Datasenter og industri: Her går mesteparten av overskuddsvarmen tapt

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) markerte denne uken åpningen av samarbeidet mellom Green Mountain og Hima Seafood på Rjukan.

Overskuddsvarme fra datasenteret benyttes til å varme opp vann i et landbasert anlegg for ørretoppdrett. Etter besøket uttalte digitaliseringsministeren seg svært positivt om prosjektet.

– Dette er en perfekt symbiose mellom datasenter og ny industri, og akkurat den typen samarbeid vi ønsker oss for flere datasentre, uttaler Tung i en pressemelding fra Green Mountain.

Selv om statsråden trekker frem prosjektet som et eksempel på grønn fremtid, viser tallene at utnyttelsesgraden foreløpig er beskjeden sammenlignet med anleggets kapasitet.

Mesteparten går tapt

Green Mountain opererer på sine nettsider med en maksimal kapasitet på 50 MW for anlegget på Rjukan.

I en e-post presiserer imidlertid bærekraftsdirektør Mette Berger Gulbrandsen at dette ikke gjenspeiler dagens effektuttak.

– Per i dag er det cirka 7 MW i drift, opplyser Gulbrandsen til Digi.

Av disse 7 megawattene utnyttes i dag opptil 1,75 MW til varmegjenbruk. Det betyr at minst 5,25 MW av dagens aktive energiforbruk fortsatt går tapt, mens de resterende 43 megawattene i en maks totalkapasitet foreløpig ikke er i drift.

Partene sier de nå gjennomfører en felles mulighetsstudie for å skaffe seg erfaringer, som skal danne grunnlag for større utnyttelse.

«Erfaringene fra første fase vil danne grunnlaget for en opptrapping i fase 2, hvor planen er å skalere opp til en kapasitet på 8 MW» heter det i pressemeldingen, som ikke går nærmere inn på tidsplan for når en slik oppskalering skal skje.

– Begrenset, men lønnsomt

Prosjektet ble lansert allerede i 2022 med mål om oppstart i 2023, men ble over to år forsinket. Allerede i 2024 uttalte styreleder i Hima Seafood, Olav Ulleren, til Teknisk Ukeblad at investeringen i det 800 meter lange fjernvarmerøret mellom bedriftene var krevende å «regne hjem».

Han karakteriserte situasjonen som en «markedssvikt» og påpekte at prosjektet var økonomisk marginalt. En teknisk utfordring har vært temperaturen på vannet. Mens det i 2022 ble forespeilet at ny teknologi kunne levere vann på opptil 60 grader, ble spillvarmen fra det eksisterende anlegget senere anslått til kun 25–28 grader.

For at vannet skal nå riktig temperatur for fisken, må oppdrettsanlegget bruke strøm på egne varmepumper. Styreleder Ulleren bekrefter overfor Digi i dag at overskuddsvarmen ikke kan dekke anleggets totale energibehov.

Hima Seafood på Rjukan har et årlig forventet forbruk på rundt 65 gigawattimer (GWh), ifølge ham. Mye av dette går til formål hvor varmegjenbruk ikke kan benyttes, som pumping av vann for sirkulasjon, flytting av fisk, tørking av slam og kjøling.

– Innsparingen med varmegjenbruk i første fase er egentlig litt begrenset, men at vi har nytte av det er det ingen tvil om. Jeg har ikke tallene foran meg, men i forhold til forventet innsparing mener vi at det er lønnsomt, sier Ulleren til Digi.

Datasenteret er ikke hovedkilden

Det viser seg også at det israelsk-eide datasenterselskapet ikke er den største bidragsyteren til ørretens lunkne vann på Rjukan.

Oppdrettsanlegget mottar nemlig enda mer overskuddsvarme i rør fra hydrogenperoksid-fabrikken til Nouryon, som ligger bare et par hundre meter unna.

– De er en større bidragsyter enn datasenteret, vedgår Ulleren.

I et ferskt høringssvar til Energidepartementet fra desember 2025 advarer Green Mountain nettopp om utfordringene ved deres type overskuddsvarme. Selskapet påpeker at datasentres varme typisk er lavtemperert og mer krevende å utnytte enn mange industrielle varmestrømmer.

De mener det er «lite forholdsmessig» at datasentre i et nytt lovforslag underlegges strengere terskler for analyseplikt enn industrianlegg med mer anvendelig varmekvalitet. Selskapet understreker at utbyggere er avhengige av tredjeparts investeringsvilje, og at manglende fremdrift hos mottakeren ikke må hindre bygging av datasentre.