IT-guru om dataetikk: – Hver dag må vi spørre oss selv om vi gjør det ordentlig

Hos investeringsfondet Onset Ventures leter man kontinuerlig etter bedrifter som det er verdt å investere penger i. Bedrifter som bygger nyskapende produkter basert på data. Og som kan skjerme seg fra konkurrenter ved å sitte på store innsamlede datamengder.

Men er databruken uetisk, kommer du ikke engang inn til en samtale, sier partner i Onset Ventures Shomit Ghose, som ikke er i tvil om at dataetikk er en konkurranseparameter.

– Hvis du har et selskap som handler uetisk omkring bruken av data, er det ikke bærekraftig, sier han da danske DataTech møtte ham i København.

– Som investor vil jeg ikke investere i noe, hvor det på et tidspunkt vil komme et offentlig opprør mot produktet, og regulering vil stenge det ned. Som investor vil jeg ikke investere i en forretning som ikke er bærekraftig. Som entreprenør vil jeg ikke kaste bort tiden min på noe som ikke er bærekraftig, sier Shomit Ghose:

– Hvis vi utvider definisjonen vår av bæredyktighet til å inkludere dataetikk, er det klart at det er nødt til å være en del av forretningspraksisen vår.

En mørk side

Bruken av data har alltid vært et tveegget sverd. Som med alle menneskelige oppfinnelser har teknologien en mørk side, og vi må for all del ikke falle ned i den, sier Shomit Ghose.

– Med det tempoet som teknologien utvikler seg i, vil regulering og praksis alltid henge etter. Det betyr ikke at vi har feilet. Men som samfunn må vi være klar over de risikoene som er involverte. Dette må vi være klar over som privatpersoner og som forretningsfolk – enten man er en oppstartsbedrift eller et stort selskap, sier han.

– Man må forstå hva de etiske ulempene er, slik at man kan prøve å gjøre det riktig. Du treffer kanskje ikke blinken, men du må i det minste prøve.

Et daglig øvelse

Å drive bedriften sin og utvikle produkter bærekraftig i forhold til dataetikk, krever en bred form for årvåkenhet, mener Shomit Ghose.

– Det blir litt som å spørre: Hvordan lever man et sunt liv? Du må bevege deg og spise sunt. Det er en daglig øvelse. Og det vil være på samme måte med dataetikk. Det finnes ingen enkel løsning, sier han:

– Det vil kreve at vi alle sammen våkner hver morgen, og overveier om vi gjør det riktige. Er treningsdataene våre de riktige? Fikk vi utført kvalitetssikring på treningsdataene og ikke bare på algoritmen?

– Og når vi blir gjort oppmerksomme på feil, er vi nødt til å være glade for det, og villige til å gå tilbake og fikse dem så raskt som mulig. Det kan saktens skje at et selskap uforvarende kan gjøre noe uetisk med data. Men når de oppdager det, må de reagere på det og rette opp feilen igjen.

Hull i loven blir unnskyldninger

Det personlige moralske ansvaret som ligger hos den enkelte medarbeider, betyr ikke at det ikke er behov for regulering. Men regulering er ofte ufullstendig, påpeker Shomit Ghose.

– Tenk på dagens skatteregler. I USA har vi mange store bedrifter som ikke betaler noe i skatt – fordi det er lovlig. De gjør dette fullstendig i overensstemmelse med loven. Men hull i loven må ikke bli en unnskyldning for ikke å gjøre noe.

Derfor er det også behov for myk regulering.

– Det er både de prinsippene som selskapene selv vedtar, men det som er like viktig, er at hver enkelt av oss spør oss selv om det vi foretar oss er moralsk akseptabelt – og hvis ikke; hvorfor ikke. Selvregulering tror jeg er det viktigste middelet, for det vil alltid være på høyde med teknologien.

Men hvis jeg sa til Facebooks kunder at de må stole på selvregulering, ville nok mange være skeptiske?

– Ja, og jeg tror heller ikke at det finnes noen vidunderkur her. Og det er derfor at det er enda viktigere at hver enkelt av oss blir etiske praktikere. Som bedrifter og profesjonelle må vi være bevisste på ikke å begå disse forbrytelsene mot medmenneskene våre.

Personvern-monopol

Akkurat som ved personvernregulering har konkurranseloven problemer med å følge med på utviklingen innen teknologien. Selv om Ghose og Onset Ventures leter etter selskaper som kan bruke data som mur mot konkurrentene, mener han at definisjonen på monopol er nødt til å bli endret.

– Google kjøpte Waze, som var den eneste konkurrenten til Google Maps. Amazon kjøpte Zappos og Diapers.com. Disse oppkjøpene ble tillatt av FTC (USAs Federal Trade Comission, red.) fordi man bruker en foreldet monopol-forståelse, sier Shomit Ghose.

– Når Facebook kjøper Instagram og Whatsapp, fokuserer man på om produktene fortsetter å være gratis. Men man fokuserer ikke på at man skaper et personvern-monopol.

Vi må komme til en samfunnsmessig forståelse av at lovene trenger å bli oppdaterte, understreker Ghose, som innrømmer at det er så mange deler av loven må oppdateres at oppgaven kan virke overveldende.

– Forslaget mitt er å begynne med å utdanne dommere i hvordan personvern fungerer. Dommere er i frontlinjen når det dreier seg om å forsvare personvernet, og derfor må de bevæpnes. Deretter kommer lovgiverne.

Saken ble først publisert på danske Datatech, og gjøres tilgjengelig på norsk for abonnenter av Digi Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale med Teknologiens mediehus/Ingeniøren.