Datasenterindustrien om strømkøen: – Her er det mye luft

Selv om det skal bygges mye ny kapasitet i strømnettet frem mot 2035, er det ikke nok til å dekke etterspørselen, ifølge en Thema-rapport som kom forrige uke.

Datasentre står for rundt to tredeler av den registrerte etterspørselen etter nytt forbruk. Men tallene gir ikke et godt bilde av hva som faktisk vil bli bygget, mener interesseorganisasjonen Norsk Datasenterindustri (NDI).

– Alt dette blir ikke realisert. Her er det mye luft, sier daglig leder Reynir Johannesson.

Statnett har mottatt forespørsler om 19,6 GW (gigawatt) nytt forbruk bare så langt i år. Tallet viser nye forespørsler, ikke størrelsen på dagens kapasitetskø.

Men det koster ingenting å stille seg i kø, påpeker Johannesson.

En egen Thema-rapport for NDI anslår at forbruket øker fra 3 TWh (terawattimer) i 2025 til 21 TWh i 2040.

Med en kapasitetsfaktor på 70 prosent, tilsvarer veksten rundt 3 GW nytt effektbehov.

Det er mindre enn de 3,8 GW som datasentre allerede har fått reservert. Linnéa Bjørnstad Kostøl i Thema sier at veksten frem mot 2040 i hovedsak ventes å komme fra disse sakene.

Reservasjoner til 2036

Det er ikke nødvendigvis de samme prosjektene som til slutt bruker kapasiteten.

– Noen av de som har fått reservert i dag kan trolig falle bort eller trekke seg, da forventer vi at plassen vil raskt bli fylt opp av interesserte aktører fra køen, sier Kostøl.

Statnett har allerede reservert kapasitet til datasentre med tilknytning så sent som i 2036, ifølge Kostøl.

Mens Johannesson i NDI beskriver mye av køen som luft, er Kostøl mer forsiktig.

– Om køen er «luft», eller om den rett og slett er for stor for hvor mye det norske nettet klarer å ta imot på kort og mellomlang sikt, er ikke helt lett å svare på, sier Kostøl.

Seriøse aktører kan ende med å velge andre lokasjoner dersom ventetiden blir for lang, forklarer hun.

Køen viser interesse

I rapporten beskriver Thema datasenterkøen hos Statnett som et uttrykk for interesse, ikke bekreftet fremtidig etterspørsel.

Johannesson mener Themas anslag for 2040 gir et godt bilde av utviklingen, og at dette ligger langt under kapasiteten som allerede står i kø.

– Det vil være gode og realistiske mål for Norge. Den forventede veksten bør inspirere, ikke skremme, sier han.

Men 21 TWh forutsetter mer kraftproduksjon og mer nett.

I rapporten Norsk Datasenterindustri har bestilt, skriver Thema at tilgang på ny kraftproduksjon vil bli den viktigste langsiktige flaskehalsen. Frem mot 2040 er utviklingen blant annet avhengig av at mer kraftproduksjon kommer inn i systemet i takt med ny nettkapasitet.

Utviklingen kan bremse

Om kraft og nett ikke bygges ut raskt nok, mener Johannesson at utviklingen vil møte veggen og bremses.

– Bør datasenterveksten bremses om kraftproduksjonen ikke øker i takt med forbruket?

– Det er jo allerede slik. Det er problemet vi forsøker å løse, sier han.

Johannesson mener det krever at Norge aksepterer mer kraftutbygging.

– Vi må kanskje svelge noen kameler. Vi må kanskje se noen flere vindmøller, sier han.

Han mener Norge også må ta diskusjonen om kjernekraft på alvor.

En annen mulig begrensning er politisk motstand mot økende kraftforbruk etter 2035.

– Det kan absolutt skje før 2035, men vi må da fortsette å utvikle norsk næringsliv og industri. Datasenterindustrien er i ferd med å bli verdens største industri. Vi bør ta del i den verdiskapningen, sier han.

Positiv til å bidra til kraft

Regjeringen vurderer å stille krav til kommuner når det legges til rette for stort nytt forbruk. Energiminister Terje Aasland åpner også for krav direkte til storforbrukere, og har sagt at datasentre som er villige til å investere i mer fornybar energi fremstår som solide og langsiktige aktører.

Johannesson mener datasentrene kan bidra til å få bygget mer kraft.

– Mine medlemmer har lyst til å kjøpe veldig mye strøm. Det er ingen tvil om det, sier han.

Kraftavtaler kan bidra til å utløse nye kraftprosjekter. Da må politikerne samtidig være villige til å si ja til nye kraftverk og kraftlinjer, mener han.

Hvis Norge ikke bygger raskt nok, tror Johannesson investeringene havner andre steder.

– Norge er allerede annerledeslandet som bremser utbyggingen av fornybar energi. Det kan ikke fortsette slik, sier Johannesson.

– Vi risikerer å miste mange gode industriprosjekter over til andre land i Nord-Europa, sier han.