Til våren vil Tung stenge døra for kryptofabrikkene

Digitaliseringsminister Karianne Tung varsler at regjeringens Datasenterstrategi som kommer våren 2025, kan bli dokumentet som setter en stopper for bruken av datasentre til utvinning av kryptovaluta i Norge.

– Vi har jo et forslag fra Stortinget som vi nå holder på å utrede, som ser på muligheten for å lukke døra for å bruke datasentre til utvinning av kryptovaluta. Det den utredninga konkluderer med, ønsker vi å ha med i datasenterstrategien, sier digitaliseringsministeren.

I det opprinnelige forslaget fra SV ble det foreslått å stanse kryptofabrikkene ved å lage et konsesjonssystem med kriterier for samfunnsnytte, men dette ble tatt ut av stortingsflertallet.

I stedet bad Stortinget i mai regjeringen rett og slett utrede et forbud mot kryptoutvinning.

– Må sikre at vi treffer

Digi har spurt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet om hvordan man skal skille kryptosentre fra andre datasentre i utformingen av et forbud mot kryptofabrikker.

Departementet forteller i en e-post til Digi at de har satt ned en arbeidsgruppe for regulering av kryptovaluta som ser på hvordan man best kan skille ut kryptovaluta.

– Vi må sikre oss at tiltak som tas i bruk er effektive og treffer utvinning av kryptovaluta, men ikke rammer datasentre som er nødvendige for den ønskede digitaliseringen av samfunnet, skriver departementet.

Departementet opplyser at de allerede i den nye ekomloven har foreslått spesifikke juridiske definisjoner av blant annet datasenter, og skriver at de vil vurdere behovet for oppdateringer når loven har trådt i kraft.

Vil ikke bekrefte energikrav

Stortinget bad i tillegg regjeringen utarbeide krav til nye datasentre som omhandler utnytting av spillvarme, egenproduksjon av energi og energilagring.

På spørsmål om datasenterstrategien også vil ta for seg mulighetene for å skape energi av overskuddsvarmen fra datasentre, svarer Tung bekreftende.

– Ja, jeg syns det er et veldig interessant tema å se nærmere på. Når jeg snakker om bærekraftige datasentre, så handler det jo nettopp om hvordan vi kan drive klok samfunnsplanlegging i hvordan vi bygger datasentre og hvordan vi utnytter den overskuddsvarmen. For eksempel slik at et datasenter kan være et energibatteri eller at overskuddsvarmen brukes til å varme opp boligområder og næringsarealer. Å ha et blikk på dette blir viktig i datasenterstrategien.

Tung vil imidlertid ikke bekrefte at det kommer krav om å ha slike energiløsninger i tilknytning til datasentrene.

– Jeg mener det finnes et stort potensial for at datasentrene utnytter overskuddsvarmen. Hvorvidt det skal være et krav eller ikke, må vi se på under arbeidet med datasenterstrategien. Jeg heier på alle datasentrene som gjør dette i dag. Så får vi se hvor hardt vi skal skru på den bryteren, i den strategien vi legger fram.

På høy tid

Den kommende strategien skal erstatte Solberg-regjeringens datasenterstrategi fra 2018. Karianne Tung mener det er mange forhold som tilsier at det er på tide.

– Datasenternæringen er en næring som utvikler seg, men som har vært forholdsvis uregulert, før Stortinget snart behandler forslaget til ny e-komlov, hvor næringa blir regulert. Teknologien i datasentrene seg utvikler seg også, både med tanke på hvor stor kapasitet de har og hvor energieffektive de er, sier hun.

Hun peker også på at den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg siden dagens datasenterstrategi ble laget.

– Eksempler fra Ukraina viser at det i situasjoner kan være behov for å løfte data ut av landet. Det kan også være behov for å løfte andres data inn til landet. Samfunnsutviklinga har gått såpass mye lenger siden den forrige strategien at det er på høy tid å lage en ny en.