Forsvarets fremtidige cyberingeniører velges nå

Det er strålende sol og 25 varmegrader på Sessvollmoen leir. Det er dag tre i andre del av opptaket til utdanning i Forsvaret, nemlig feltøvelsen. Her kriger 1100 ivrige unge kvinner og menn om skoleplass.

66 av disse vil inn på Forsvarets treårige cyberingeniørutdanning. Digi.no var på besøk på teknologi-opptaksdagen deres.

Capture the flag

I skyggen av grønne militærtelt sitter kandidatene tett i tett foran hver sin PC-skjerm. På én time skal de løse flest mulig IT-utfordringer knyttet til blant annet kryptografi og programmering. En slags digital skattejakt hvor kandidatene skal komme frem til en kode, også kalt et flagg.

Spillet er utviklet av andreårsstudenter ved cyberskolen. Hensikten er å introdusere kandidatene for noe av det som ligger bak den programvaren som utgjør den digitale verden.

Signe Hadler-Olsen, eller kandidat 0817, er godt i gang med utfordringene. Hun har et Python script åpent på PC-en.

Hadler-Olsen, som nettopp er ferdig med videregående, har allerede litt erfaring med programmering fra valgfag. Hun synes kombinasjonen av tekniske utfordringer og fysiske prøvelser er spennende.

– Det er både spennende og skummelt og gøy. Vi aner ikke hva vi skal fra dag til dag – og ikke hvor mange dager vi skal være her, sier hun.

En skreddersydd tekno-dag

Teknologidagen varer fra grytidlig om morgenen til etter solnedgang. De 66 kandidatene er delt inn i ti ulike lag som skal innom ti ulike case. Her blir de testet i alt fra programmering, nettverk og radiokommunikasjon til kobling av kretser og binær kommunikasjon. De må også gjennom noen mer militærtypiske caser, som presentasjonsteknikker, fysisk styrke og etikk.

Det er de to andreårsstudentene Hagander og Essebo som har skreddersydd dagen - og som viser digi.no rundt på leiren.

– Målet med denne dagen er å gi kandidatene et innblikk i studiehverdagen vår og hva cyberingeniørfaget består av. I tillegg skal kandidatene få mulighet til å vise seg frem for dem som står for selekteringen, sier kadettene.

Det er tydelig at teknologidagen er en viktig del av selsksjonen.

– Vårt studieløp skiller seg fra ingeniørutdannelser flest. Her kombinerer vi leder-, soldat- og ingeniørutdanning, noe denne dagen speiler. I dag leter vi etter dem som har talent og potensial og som er motivert for en slik studiehverdag, sier Kjønø, major og nestkommanderende ved cyberingeniørskolen(CISK).

Når våre cyberstudenter drar på øvelse, forklarer han, så legger de ikke matematikken igjen hjemme. De løper ikke bare rundt i skogen med sekk – de får også i oppgave å sette opp en kommandoplass som for eksempel skal ha satelittkommunikasjon eller radiokommunikasjon.

Elektronisk krigføring

Et stykke unna militærteltene, godt gjemt av tett granskog, finner vi et lag som er i gang med et case knyttet til elektronisk krigføring.

Elektronisk krigføring handler litt enkelt forklart om aktiv bruk av det elektromagnetiske spekteret for å identifisere eller hindre fiendens kommunikasjon samt beskytte egen kommunikasjon.

Det elektromagnetiske spekteret inkluderer all elektromagnetisk stråling, for eksempel radiobølger.

Elektronisk krigføring er en type krigføring cyberingeniører ofte er involvert i og noe de lærer mye om på studiet.

– Kandidatene skal først finne en motstander som forstyrrer deres kommunikasjonsforbindelse, altså som jammer dem. Deretter skal de bruke en spektrumsanalysator til å finne ut hvilken frekvens ruteren som jammer, sender på, forklarer Hagander.

Cyberdomenet vs. det fysiske domenet

Cyberdomenet er enkelt forklart som det digitale rom. Cyberdomenet er realisert gjennom fysiske eller logiske sammenkoblinger av informasjonssystemer og inkluderer fysiske og virtuelle nettverksenheter, kommunikasjonsinfrastruktur, media og data. I dette domenet, og som en del av Forsvaret, skal cyberingeniørene operere.

Å være i Forsvaret, som befal eller ansatt, og mer spesifikt i cyberdomenet, byr på en rekke etiske dilemmaer og moralske problemstillinger. Disse skal kandidatene reflektere over i gruppesamtaler. Og spørsmålene de får, er ikke enkle:

Hvordan skiller cyberdomenet seg fra det fysiske domenet i krigstid? Hvordan skal cybersoldater forholde seg til personvern og overvåkning av privatpersoner? Hvordan skal man lede andre som befal? Hvor går grensen for seksuell trakassering?

– Dilemmaene vi har laget, er veldig aktuelle temaer. På caset får kandidatene muligheten til å vise frem sin refleksjonsevne og saklighet, forklarer Essebo.

Krever ingen forkunnskaper

Totalt 250 stykker søkte på cyberingeniørskolen i år. Nå er det 66 igjen, og av dem får 50 stykker plass på skolen. Beskjeden får de på Sessvollmoen leir etter at opptaket er ferdig.

Halvparten av kandidatene kommer rett fra videregående, og halvparten har tatt førstegangstjenesten først. Og som på mange andre ingeniørstudier, er det størst interesse fra gutter. Kun seks av de 66 kandidatene er jenter.

Likevel er det en variert gjeng med kandidater når det gjelder teknologiske ferdigheter.

– Noen har hatt teknologiske valgfag på skolen og har masse kompetanse og kunnskap allerede. Andre er helt ferske. Uansett skal du kunne løse oppgavene på denne dagen, forteller major og nestkommanderende Kjønø.

Han presiserer at de ikke krever noen teknologiske forkunnskaper. For ingeniørfaget skal de lære i løpet av studiet.

– Det viktigste er prosessen. Hvordan de tenker, hvordan de samarbeider med de andre kandidatene og motivasjonen deres.

Både Hagander og Essebo hadde tatt førstegangstjenesten da deltok på opptaket til cyberingeniørskolen for tre år siden. De ser at det kan være en fordel.

– I tillegg til det tekniske er det mange fysiske prøvelser man skal gjennom. Da kan det være godt å ha førstegangstjenesten i sekken, sier de.

Forsvarets cyberingeniørskole fyller 75 år i år. Siden 2005 har de hatt felles opptak på Sessvollmoen leir.