datasenter
Skulle bygge enormt datasenter i Gudbrandsdalen – etter flere år står testanlegg brakk uten strøm
Nå kaster de utenlandske investorene kortene. Et nytt norsk selskap vil overta prosjektet.
Nord i Gudbrandsdalen så et knippe utenlandske investorer for seg et moderne industrieventyr.
I nasjonalparkkommunen Vågå ville de bygge et datasenter i hyperskala på opptil 200 megawatt. Det tilsvarer 1,6 TWh eller årsforbruket av strøm i en stor norsk by.
Flere år senere virker ambisjonene mer som en fjern drøm, men planene er ikke skrinlagt.
Utbyggerselskapet Krefter AS er nå i forhandlinger.
– Det har nylig blitt en del endringer for Krefter AS, da vi for tiden ferdigstiller en overtakelse. Det er selskapet Ugna AS, som jeg er deleier av via Horvest AS, som kjøper 100 prosent av aksjene, forteller daglig leder Oliver Horvei.
Selgeren er det Singapore-baserte morselskapet Grandtechnik, som etter å ha støtt på flere hindre velger å kaste kortene.
Qiu Wei (William) i Grandtechnik bekrefter exit-salget, men har ellers ingen kommentarer til Digi.
Uten strømavtale
Først ville Krefter AS etablere et pilotanlegg med 10-15 megawatt (MW) med håp om å utvide kapasiteten på lengre sikt.
Det mindre anlegget er allerede bygd på en 10 måls tomt de kjøpte av kommunen, men det er ikke satt i drift.
Mer enn to år etter å ha investert «betydelige midler» for at anlegg, bygg og ansatte skulle være på plass, mangler både strøm og konsesjon.
Selskapet har stanget hodet i veggen på flere måter. De kjøpte blant annet 50 mål av en privat grunneier, men eiendommen til fem millioner kroner kunne ikke brukes til oppføring av et større datasenter. Funn av elfenbenslav, en fredet art, på tomta stakk kjepper i hjulene for de planene.
Konflikt med nettselskap
Nyheten om salg skjer midt i en konflikt. Krefter har anklaget det regionale nettselskapet Fjellnett for avtalebrudd, samt overfakturering knyttet til utredninger og anleggsbidrag.
Flere ulike avtaler om nettilknytning ble utarbeidet mellom partene, som er uenige om hvilke av avtalene som er gyldig.
Fjellnett tilbakeviser påstandene. Selv har de opplevd forespørslene fra Krefter som «vinglete og uklare» og «svært krevende å forholde seg til».
Det viser tilsvaret de sendte til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) rett før jul.
Saken er et sivilrettslig spørsmål, som eventuelt må bringes inn for domstolene, anfører nettselskapet.
Det ser ikke ut til at datasenterselskapet vil forfølge tvisten.
– Dette er en konflikt mellom tidligere ledelse og Fjellnett som har blitt sendt inn til RME. Det er ikke noe privatrettslig konflikt mellom partene, og vi kommer ikke til å bidra ytterligere til behandling av den saken, skriver Oliver Horvei i en e-post til Digi.
Fjellnett er informert om at selskapet er i forhandlinger om et oppkjøp. Uavhengig av den prosessen forholder de seg løpende til Krefter AS. De har ingen ytterligere kommentarer, ut over det de skriver i tilsvaret på klagen.
Feilslått krypto-satsing
Krefter AS har investert mange millioner i blant annet reguleringsarbeid, bygg, trafostasjoner og eiendom i Vågå kommune.
Eierne i Singapore ville ha inntekter allerede mens man utviklet de større anleggene. Derfor planla de først et testsenter, som etter hvert skal ha blitt endret til et blockchain-initiativ på et mindre anlegg på Lalm, forteller Oliver Horvei.
– Dette har de ikke lykkes med, og det er derfor de nå selger, og vårt selskapet har fått mulighet til å kjøpe tilbake prosjektet, sier Horvei.
I en tidligere konsesjonssøknad ble anlegget omtalt som et cloud computing datasenter, som kun skulle levere kapasitet til én stor kunde og særskilt AI-baserte applikasjoner.
10 MW-anlegget på Lalm er i dag tilpasset kryptoutvinning. Bygget har verken tilstrekkelig redundans eller sikkerhet for annen drift enn nettopp det, poengterer Horvei.
– For å konvertere dette til et senter vi kan bruke i fremtiden, må det derfor ytterligere arbeid til før det er klart, noe som igjen er avhengig av godkjente konsesjoner fra NVE før vi kan starte. Det er derfor ingen endelige avtaler signert med kunder før vi får oversikt over en mer sannsynlig tidslinje.
Horvei fastholder at deres datasentre skal bli brukt til globale aktører innen cloud, kunstig intelligens, finans, helse, selvkjørende biler og mer.
De skal bygge dedikerte anlegg til én eller to store kunder, inkludert i samarbeid med andre datasenteraktører, sier han.
Savner regulering
Harald Sve Bjørndal er ordfører i Vågå kommune. Han er ikke lei seg for nyheten om at eierne i Krefter vil selge seg ut.
– Det er positivt sett fra mitt ståsted. Det har til tider vært vanskelig å kommunisere med selskapet, det går blant annet på språk. Eierne har også hatt det travelt med uheldige episoder knyttet til manglende forståelse for plan- og bygningsloven. Flott hvis det skjer endringer så prosjektet kan gå videre, sier Bjørndal.
Egentlig er det manglende lovregulering av datasenterbransjen som er ordførerens største frustrasjon i denne saken.
– Det har flere ganger vært forslag på Stortinget om å forby produksjon av kryptovaluta, uten at det har blitt vedtatt.
En god pris
– Hva er det egentlig Ugna AS eller Horvest AS overtar med oppkjøpet?
– Ugna tar over en del utstyr, tomter, påbegynte konsesjonssaker samt planer, tegninger og kalkulasjoner det er lagt betydelig ingeniørtimer i sammen med flere mulige kunder. Kan ikke dele kjøpesum nå, men det er en god pris for oss. Det har også en sentimental verdi, hvert fall for meg personlig, å ta over det vi startet og sikre at vi kommer i mål med det som opprinnelig var planen, sier Oliver Horvei.
Han håper at overtakelsen blir ferdigstilt i løpet av denne måneden.
– Vi ferdigstiller også nå en investeringsrunde, så jeg kan dele mer info om andre eiere om ikke så lenge. Akkurat denne overtakelsen er finansiert av egenkapital fra gründere og investorer.
Skrinlegger ikke planer om kjempeanlegg
Ambisjonene om et mye større datasenter er ikke skrinlagt, selv om investor og daglig leder Oliver Horvei vedgår at planene er vage.
– Krefter AS snakket om å etablere et kjempeanlegg på 200 MW i Vågå. Sier du nå at det fortsatt er ambisjonen?
– Vi har detaljerte planer for anlegg vi ønsker å bygge for spesifikke kunder våre investorer jobber med andre steder, men før vi vi vet hvor stor tomt vi kan bygge på, hvor mye strøm som blir tilgjengelig og ikke minst når denne strømmen blir tilgjengelig, må vi være litt vage.
Tross en rekke usikkerhetsmomenter er de villige til å ta risikoen. Det er i hovedsak derfor de kjøper Krefter, opplyser Horvei.
Sikter mot 2026-27
– Prosjektet lønner seg ikke dersom det kun er snakk om 10 MW på en lokasjon så langt unna de store byene, så vi håper vi kan sikre langt mer enn det. Fordelen med å være i Vågå er at man er så nær produksjon av fornybar kraft, med mye areal å bygge på. Men vi må avvente strømsituasjonen, vurdere og koordinere oppgraderinger i nettet og ny produksjon, samt smarte systemer for fleksibilitet i systemet som kan flytte ikke-kritiske prosesser over til andre lokasjoner når Statnett trenger mer strøm lokalt.
Han sier de har tid, kapital, nettverk og ressurser til å gjennomføre, dersom de skulle få grønt lys.
– Det større anlegget i Vågå er dog fortsatt langt unna oppstart, så det blir ikke så mye som skjer der med det første. Mer tomt må reguleres, det må på plass konsesjon for redundant strøm, og fiberkabler må legges ned mot Europa. Så vi snakker nok tidligst 2026-27, avhengig av offentlige tillatelser.
Endelig investeringsbeslutning vil bli tatt først når de vet hvor mye strøm det kan være mulig å reservere til anlegget, påpeker Horvei.
– Skulle det ikke være mulig i Vågå, så jobber vi parallelt med alternative lokasjoner.