Ønsker debatt om datasentre kjørt på kjernekraft i Norge

Google har i søknad til Statnett bedt om 860 megawatt (MW) til byggingen av et mulig datasenter i hyperskala i Skien kommune.

Så mye kraft, tilsvarende 5 prosent av hele Norges strømforbruk, kan imidlertid først bli aktuelt mange år fram i tid, presiserer de.

I andre prosjekter er Green Mountain i ferd med å føre opp Tiktok-anlegget på Hamar, som på sikt kan nærme seg 150 MW. De planlegger et enda større datasenter på Jæren for en hemmelig kunde som skal være blant verdens 20 største tech-selskaper.

Dette skjer i en tid hvor dataforbruket synes å være umettelig. Det vokser fram stadig større datasenteranlegg. Enkelte helt opp mot gigawatten.

KI-boom

Bjørn Rønning er leder av bransjeforeningen Norsk Datasenterindustri. Han synes ikke at effektuttaket Google ber om i Norge er så overraskende.

– Egentlig er ikke 860 MW oppsiktsvekkende, hvis du ser hvilke vekstprognoser det er innenfor kunstig intelligens (KI). Flere kilder spår at denne veksten vil ligge på 50 prosent. Det kommer i tillegg til det som har vært fremskrevet av vekst innen regulær datasenterindustri, sier Rønning.

Han legger til at utviklingen med KI-drevet vekstbehov har dukket opp bare det siste året.

Et enn så lenge hypotetisk datasenteranlegg i Norge på 860 megawatt vil uansett være egnet til å imponere selv en sindig mann som Rønning.

– Det finnes ikke mange datasentre i Europa som har bikket 200 MW. Hvis det blir 860 MW, så er det ganske enestående, sier han.

Google-planene kan som nevnt, på sikt, overgå anlegget Green Mountain fører opp på vegne av Tiktok. «OSL2-Hamar» legger beslag på 90 megawatt ved åpning neste måned, altså i november, samt mulighet for å utvide kapasitet til 150 MW innen 2025.

Samme selskap vil bygge inntil 240 MW fordelt på åtte datahaller på Jæren til en prislapp på kanskje 50 milliarder kroner. Green Mountain har uttalt at det kan bli Europas største.

– Kan Googles datasenter i Skien bli verdens største?

– Kanskje, sier Rønning, men virker ikke helt overbevist. Han er kjent med at det finnes planer andre steder i verden for datasenteranlegg opp mot 1 GW, som tilsvarer én milliard watt.

Sør-koreanske myndigheter har kunngjort planer om bygging av gigawatt-campus i årene fram mot 2037.

Et planlagt anlegg i amerikanske Vest-Virginia i samme størrelse ser for seg bruk av hydrogen som energikilde.

I delstaten Pennsylvania er foretaket Cumulus Data aktuelle med et datasenter drevet av kjernekraft, som på sikt kan skaleres opp til 950 megawatt.

Vil ha kjernekraft-debatt

Lederen for bransjeorganisasjonen er overbevist om at debatten om kjernekraft brukt i så kraftkrevende industri som dette, tvinger seg fram.

– Debatten tvinger seg fram, enten vi vil eller ikke. Kraftproduksjonen har jo ellers mer eller mindre stagnert i det store bildet, sier Rønning.

Digi får ikke lokket fram om han har tatt et eget standpunkt i spørsmålet.

I Norge har et stortingsflertall nylig sagt nei til å utrede kjernekraft. Internasjonalt ser Microsoft ut til å være blant pådriverne i bransjen. Det inkluderer en interesse for SMR-reaktorer (små modulære reaktorer), som muligens kan bli brukt i selskapets datasentre.

Mener bransjen er misforstått

Andre land er mer fremoverlente og opptatt av å dra fordeler av datasenterindustri enn det vi er i Norge foreløpig, hevder Rønning.

– Vi har en tungindustri i Norge, som få prater høyt om, som bruker 40 terawattimer (TWh) i året. Innen utgangen av 2023 står en samlet datasenterindustri for kanskje 2 TWh. Samtidig er datasentre under ekstremt stor press.

Rønning peker på det han oppfatter som mye motstand mot datasentre, både i mediedekning, blant politikere og befolkningen generelt.

– Jeg tenker det er bra at søkelyset er rettet mot oss, men mange tror at bransjen vår ikke skaper verdier og arbeidsplasser, eller at vi stjeler den verdifulle strømmen. Det er stort sett narrativet. Dette kommer feil ut, sannsynligvis fordi vi har vært for dårlige til å forklare og redegjøre for verdiskapningen vi står for, sier han.

Det grønne skiftet handler om to ting, elektrifisering og digitalisering, som igjen kan oversettes til dekarbonisering på tvers av alle samfunnssektorer og industrigrener, konstaterer Rønning.

Enorme investeringer

Rønning har tidligere henvist til en tommelfingerregel om at de totale kostnadene ved å bygge slike datasentre kan være på 9 til 10 millioner dollar per megawatt.

Han bekrefter at regnestykket fortsatt har noe for seg , som en pekepinn.

I dag tilsvarer det rundt 112 millioner norske kroner per MW. Legger man et slikt regnestykke til grunn, kan Googles hypotetiske anlegg på Gromstul koste opp mot 100 milliarder kroner.

En sofistikert og stor utbygger som Google har antakelig en innkjøpsmakt som gjør at kostnadsbildet nok kan ligge en del lavere enn dette, mener Rønning.