Google har søkt om 860 megawatt til datasenter i Norge: – Enestående

Google har meldt inn behov om effektuttak på formidable 860 megawatt (MW) for sitt planlagte datasenteranlegg på Gromstul i Skien kommune.

Regner man om effekten til årlig strømforbruk, tilsvarer det litt over 7,5 terawattimer (TWh) ved fullt uttak. All industri på Herøya har til sammenligning et årsforbruk på 1,3 TWh.

Hittil er det mest lokalaviser i Grenland som har omtalt saken.

5 prosent av Norges forbruk

Googles anmodning om 860 MW tilsvarer mer enn 5 prosent av Norges samlede strømforbruk. Eller forbruket til en halv million husholdninger.

Potensielt kan dette bli Norges største strømsluker, med et forbruk som overgår selv Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra.

Enn så lenge har ikke den amerikanske IT-giganten bekreftet om de skal bygge på tomta de kjøpte i 2019, eller ikke.

– Vi er i forprosjektet. Det har gått bra så langt, men vi venter fremdeles på en endelig beslutning. Den vil komme snart, sier kommunikasjonssjef Sondre Ronander i Google Norge til Digi.

Han er bevisst utydelig om tidspunktet, men forsikrer at Google har en deadline for når beslutningen må være fattet.

En teoretisk maksgrense: – Langt fram i tid

I søknaden til Statnett om effektuttak for datasenteret Google planlegger i Skien kommune, er det oppgitt en dato for ønsket tilknytning, den 1. april 2025.

– Vi søker basert på at dette går veien. Om alt går «riktig vei» og det blir en positiv beslutning, så er den datoen gyldig. Vi må sende søknad slik at vi har strøm når vi trenger strøm, gitt at vi faktisk skal bygge, forklarer Ronander.

I lokalpresse har debatten rast om den amerikanske tech-giganten skal få lov til å «støvsuge» Telemark for kraft i konkurranse med annen industri, samt andre innvendinger som hva planene kan innebære av inngrep i naturen.

Behovet til første byggetrinn er 120 megawatt. 860 MW er behovet ved en full utbygging 10–20 år fram i tid. Google har fått tilsagn om 100 MW og håper å få tildelt resten, har tech-kjempens prosjektleder Sarah Raimond tidligere sagt til Telemarksavisa.

– Datasenter kan bygges ut i etapper og skaleres opp etter hvert, sier Sondre Ronander. Ellers viser han til Raimonds anslag, da hun sitter tettest på dette prosjektet.

«Vi er ganske gode på det»

Google bidrar allerede med strøm i det norske kraftnettet. Det er et poeng som er underkommunisert i debatten om tilgang til kraft, mener Ronander.

I 2016 ble det kjent at selskapet kjøper all produksjon i Tellesnes vindpark i kommunene Sokndal og Lund i Rogaland. Ved åpningen i 2017 var anlegget Norges største vindmøllepark med 50 turbiner, som produserer 160 megawatt.

– Når vi snakker om disse store tallene, så har det vært bekymringer lokalt knyttet til press på strømpriser og dagens kraftsituasjon. Dette tenker vi selvfølgelig på. Det har vært en del av planen vår i mange år allerede. Vi har bygd datasenter i mange europeiske land over mange år allerede, og vi er ganske gode på det.

Det handler rett og slett om å gjøre det levelig og bra for lokalbefolkningen, konstaterer Ronander.

– 860 megawatt har fått mye oppmerksomhet, fordi det er et voldsomt stort tall. Men ser man på andre datasentre vi har bygd, for eksempel i Danmark, så ligger forbruket vesentlig mye lavere. Det gjelder å puste litt med magen og se hva fakta og erfaring sier fra lignende prosjekter de siste årene. Det er nok et mer nyttig utgangspunkt enn megawatt-tallet som nå løftes fra en søknad, sier Googles pressekontakt.

Google Cloud har for tiden 118 såkalte soner (blant konkurrenter kalt tilgjengelighetssoner). Dette fordeler seg på 39 regioner som skal vokse til totalt 49 regioner innen utgangen av 2024.

Får ikke pustebesvær av 860 MW

En som puster relativt rolig, er Bjørn Rønning, leder av bransjeforeningen Norsk Datasenterindustri.

Han synes ikke effektuttaket Google ber om i Norge er så overraskende.

– Egentlig er ikke 860 MW oppsiktsvekkende, hvis du ser hvilke vekstprognoser det er innenfor kunstig intelligens (AI). Flere kilder spår at denne veksten vil ligge på 50 prosent. Det kommer i tillegg til det som har vært fremskrevet av vekst innen regulær datasenterindustri, sier Rønning.

Han gjør nærmere rede for utviklingen, som ifølge ham også kan aktualisere behovet for en diskusjon om kjernekraft, i denne artikkelen.

Selv om Rønning ikke finner søknaden og behovet Google melder inn oppsiktsvekkende, så mener han at anlegget Google potensielt kan få i Skien kommune vil være enormt.

– Det finnes ikke mange datasentre i Europa som har bikket 200 MW. Hvis det blir 860 MW, er det ganske enestående, sier han.