Dom i lagmannsretten: Datasenter regnes ikke som «industri»

Borgarting lagmannsrett har konkludert i en prinsipiell tvist om arealbruk og regulering av datasentre.

Rett24 var først med å omtale saken, som gjelder et planlagt datasenter for produksjon av kryptovaluta i Hadsel kommune i Nordland, der gründere ønsket å etablere anlegg på et område regulert til industri.

Staten er frifunnet, mens Meløy Stokmarknes Eiendom AS må betale saksomkostningene. De stiller seg kritiske til dommen, som de mener er feil og har flere svakheter, ifølge advokat Berit Svensli Solseth.

– Utfallet, dersom det blir stående, får åpenbart store konsekvenser langt ut over denne saken.

Mange datasenter er bygget, er under bygging eller planlegges bygget på tomter regulert til industriformål, sier Solseth fra Arntzen de Besche advokatfirma til Digi.

– Lagmannsretten vektlegger tolkningsuttalelser av nyere dato, samtidig som de avviser betydningen av at Nærings- og fiskeridepartementet har veiledet utenlandske investorer om at datasentertomter må være avsatt til industri eller lignende. Dette er en kildebruk som er vanskelig å forstå begrunnelsen for, fortsetter advokaten.

Utbyggerne har ifølge Solseth ikke tatt stilling til om dommen skal ankes til Høyesterett.

– Ankespørsmålet beror strengt tatt på en økonomisk vurdering for en aktør som ikke først og fremst satser på datasentervirksomhet, sier hun.

Datasenterbransjen i limbo: – Uheldig

Bjørn Rønning, leder for Norsk Datasenterindustri – en forening som tar klar avstand fra kryptoutvinning – mener dommen er uheldig for bransjen.

– Dommen er uheldig for datasenternæringa, for den innebærer at datasentre ikke uten videre kan etableres i områder som er regulert til industri, sier han til Digi.

Han frykter at mange nå må søke dispensasjon eller starte planprosesser på nytt – i alle fall frem til sommeren.

Fra 1. juli trer en ny kart- og planforskrift i kraft, som definerer datasentre som et eget arealformål.

– Vi håper forskriften vil avhjelpe situasjonen og gjøre prosessene mer ordnede og forutsigbare. Fram til den trer i kraft, befinner vi oss i et slags regulatorisk tomrom.

Rønning peker på høy risiko og usikkerhet, som kan føre til at kommuner stanser reguleringsprosesser.

– I verste fall kan det føre til at igangsatte reguleringsprosesser blir terminert fordi kommunene vurderer risikoen som for høy.

Han advarer mot at denne usikkerheten kan virke avskrekkende på investorer.

– Vi ber derfor myndighetene, særlig Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), om å komme med tydelige signaler og retningslinjer for hvordan kommunene skal forholde seg i denne mellomperioden. Et nasjonalt rundskriv ville vært på sin plass – frem til 1. juli bør datasentre kunne regnes som en del av industriformål.

Vant i tingretten – fikk nei i lagmannsretten

Meløy Stokmarknes Eiendom vant første runden i Oslo tingrett. Retten viste til at staten i flere år selv har omtalt datasentre som en del av industrien, blant annet i datasenterstrategiene fra 2018 og 2021.

Disse dokumentene oppfordret kommunene til å tilrettelegge industriområder for datasentre.

Tingretten tolket derfor begrepet «industri» i en videre betydning – som også kunne omfatte kommersiell drift av datasentre for kryptovalutautvinning.

Men i lagmannsretten ble konklusjonen altså en helt annen.

Retten: Krypto er ikke produksjon av fysiske varer

Lagmannsretten gir staten medhold i at det ville innebære en «utilsiktet utvidelse» å tolke datasentre som industri i plan- og bygningsrettslig forstand.

Retten legger avgjørende vekt på at begrepet industri i denne sammenhengen skal forstås som «produksjon av fysiske varer» – noe kryptoutvinning ikke innebærer. Det innebærer heller ikke datasentre helt generelt.

– Det store skillet mellom datasentre og annen industri er at vi ikke produserer fysiske varer, men digitale tjenester og infrastruktur. Det er på tide at dette formålet – datasentre – anerkjennes som god samfunnsnyttig industri. Kommunene må se verdien av å tilrettelegge for slike investeringer, mener Bjørn Rønning i bransjeforeningen.

At kryptovirksomhet er storskala og kommersiell, er ikke tilstrekkelig. Retten anerkjenner at begrepet industri i dagligtale og enkelte publikasjoner kan brukes bredt, men slår fast at det ikke finnes noen langvarig eller konsekvent forvaltningspraksis som underbygger en slik utvidet forståelse.

Strategidokumentene veier ikke tungt

I vurderingen viser retten til datasenterstrategiene og veiledere fra blant annet Kommunal- og distriktsdepartementet.

Her omtales datasentre som industri, men lagmannsretten mener disse dokumentene ikke kan tillegges rettskildemessig vekt i tolkningen av reguleringsplanens formålsbegrep.

Slike strategier uttrykker bare én mulig språkbruk, og har ikke skapt bindende praksis, ifølge retten.

Staten frifunnet – gründerne må betale

Ettersom datasenteret ikke innebærer produksjon av fysiske varer, kan det heller ikke anses som «lett industri». Statsforvalterens vedtak om å avslå etableringen i industriområdet er dermed gyldig, og staten frifinnes fullt ut, viser kjennelsen.

Lagmannsretten har tilkjent staten 176.626 kroner i sakskostnader, inkludert ankegebyr. Dommen var enstemmig.