El og IT: – Uten telemontørene ville alle med hjemmekontor risikert permitteringsvarsel

Det er en ny arbeidshverdag for landets ingeniører og teknologiarbeidere. Mange har mistet jobben eller er permittert, mens andre må jobbe nesten døgnet rundt for å sikre at landets samfunnskritiske oppgaver blir utført.

Yrkesgruppenes organisasjoner og fagforeninger jobber også klokka rundt. De bistår medlemmer i en svært krevende situasjon, men gir også informasjon inn mot myndighetene om hvilke kritiske samfunnsroller deres medlemmer spiller.

Avgjørende for hjemmekontor

Robert Kippe i El og IT-forbundet har flere yrkesgrupper som jobber med kritisk infrastruktur. Medlemmene bygger og drifter telekommunikasjonsnettene i Norge, det vil si mobilnettet, fiber, bredbånd og kjernenettet i Norge:

– Det er våre medlemmer som retter alle feil som nedblåste linjer, avgravde og eller brudd på alle kobber- og fiberkabler, opplyser Kippe.

Dette er infrastruktur som gjør at hjemmekontorer, nettskyer og videomøter fungerer, påpeker han.

– I disse hjemmekontor-tider så er telekommunikasjons-montørene særlig interessante. Uten de hadde permitteringsvarselet vært faretruende nært for alle med hjemmekontor, sier han.

Lovregulering om fagbrev mangler

Kippe er usikker på reservekapasiteten i de ulike selskapene, men vet at det finnes løsninger hvis det oppstår feil.

– Om selskapene har stor nok back-up vet vi ikke, men vi vet at selskapene har etablerte vaktordninger med mannskap i beredskap for å rette opp uforutsette hendelser og feil hele døgnet, sier han.

Men skjer hvis mange av montørene blir syke samtidig?

– Ved sykdom har bransjen mulighet til å omrokkere på mannskapet for å håndtere feil. Da flyttes mannskap fra utbyggingsoppdrag og leveranseoppdrag til feilsituasjoner som for eksempel korona-problemer, sier han.

Kippe opplyser at omrokkeringer betinger at mannskapet har en allsidig kompetanse som for eksempel et oppdatert fagbrev.

– Telekommunikasjonsfaget er ikke lov-regulert. Vi mener det skaper ekstra stor usikkerhet i disse tider. Praksis i dag er at mange har fagbrev, men vi tviler på at de som må hentes inn, har det i alle tilfeller. Det øker sjansen for nye feil, poengterer han.

Tett samarbeid innad i bransjen

Eltel, et av de største entreprenørene innen tekniske telekommunikasjonstjenester innen kraft og kommunikasjon i Nord-Europa, har en rolle som defineres som samfunnskritisk av regjeringens beredskapsutvalg og nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Tidligere i år signerte selskapet en avtale med Telenor om drift og vedlikehold av kobbernettet ut 2023.

Rollene i selskapet som anses å være samfunnskritiske er:

• Kundeservice – håndtering av henvendelser om feil og oppfølging av kunder i forbindelse med feilsituasjoner, kriser og politisaker
• Driftspersonell av IT og Telecom-systemer som skal sørge for oppetid på systemer, herunder alle systemer som sikrer betjening av kundene, også i digitale kanaler.
• Driftspersonell som skal sørge for tilgjengelighet på ulike tjenester.
• Krise- og beredskapsorganisasjonen

Eltel har nedsatt et beredskapsteam med ansatte og ledelse som følger den daglige utviklingen og gjennomfører tiltak i forhold til situasjonen, forteller Kippe.

– Her gjennomføres det daglige møter for å være tett på situasjonen. Det er også tett dialog med eiere av telenettene, sier han.

Nito vil bistå myndighetene

Generalsekretær Steinar Sørlie understreker behovet for ingeniører og teknologer nå.

– Norge er helt avhengig av tilgangen på disse yrkesgruppene. Det gjelder ikke bare bioingeniører, men også andre faggrupper som IT, telekom og andre som jobber med kritisk infrastruktur, sier han.

Han forteller at de løpende vurderer om det er noe de kan bidra med til myndighetene slik at samfunnskritiske funksjoner blir ivaretatt.

– Det kan være aktuelt å benytte våre informasjonskanaler til medlemmene hvis det for eksempel er etterspørsel etter en viss type kompetanse, men foreløpig er det ikke meldt et slikt behov til oss, sier han.

– I første omgang ser vi at det i hovedsak er helsetjenesten som har behov for personer med kompetanse til de oppgavene som skal løses der. Der er det opprettet egne kanaler hvor folk kan melde seg, og det ser ut til at det fungerer, sier han og legger til at det en del avklaringer rundt GDPR som må avklares, legger han til.

Trenger likviditet

Norges Rederiforbunds medlemmer fyller også samfunnskritiske funksjoner. Administrerende direktør i Harald Solberg opplever dialogen mellom regjeringen og Stortinget som god, men etterlyser ytterligere tiltak for at de skal kunne utføre sin viktige funksjon i samfunnet på en best mulig måte.

– Skipsfart, varefrakt og energiproduksjon er en samfunnskritisk virksomhet der våre medlemmer bidrar til å holde samfunnets egne forsyningstjenester i gang så godt som mulig, utdyper han.

Han påpeker at tiltakene for å bekjempe koronasmitten rammer svært hardt.

– Bedriftene har et umiddelbart behov for bred og omfattende støtte fra myndighetene. Vi opplever at både regjeringen og Stortinget tar situasjonen på alvor og verdsetter de tiltakene som allerede er iverksatt, sier han.

– Det er også viktig med ytterligere tiltak som tar sikte på at bedriftene i størst mulig grad sikres likviditet til å komme gjennom denne krisen, legger han til.

Samfunnskritiske funksjoner

Direktoratet for samfunnsikkerhet (DSB) har i en rapport fra 2016 satt opp en oversikt over hvilke funksjoner som er kritiske for samfunnssikkerheten. Den høyst aktuelle oversikten viser at man i alle funksjonene finner ingeniører, teknologer og IT-arbeidere.