Dobbel datasenterbrems vekker reaksjoner

– Det investeres milliarder av kroner hver måned i norske datasentre der det aller meste går til leverandørindustrien. Dette handler om byggearbeidere, elektrikere og ingeniører over hele landet. De fortjener å vite hvilke regler som gjelder på både kort og lang sikt, sier daglig leder Reynir Johannesson i Norsk datasenterindustri (NDI).

Mandag innførte Statnett en midlertidig stans i tildeling av kraft til nye datasentre. I tillegg varslet regjeringen at de vil lage en konsesjonsordning for datasentre.

Johannesson mener imidlertid at det er uklart hvem tiltakene vil ramme, og hvilke konsekvenser de vil få.

– Jeg håper regjeringen og Statnett raskt blir tydelige på hvem tiltakene gjelder, og hvem som blir berørt.

– Uheldig 

– Regjeringen bruker strømkøen som begrunnelse, men lanserer ikke ett tiltak som rydder i køen, sier Johannesson.

– Polen kuttet sin kø med 90 prosent på noen måneder tidligere i år ved å kreve at søkerne legger penger på bordet. Det er uheldig at Regjeringen velger å gå rett på konsesjonsordning som tar år å innføre før man vet hvor store utfordringene egentlig er.

Organisasjonen sier de er klar til å bidra med kunnskap og løsninger i arbeidet som nå starter med en konsesjonsordning.

– Norsk datasenterindustri representerer nær 180 bedrifter som bygger og drifter datasentre i Norge. Vi er klare til å sette oss ned med regjeringen for å utvikle en god nærings- og industripolitikk, sier Johannesson.

– Lover mer enn de kan holde

Også Abelia reagerer på grepene.

– Norge må være et land å regne med. Disse tiltakene kan sette Norges rykte som trygt land å investere i, på spill. Regjeringen går lengre enn de hadde trengt og lover mer enn de kan holde. Vi reagerer særlig på reguleringer med tilbakevirkende kraft, sier administrerende direktør Øystein Eriksen Søreide i Abelia.

Han sier at de har mange spørsmål til regjeringen i saken.

– Vil en konsesjonsordning bety at politikerne skal blande seg inn i hvilke næringer som skal få tilgang på kraft? Det inviterer i så fall til politisk og byråkratisk kaos. Regjeringen bør se til erfaringene fra omkamper om elektrifisering i oljenæringen, batterisatsing og hydrogen-løfter fra tidligere år, sier Søreide.

Politisk press

Johannesson tror tiltakene kommer som følge av et økende offentlig press på regjeringen. Han mener debatten skaper bekymring fordi folk flest har begrenset kjennskap til datasenterbransjen.

– Der har bransjen selv en viktig jobb å gjøre. Vi må skape større forståelse for virksomheten og for de tusenvis av menneskene som jobber i denne industrien i Norge.

Han understreker at bransjen har forståelse for at Statnett må sikre forsvarlig drift av strømnettet, men mener det er uklart hvilke krav datasentrene må oppfylle fremover. Johannesson er særlig opptatt av hvordan nye reguleringer kan påvirke investeringene i Norge.

Han peker på at Norge konkurrerer med andre land om internasjonale datasenterinvesteringer.

– Det er aktører som investerer milliarder i måneden, og sysselsetter svært mange. Dette er ingenting å spøke med.

Dersom tiltakene gjør Norge mindre attraktivt, kan konsekvensen bli at datasentrene etableres andre steder, mener Johannesson.

– Hvis dette treffer negativt, så blir jo datasentrene bygd i andre land.

Han advarer om at det i så fall er norske leverandørbedrifter som kan tape oppdragene.

På spørsmål om tiltakene kan føre til søksmål fra aktører som allerede har reservert strøm, sier Johannesson at det er for tidlig å si.

– Tenk hvis alle land gjorde det

Regjeringen vil også vurdere krav og vilkår som skal bidra til at datasentre er samfunnsnyttige. Blant annet trekkes digital sikkerhet, beredskap og tilgang til KI-regnekraft frem som viktige hensyn.

Johannesson er skeptisk til at politikerne skal avgjøre hvilke typer datasentre som har størst samfunnsnytte.

– Tenk hvis alle land gjorde det der. Det går jo ikke at politikerne skal sitte og stemme over hva som er samfunnsnyttig.

Han mener det er vanskelig å trekke et klart skille mellom digitale tjenester som er nødvendige for samfunnet, og tjenester som er mindre viktige.

– De vil si selvfølgelig at for eksempel datasentre som støtter helse, er kjempeviktig. Men hva med datasentre som støtter kommunikasjon? Telekom er greit, men hva med chattetjenester?

– Skal Norge renses for sosiale medier, for eksempel? Er det et politisk mål plutselig i Norge?

Han stiller spørsmål ved hvor langt myndighetene skal gå i å bestemme hva datasentrene skal brukes til. Selv mener han at de heller bør prioritere datasentre som bidrar til det norske samfunnet gjennom arbeidsplasser, utnyttelse av overskuddsvarme og økt kraftproduksjon.