Kun seks datasenter-eiere oppgir å utvinne krypto – en hendelse i 2022 tyder på at det er langt flere

Da den nye ekom-loven trådte i kraft ved nyttår, fikk datasenteroperatørene i Norge frist til 1. juli med å registrere datasentrene sine hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Drøyt to uker etter at fristen gikk ut, har 48 datasenteroperatører meldt inn til sammen 71 datasentre. Seks operatører har oppgitt å ha datasentre som helt eller delvis brukes til utvinning av kryptovaluta.

Hvor mange kryptosentre de seks operatørene har registrert, kan ikke Nkom svare på grunnet ferieavvikling.

En rapport om strømforbruket til datasentrene i Norge kan imidlertid tyde på at det er mange flere aktører i datasenterbransjen som driver med kryptoutvinning.

Kraftbransjeselskapet Elhubs statistikk viser nemlig at da kryptobransjen ble rystet av konkurser og kraftige kursfall på tampen av 2022, så falt strømforbruket hos 39 bransjeaktører med 95 prosent eller mer.

Nesten hele nedgangen i strømforbruk kom i de to nordligste strømområdene, Midt-Norge og Nord-Norge. Dette er de to regionene der mesteparten av kryptoutvinningen har foregått de siste årene, ettersom strømprisen har vært langt lavere her enn i resten av Norge.

– Vi kan ikke si med sikkerhet hva nedgangen kommer av, men vi har notert oss at dippen i strømforbruk hos datasentre sammenfaller veldig med hendelser i kryptomarkedet, sier dataanalytiker Christoffer Sannes, som er en av forfatterne bak Elhub-rapporten.

Han legger til at vinteren 2022–2023 var kald, og også kan ha minsket behovet for strøm til kjøling.

Kryptokollaps før strømdippen

Elhub publiserte rapporten om datasentrenes strømforbruk i januar i år, og påpekte allerede da at nedgangen i desember 2022 muligens kan knyttes til flere betydelige hendelser i kryptovaluta-sektoren.

Blant annet gikk kryptobørsen FTX konkurs i november, og grunnleggeren Sam Bankman-Fried ble dømt til 25 års fengsel for svindel. I desember gikk Core Scientific, en stor aktør innen Bitcoin-utvinning, konkurs.

Kursen på Bitcoin sank fra rundt 46.000 dollar i januar 2022 til drøyt 16.000 dollar mot slutten av året. Andre kryptovalutaer hadde lignende verdifall, og kryptomarkedet var preget av stor ustabilitet.

Den siste tiden har Bitcoin-kursen steget til helt nye høyder. Onsdag ettermiddag var kursen nær 119.000 dollar.

I rapporten skriver Elhub at strømdippen i desember 2022 «kan være et eksempel på hvordan eksterne markedsforhold kan ha direkte påvirkning på energibruken i datasentersektoren, særlig når sektoren er tett knyttet til spesifikke industrier som for eksempel kryptovaluta».

Til Digi sier Sannes at Elhub i utgangspunktet forholder seg nøytrale til slike hendelser.

– Vi legger ut datasett, og ønsker at andre skal gjøre analysene, sier Sannes.

Elhub har hatt planer om å følge opp strømforbruksrapporten i 2026. I og med at Nkom nå har registrert de norske datasentrene, kan det imidlertid være at de går i gang med den nye rapporten allerede i år, sier Sannes.

Strømkutt ved 105 målepunkter

Elhub-rapporten fra januar baserer seg på data innrapportert fra virksomheter med næringskode 63.110 i Brønnøysundregistrene. Koden omfatter virksomheter som driver med «Databehandling, hosting og relaterte tjenester».

Rapporten tar for seg strømforbruket fra januar 2022 til utgangen av 2024, og viser at det årlige strømforbruket i bransjen nesten doblet seg på de tre årene.

På tampen av 2022 falt imidlertid strømforbruket som en stein. I november hadde bransjen et månedsforbruk på 83 Gigawatt-timer (GWH). I desember var forbruket på 46 GWH, før det steg til 58 GWH i januar 2023, og fortsatte veksten derfra.

I tillegg til at strømforbruket steg, økte også antallet målepunkter for strømforbruket. I desember 2024 var forbruket fordelt på 163 punkter, mot 120 målepunkter i januar 2022.

Da strømforbruket falt i desember 2022 ble det registrert en reduksjon av strømforbruket på 95 prosent eller mer ved 105 av målepunktene som var virksomme da.

Sannes opplyser til Digi at de 105 målepunktene tilhører 39 bransjeaktører.

Dersom noen av disse 39 aktørene driver med kryptoutvinning, kan det være langt flere enn de seks aktørene som har meldt inn til Nkom at de har datasentre som helt eller delvis brukes til krypto.

Sannes påpeker imidlertid at det er usikkert hvor mange av disse 39 som er pliktige å registrere seg som datasenter hos Nkom.

– Næringskode 63.110 omfatter også virksomheter som ikke nødvendigvis er datasentre. Blant annet åpner det som kalles «relaterte tjenester» i kodebeskrivelsen for at noen har registrert en virksomhet med koden, selv om det ikke er snakk om et datasenter.

Det kan også være snakk om virksomheter med et lavere strømforbruk enn de 0,5 gigawattene som gjør at man er registreringspliktig.

Ønsket lav grense

Daglig leder Bjørn Rønning i bransjeforeningen Norsk Datasenterindustri sier til Digi at det er umulig for ham å uttale seg konkret om funnene i Elhub-rapporten uten at man ettergår alle målepunktene i detalj.

– Det er så mange andre virksomheter enn datasentre som kan skjule seg bak den næringskoden som er brukt. Det er jo heller ikke sånn at vi i Norsk Datasenterindustri har mye kunnskap om kryptobransjen. Kryptoutvinnerne er jo ikke medlemmer hos oss.

Rønning ser ikke bort fra at funnene i rapporten skyldes aktører som er så små at de ikke er registreringspliktige ifølge Ekomloven.

– I høringa til loven påpekte vi at grensa for strømforbruk hos registreringspliktige virksomheter burde være så lav som mulig for å unngå at små aktører kan gå under radaren, sier han.

Digitaliseringsminister Karianne Tung varslet i juni at regjeringen i løpet av høsten vil vurdere å innføre et midlertidig forbud mot etablering av nye datasentre som utvinner kryptovaluta.