Datasenterbransjen spiser stadig mer av  kraftoverskuddet

Verdens rundt 10.000 datasentre sluker halvannen prosent av det globale strømforbruket. Det internasjonale energibyrået IEA har anslått at det vil dobles innen fem år.

Norges kjølige klima og tilgang på billig, grønn energi gjør landet særlig attraktiv for etablering av datasentre.

– Vi har observert en ekspansiv vekst i datasenterbransjen i Norge de siste årene, sier forsker og prosjektleder i tenketanken Digital Infrastruktur, Lisa Reutter Larsen, til Digi.

Hun peker på at myndighetene har jobbet strategisk for å tiltrekke seg datasenteraktører. Analyser viser at markedet vokser raskere i Norge enn i andre europeiske land.

Regjeringen satt i 2024 som mål at Norge skal bli verdens mest og best digitaliserte land innen 2030.

– Et effektivt datasenter er en helt avgjørende del av digitaliseringa. Digitaliseringa bor på mange måter i et datasenter, sier Tung til Digi.

Mens myndighetene jobber aktivt for å tiltrekke seg flere datasentre, advarer flere om at de vil forsyne seg med stadig mer av norsk kraft.

Digi har nylig kartlagt hvordan fremtidens datasenterkart kan se ut.

Styrer mot kraftunderskudd

I desember la DNV fram sin årlige analyse av Norges energiomstilling. De slår fast at Norge «vil slite» om fem år.

Etterspørselen etter elektrisitet øker seks ganger raskere enn utbyggingen av ny kraft. Norge styrer mot mulig kraftunderskudd i 2030.

DNV spår en en økning i etterspørselen etter elektrisitet på 18 terrawattimer (TWh) de neste fem årene, tilsvarende strømforbruket til én million husholdninger, mens utbygging av ny kraft kun vil gi 3 TWh.

«Datasentre blir pekt på som en forsterker av presset i kraftsystemet vårt» påpeker DNV i rapporten.

DNVs prognose viser at datasentre vil sluke hele 15 TWh innen 2040. Det vil i tilfelle tilsvare sju prosent av det totale elektrisitetsforbruket.

Husholdningene har hatt et relativt stabilt strømforbruk de siste årene. Rundt 40 TWh årlig.

Digi har tidligere regnet seg fram til at Googles planlagte datasenter utenfor Moss alene vil kreve like mye strøm om lag 200.000 husstander.

Statnetts oversikt viser at nær halvparten av strømkapasiteten som er søkt om, og som allerede har fått reservert kapasitet for de neste 5-7 årene, kommer fra datasentre.

Grafen under viser datasentrenes strømforbruk i Norge siden 2022:

Jokeren

– Datasentre gikk fra å være få og små, til å bli større og flere, påpeker NVE-sjef Kjetil Lund til Digi.

Det kan bli to-tre ganger høyere, kanskje 6-8 TWh allerede i 2030, viser NVEs anslag.

– Det er en del jokere når vi ser på kraftsituasjonen i Norge fremover, sier Lund.

NVE venter en betydelig forbruksvekst de neste årene sterkt drevet av økning i antall datasentre. Det vil svekke kraftbalansen.

– For noen år siden snakket flere om at hydrogen og batterifabrikker skulle bygges her og der og ta mye kraft. Men hver gang disse prosjektene skulle realiseres, ble de nedskalert eller avlyst, sier Lund.

Et annet bilde tegner seg når det gjelder datasentre. De oppjusteres og blir større.

– Det er mer omfattende enn hva vi så for oss for noen år siden.

Men NVE ser ikke bare mørkt på det. De tror kraftproduksjonen i Norge vil ta seg opp etter 2030. Hvordan situasjonen da vil se ut, til tross for eventuell utbygging, er uklart.

–Nå er omfanget av datasentre en joker,som vil påvirke kraftsituasjonen i Norge fremover, sier Lund.

Nettkork

Riksrevisjonen advarte i mars i fjor om at store deler av landet allerede har for dårlig kapasitet. For bedrifter som trenger mye strøm, kan konsekvensene bli brutale.

– Skal du starte opp en virksomhet med stort kraftbehov, er sannsynligheten stor for at du må vente lenge. Svært lenge.

Riksrevisjonen advarer om ventetider på 15 år, kanskje mer, ifølge riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som la fram rapporten. Han kom med følgende beskjed til Energidepartementet:

– Samfunnet trenger mer strøm. Det har vi visst lenge.

I deler av landet er strømnettet fullt, og nye søkere havner automatisk i kø. I Finnmark begynner deler av kraftnettet i tillegg å bli gammelt.

I vår trykket Statnett på stoppknappen og innførte midlertidig stans i større strømreservasjoner nord for Svartisen.

Kampen om kraften

Det følger av energiloven at alle som ønsker det, har rett til å bli tilknyttet strømnettet. Norge prioriterer ikke mellom næringer. Enkelte er kritiske til at det ikke prioriteres.

– Det ser fortsatt ut som om staten mener kattevideoer er viktigere enn ammunisjon til Ukraina og vårt eget forsvar, har Nammo-sjef Morten Brandtzæg tidligere sagt til DN.

Våpenprodusenten hadde da fått beskjed fra nettleverandøren om at det kunne ta fem til ti år å få den strømmen de mener de har behov for fremover. Nettet i Nammos strømområde er fullt, blant annet grunnet Green Mountains TikTok-senter på Hamar.

Litt over en fjerdedel av prosjektene som nå står i nettkø er datasentre, mens rundt en tredjedel av de som venter på svar om de får plass i køen, er datasentre.

Energidepartementet understreker at regelverket er næringsnøytralt.

– Alle som ber om det, skal få tilknytning til nettet uten ugrunnet opphold. Modenhetskriteriene er næringsnøytrale, påpeker statssekretær Marte Grindaker (Ap) i energidepartementet overfor Digi.

Det er landets rundt 80 ulike nettselskaper som har ansvar for å vurdere om et prosjekt er tilstrekkelig modent til å kunne få reservert kapasitet i strømnettet.

Rom for vekst

Energidepartementet erkjenner at det historisk har vært investert for lite, men mener likevel ikke at situasjonen i strømnettet er dramatisk.

– Forsyningssikkerheten i Norge er jevnt over god. I stort er det kapasitet i nettet for betydelig vekst i strømforbruket, sier statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap) i Energidepartementet til Digi.

Statnett har per i dag reservert rundt 8.000 MW i eksisterende og planlagt nett. Departementet viser til dette som tegn på at det finnes kapasitet, selv om køene har vokst.

Har du tips om datasentre, vi vil gjerne høre fra deg på: tips@digi.no.