfelle der et dataprogram tok beslutningen med et automatisert vedtak. Ingen ansatte i Utlendingsdirektoratet (UDI) var involvert i selve vedtaket.

Løsningen har vært omtalt med navnet UDI-auto, men det er egentlig bare initialene til saksbehandleren i det interne systemet. Og saksbehandler er i dette tilfelle altså et program.

– Vi kaller løsningen fullautomatisering, sier Simen Haugerud Granlund i Computas til digi.no.

Han er en av konsulentene UDI har leid inn. Han er utvikler og scrum-master i prosjektet. Hos Computas er han senior kunnskapsingeniør.

Granlund forklarer at UDI-auto sørger for å utføre en serie oppgaver før et vedtak kan fattes. Akkurat de samme trinnene som en menneskelig saksbehandler må gjennom.

– Slike trinn kan for eksempel være søk i Schengen-registre etter reiserestriksjon, sier han.

Automatiske vedtak

Løsningen starter med å finne kandidater den kan jobbe med. Det må være personer som UDI har tilstrekkelig med opplysninger om.

– I så fall plukkes vedkommende og saken sendes gjennom automatiseringsløpet. Da plukker vi oppgavene akkurat som en saksbehandler. Programmet går gjennom trinn på samme måte, bare at vi klikker ikke i grensesnittet. Det skjer i bakgrunnen, forklarer Granlund.

Alt er regelstyrt. Det er ingen maskinlæring eller klassisk kunstig intelligens involvert. Computas har basert seg på en regelmotor i form av hyllevaren Blaze. Det er UDI selv som skriver inn reglene.

– Regelmotoren sier bare ja eller nei. Løsningen kjører på en større .Net-basert tjenesteplattform UDI har i kombinasjon med Microsoft Biztalk-orkestrering. Vi benytter kanskje 12 tjenester som finnes fra før. Det inkluderer autogenerering av vedtak, produksjon av vedtaksdokumenter basert på ferdige tekstmaler og videre korrespondanse.

Alt sammen kjører internt på UDIs egne dataservere.

Gir aldri avslag

Skulle noe være feil, for eksempel ved registeroppslag, eller på annet vis stanses av reglene, går det ikke an å automatisere. Da går saken til manuell behandling, forklarer Granlund.

Det er heller ikke mulig å automatisere avslag. Alle avslag må vedtas av en menneskelig saksbehandler.

Dataprogrammet er således en «snill» saksbehandler. Løsningen kan bare fatte rutinepregede vedtak der utfallet er gitt. Slik sparer etaten tid, som de ansatte kan bruke på mer komplekse saker.

Denne delen av prosjektet har vart i et par måneders tid med utvikling. Konsulentene har som nevnt basert seg på en ferdig regelmotor, som er koblet til bakenforliggende fagsystemer. Hvert trinn i automatiseringsløpet foretar egne kall mot programmeringsgrensesnitt (API-er).

Starten på en revolusjon

Per i dag løser UDI-auto én type sak knyttet til behandling av familieinnvandring. Et naturlig neste skritt er å utvide til flere typer saker.

Først ut er de lavthengende fruktene, slik Granlund forklarer det. Han føler seg sikker på at de er langt fremme på dette nisjeområdet, altså tidlig automatisering av saksbehandling.

– Ja, dette er på en måte starten av en liten revolusjon, konstaterer han.

Juristene og saksbehandlerne i offentlig forvaltning har likevel ingen grunn til å frykte for jobbene sine framover.

– Det tror jeg ikke. Jeg tror vi kan plukke ut rutineoppgavene. Så kan de med fagkunnskap bruke tiden sin til å fokusere på de mer kompliserte sakene, sier Simen Haugerud Granlund i Computas.

Hva er neste skritt i prosjektet?

– Det jobber UDI med. De skal utvide sakstypene slik at flere oppgaver kan tas med for å øke volumet på fullautomatisering, sier konsulenten.

Ada virker som en bro mot 15 år gamle fagsystemer

UDI har også gått til anskaffelse av dataroboten Ada. Den er basert på hyllevaren UiPath og med konsulentbistand dra Deloitte.

I motsetning til UDI-auto kan ikke Ada fatte vedtak. Likevel er det noen likhetstrekk. Begge løsningene handler om å effektivisere og automatisere rutinepreget arbeid.

– Vårt prosjekt hadde som utgangspunkt å finne ut om moderne teknologi som robotautomatisering fungerer opp mot gamle fagsystemer, som er utviklet for 15 år siden. Svaret er ja, det har latt seg gjøre, forklarer Martin Koldaas til digi.no. Han leder robotprosjektet i UDI.

Hva kan egentlig Ada gjøre? Ada er et eksempel på robotisert prosess-automatisering (RPA).

Slik utfører roboten oppgaver

– Bare det å trykke seg gjennom ulike prosesser tar tid. I dag prøver vi å automatisere utsendelse av våre vedtak med bruk av roboten. Når mennesker har fattet vedtak er det roboter som tar seg av oppgavene i etterkant, sier Koldaas og gir en enkel beskrivelse:

– Prøv å forestill deg at jeg sitter og utøver en hverdagslig operasjon, som å oppdatere Twitter med ulike statusoppdateringer som er forhåndsprogrammert. Du vet hvilke statusoppdateringer du skal legge ut i to uker framover, men ønsker ikke å poste disse selv. Da kan du få roboten til å utføre disse oppgavene for deg. Den kan logge seg inn, skrive inn tekst i feltene og publisere på ulike datoer. Dette er en måte å automatisere på for hvermannsen, men også for de som driver med saksbehandling og byråkrati.

Generelt kan du lage arbeidsflyt og bestemme hva som skal skje etter gitte kriterier. Du kan sette sammen en rekke ulike aktiviteter eller oppgaver. Blant annet å sende epost, lese PDF-dokumenter, et Excel-regneark, eller et trykk her og et trykk der.

– Ada eller UiPath er en regelstyrt teknologi som kun gjør det du sier at den skal gjøre. Det er både noe av fordelen og noe av begrensningen, sier Koldaas.

Det pågår et langt større arbeid med å fornye systemporteføljen hos UDI, som går under prosjektnavnet moderniseringsprogrammet.

– På et tidspunkt skal vi ut av de gamle systemene, og da er det begrenset hvor mye ressurser vi ønsker å bruke på å endre. I påvente av det som skal komme vil robotteknologi skape en bro, sier Koldaas.

Ada ble satt i produksjon hos UDI 23. oktober i fjor. Da fikk hun sine første arbeidsoppgaver. Siden har hun fått stadig flere. Etaten har beregnet at alle oppgavene Ada har utført siden starten ville ha tatt mennesker 2,5 årsverk å gjøre manuelt.

– Omgjort til kroner og øre går vi i pluss. Men det er i utgangspunktet ikke et fokus vi har. Det handler om å klare å gjøre flere av arbeidsoppgavene våre, samtidig som vi frigjør tid til å gjør jobbene som mennesker gjør best.

Det skjer mer på robotfronten

Jason Rowe er ansvarlig for Deloittes leveranse knyttet til Ada til UDI. Han bekrefter at dataroboten er basert på hyllevaren UiPath.

– Foreløpig har vi ikke måtte utvikle nye komponenter i Ada, eller tatt i bruk maskinlæring, men det har vi gjort hos enkelte andre kunder, opplyser Rowe til digi.no.

Robotisering med innslag av kunstig intelligens er noe digi.no følger opp i senere artikler, gitt at kundene gir klarsignal til å dele erfaringene.

– Det vi synes er spennende med Ada er at det er det viser potensialet for å gjøre noe «agilt» (smidig, - red.anm) samtidig som kunden har et pågående flerårig moderniseringsprogram for underliggende kjernesystemer. Det er fokus på å understøtte likebehandling, skalerbarhet og rask saksbehandling i tillegg til kostnadsbesparelser, og at det er veldig meningsfulle prosesser, forteller Jason Rowe.

Utlendingsnemda: – Vi går gradene mot automatisering

Også hos Utlendingsnemda (UNE) er bruk av roboter aktuelt, ifølge Rune Tryggan, avdelingsdirektør for teknologi og utvikling.

Han bekrefter overfor digi.no at også UNE har planer om å ta i bruk roboter, men at det ligger litt lenger fram i tid enn hos søsteretaten.

– Planer har vi. Det er helt riktig som du sier at UDI nok ligger littegrann foran oss. Det henger sammen med at UDI er en større organisasjon med større volum. En del av sakene deres er også enklere. Det er noe av det som gjør roboter mer aktuelle, sier Tryggan.

I overskuelig framtid ser også UNE fram til hjelp av robotiserte verktøy.

– Vi bruker litt lenger tid, men ser jo at det å bruke data til å avhjelpe beslutninger er en viktig oppgave for oss, fortsetter han.

Tryggan tør ikke spå et tidspunkt for når det kan bli aktuelt med helautomatiserte programvareroboter i UNE. I stedet sier han at de skal gå gradene mot automatisering.

– Vi jobber definitivt mot de første stegene. Det vil handle om å avhjelpe innhenting av fakta og underlag til beslutninger, som kan legge til rette for raskere og mer effektiv saksbehandling, sier han.

UNE har ikke pågående prosjekter for utvikling av programvareroboter, men et det skal være under oppseiling. Ifølge Tryggan er planen å starte opp slikt arbeid i løpet av året.

– Hva tenker du om det UDI har fått til med sine roboter?

– Veldig spennende! Samtidig tenker jeg at dette er en helt naturlig utvikling, som egentlig bare er i startgropa. Det kommer til å gå videre også. Vi synes det er spennende og følger utviklingen tett, avslutter UNE-direktøren.