Se kartet: Slik inntar datasentrene Norge

Regjeringens mål er at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Sentralt i strategien står bygninger som nesten ingen får se innsiden av: datasentre.

Det har vært bred politisk enighet i Norge om å lokke datasenternæringen til landet. Det skulle gi arbeidsplasser, skatteinntekter og overskuddsvarme, konstaterte Solberg-regjeringen da de la fram sin datasenterstrategi i 2018.

Datasentrene fikk gunstige regler for eiendomsskatt og det ble tilrettelagt for fiberkabler til utlandet.

Datasenter-bonanza

Da Solberg-regjeringen i 2021 oppdaterte strategien, ble registreringsplikt drøftet som et mulig tiltak. Da fantes det rundt 18 kommersielle datasentre her i landet.

Siden den gang har veksten i antall datasentre på norsk jord eksplodert. Før sommeren 2025 hadde ingen, ikke engang regjeringen, oversikt over hvor mange datasentre som fantes.

Registreringsplikt

Først i fjor ble datasentrene pliktig å registrere seg hos Nkom.

58 aktører registrerte seg innen fristen i fjor. Nå er listen nær dobbelt så lang, med 111 registrerte datasentre. Omtrent halvparten av dem (52) er unntatt offentlighet av Nkom av hensyn til sikkerhet og beredskap.

Tallet tilsvarer ikke nøyaktig antall datasentre, siden noen operatører har flere datasentre og noen har registrert seg under flere navn.

Nkom vet ikke hvor mange av datasentrene som er i drift per i dag, og kan heller ikke utelukke at det er flere operatører som burde ha registrert seg.

– Registeret bygger i stor grad på egenrapportering, sier seksjonssjef Sander Norrøne Ask til Digi.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) understreker overfor Digi at regjeringen har vært opptatt av å skaffe seg oversikt.

– Over tid kan vi da se hva slags tiltak som trengs.

Selv om datasenteraktørene nå er pålagt å registrere mye informasjon hos Nkom, viser ikke den åpne listen hvor datasentrene ligger. Nkom går altså heller ikke ut med navn på alle sentrene av hensyn til sikkerhet og beredskap.

Vanskelig å få øye på

Datasentre kommer i mange størrelser og fasonger.

De kan ligge i store haller i skogen. Skjult i fjellet i tidligere gruver eller i kjellerlokaler i bynære strøk. Det er vanskelig å skille dem fra lagerhaller, store serverrom og kontorbygg.

Beskrivelser i lokalaviser og satellittbilder fra Googles Earth-tjeneste har gitt Digi ledetråder om hvor sentrene ligger.

Noen datasentre er enkle å kjenne igjen.

Større sentre har gjerne store haller og godt synlige kjøleanlegg, slik som Tiktok-senteret på Hamar.

Kryptofabrikker kan være like strømkrevende, men er gjerne konteiner-bokser.

De er enkle å bytte ut og krever lite infrastruktur.

Andre datasentre er vanskeligere å få øye på.

Her gjemmer et av Norges største datasentre seg, i en fjellhall. Lefdal mine har en kapasitet på 80 MW og planlegger å utvide til 200.

Datasentre kan ligge i kjellere eller se ut som kontorbygg i mer urbane strøk.

Som Stack sitt Datasenter her på Ulven.

Hva tror du?

Er dette en lagerbygning eller et datasenter?

Tre over 100 megawatt

Digi har funnet rundt hundre datasentre fordelt over hele landet, som eksisterer, er under utbygging eller under planlegging.

I dag er det tre datasentre i Norge som legger beslag 100 megawatt eller mer kapasitet i strømnettet:Tydal Data Center, Google i Skien og Green Mountain på Hamar.

Det største i drift per dags dato er Tydal Data Center i Trøndelag, eid av USA-noterte Bitdeer Technologies Group som kontrolleres av den kinesiske forretningsmannen Jihan Wu. Det legger beslag på 225 megawatt av den norske kraften.

Norges største datasenter er, som eierens navn hinter om, delvis en bitcoinfabrikk. De oppgir at en tredjedel av forbruket går til kryptoutvinning, men planlegger å konvertere til et KI-senter i løpet av året.

Men Tydal og Bitdeer kommer til å miste tronen. I 2026 blir Googles datasenter i Skien blant Norges aller største når det etter planen står ferdig med sine 240 megawatt.

På Hamar finner vi det tredje største datasenteret, ofte omtalte som «TikTok»-senteret, som fullt utbygget vil legge beslag på 150 megawatt. Det eies av Green Mountain.

Rett bak ligger Lefdal Mine Center i en gammel gruve mellom Måløy og Nordfjordeid med sine 80 megawatt, som de ønsker å utvide til 200 megawatt på sikt.

Store vyer

Statnett offentliggjør oversikt over datasentre som allerede er tilknyttet kraftnettet, de som har fått reservert kapasitet frem i tid, samt søknader fra aktører som ønsker å koble seg til strømnettet. Køen er lang.

Ved hjelp av Statnetts oversikter har vi laget et kart som viser hvordan det fremtidige landskapet kan komme til å se ut dersom alle planer blir realisert:

Nei til krypto

Mens regjeringen ønsker datasentrene velkommen, er det en del av næringen som er mindre kjærkommen:

– Vi ønsker ikke utvinning av krypto i norske datasentre, sier statsråd Karianne Tung til Digi.

I 2023 gikk rundt en tredjedel av strømmen til norske datasentre til kryptoutvinning. I fjor høst ropte NVE varsko rundt den eksplosive veksten av kryptosentre i Finnmark.

I Nkoms oversikt oppgir 8 av 57 datasentre at de driver med krypto-utvinning i varierende grad.

– Med registreringsplikten fikk vi for første gang innsyn i hvor stor andel av datasentrene som driver med krypto, sier Tung.

Etter at et flertall på Stortinget ba om en utredning av et generelt kryptoforbud, startet regjeringen i fjor sommer å se på et midlertidig forbud. Så ble det stille.

I forslaget til budsjett for 2026, skriver Ap-regjeringen at Norge ikke har mulighet til å innføre et slikt forbud på grunn av EØS-avtalen.

I stedet vurderer regjeringen mindre inngripende tiltak som vil medføre et midlertidig og avgrenset forbud mot etablering av nye, kraftkrevende kryptosentre.

– Jeg er opptatt av å utrede dette grundig slik at vi får et godt begrunnet forbud som både står seg EØS-rettslig, men som også treffer godt. Et slikt forbud må ikke ramme «ordinære» datasentre som er en forutsetning for videre digitalisering av Norge og for Norges digitale handlingsrom, sier Tung.

Vet du om et datasenter som ikke er på kartet, eller har andre tips om datasentre, vi vil gjerne høre fra deg. Tips oss på: tips@digi.no.