Synne (21) vil bli cyberingeniør i Forsvaret

Synne Lindset (21) er en av årets kandidater i opptaket til Cyberforsvaret. Sammen med 57 andre håpefulle fra hele landet, skal hun måles og vurderes over flere dager. Målet er å bli tilbudt en plass ved Cyberingeniørskolen.

– Cyber, IKT og data er i vinden, og det er en voksende del av Forsvaret og samfunnet. Jeg har lyst å være en del av den utviklingen, sier Lindset.

Forsvarets Opptak og Seleksjon (FOS) et et felles opptakssystem for alle høgskolene i Forsvaret. Cyberingeniørskolen rekrutterer kadetter gjennom en nøye seleksjonsprosess. Etter intervjurunder sendes kandidatene ut i felt, hvor de skal løse IKT- og cyberrelaterte oppdrag.

Det er kun de 45 beste kandidatene som til slutt får tilbud om en plass ved skolebenken. Det er ikke plass til alle.

En smakebit på Cyberforsvaret

Skogen rundt Sessvollmoen leir, like nord for Gardermoen, blir under FOS gjort om til rekrutteringsarena. Lagvis marsjerer kandidatene fra post til post, inn og ut av skogholt og stier.

Vi møter Synnes lag inne i et militærtelt på en skytebane. Kodelinjer lyser opp PC-skjermene inne i mørket. De har fått i oppdrag å gjennomføre en cyberoperasjon – i form av en «capture the flag»-øvelse. Målet deres er å finne og utnytte sårbarhet og deretter å finne flagg. Flaggene gir lagene poeng, og det er om å gjøre å få mest poeng.

Det er ingen krav til forkunnskaper, bortsett fra realfaglig studiekompetanse.

– Kandidatene som er her på opptak har varierende erfaring med IKT og cyber. Noen kommer rett fra videregående, mens andre har mer teknisk avansert erfaring, sier kadett Rebekka Svendsen.

Svendsen begynner tredje året på Cyberforsvarets ingeniørhøgskole til høsten. Hennes kull har laget noen av oppgavene til Cyberingeniørskolens del av FOS.

– Vi har forberedt oss godt, sier kadett Svendsen.

De åtte casene gir kandidatene en smakebit på hva det vil si å være cyberingeniør i Forsvaret.

– At det er kadetter ved skolen som lager oppgavene og er ansvarlig under gjennomføringer, gir jo et godt signal til kandidatene om hvilke muligheter som ligger i utdanningen, kimer nestkommanderende ved cyberingeniørskolen, Dag Einar Kjønø, inn.

Avtale om å få hele laget gjennom opptaket

Jonas Mathe (18) har akkurat fullført videregående. Det er likevel mye som er kjent for ham fra før.

– Jeg har hatt programmering på skolen, og tok et webutviklingsfag, sier Mathe.

Fra og med 2020 har programmering og algoritmisk tenking vært en del av læreplanen i matematikk på videregående. De yngste kandidatene møter dermed opp med mer forkunnskaper enn tidligere.

– Det er jo en del nye ting også, slik som å sette opp nettverk, sier Mathe.

Informasjonshefter ligger klare ved postene. Det er få oppdrag som kan løses uten. Målet med oppdragene er ikke kun at de skal løses, men hvordan lagene løser de. Kadettene ved Cyberingeniørskolen blir ikke bare ingeniører, men ledere også. Da kreves evner til å samarbeide og å holde hode kaldt.

For Jonas Mathe går oppdragene og det å sove i telt helt fint.

– Marsjeringen derimot, den kjenner man på kroppen etter hvert, sier Mathe.

Tross lite mat og søvn, og en god del marsjering, er samholdet innad i laget bra.

– Vi ble enige om å komme gjennom FOS-opptaket sammen, og at vi skulle holde holde sammen, fortsetter han.

– Jeg ser på det litt som sommerleir.

Samarbeid om samband

Det var kun ti jenter som stod igjen i opptaket da Digi var innom Sessvollmoen. Det er færre enn en av fem kandidater. Ifølge kadett Rebekka Svendsen er det ikke et problem å være få jenter på studiet.

– Mitt kull har åtte jenter, av totalt 36 kadetter. Det regnes som mange, sier hun.

For Synne Lindset, som er en av de gjenstående jentene under opptaket, frister Forsvaret mye. Hun gjennomførte førstegangstjenesten som grensevakt i Sør-Varanger (GSV). Etter et halvt år som badevakt, innså hun at hun ville bli værende i Forsvaret.

– Jeg savnet den grønne uniformen, sier Lindset.

Interessen for IT er stor hos Lindset, og dermed falt valget på Cyberingeniørskolen. Det hjalp også at det var rom for å utvikle seg selv, samtidig som hun kunne være med i Forsvarets utvikling innen IKT og cyber.

– Forsvaret er nok litt utdatert når det kommer til IKT, så det er på tide med en oppdatering, sier hun.

Hun bruker den siste posten som eksempel på påstanden sin. Der skal de sette opp et samband ved hjelp av dipolantenne. HF-sambandet settes opp ved å først tape fast dipolantenner i grantrærne. Kablene er surret sammen, og det er mye å holde styr på.

– Det går heldigvis fremover, sier Lindset.

Så ryker antennekabelen. Men den fiktive stridsmeldingen må fremdeles nå gjennom.

Laget splitter seg opp, slik at de kan montere antenne nummer to. For at sambandet skal fungere må batteriet først byttes ut, og de må stille inn til riktig radiofrekvens.

Sivile IT-jobber frister

Etter fullført bachelorgrad i Forsvaret, venter tre pliktige tjenesteår i en militær stilling. For kadettene betyr det at de er sikret en relevant arbeidsplass når de er ferdige.

For Cyberforsvaret betyr det påfyll av sårt trengt IT-kompetanse.

– Vi ønsker oss enda flere kadetter på Cyberingeniørskolen, sier nestkommanderende og stabssjef Dag Eirik Kjønø.

Det er mangelen på ressurser som dikterer antall kadetter som blir tatt opp. I dag er det verken nok klasserom, kontorer, laboratorium, lærere eller ansatte til å få opp antallet.

– Professorer i militær-IKT eller cyberoperasjoner står ikke i gangen og venter på å bli ansatt, i hvert fall ikke hvis vi må utdanne dem selv, forklarer Kjønø.

Han ønsker seg en del av kaken med Stortingets nye satsing på Forsvaret.

Utdanningen, med en kombinasjon av IT og ledelse, er høyt ettertraktet i arbeidsmarkedet, også i det sivile markedet.

– Mange forsvinner etter tre år, sier Kjønø.

– Jeg tror hovedårsaken er lønn. Kanskje har de lyst på nye utfordringer, enten det er en ny jobb eller videre utdanning.