Datasentre dominerer i køen til det danske strømnettet

Køen til strømnettet er helt stoppet, og det skyldes i stor grad strømslukende datasentre. Forskere og Green Power Denmark vil ha politikerne på banen.

Kampen om strøm i Danmark har nådd bristepunktet, og søknader om å bli koblet på strømnettet har haglet inn over Energinet de siste årene.

Det har utløst en stans for alle tilkoblinger, og særlig datasentre fyller køen. Tall fra Energinet viser at datasentre står for rundt 40 prosent av kapasiteten i alle søknader til transmisjonsnettet ved utgangen av januar. Konkret er det 14 GW.

– Vi har et svært presset strømnett, og man har ikke kommet i mål med å utvide kapasiteten tilstrekkelig. Det skjer på et tidspunkt der man samtidig ser mange som vil etablere og bygge ut datasentre samt annen strømintensiv industri. Det skaper helt klart en stor utfordring, sier Jakob Dreyer, som er forsker i internasjonale relasjoner med fokus på sikkerhets- og klimapolitikk ved Københavns Universitet.

Når datasentre krever mer og mer strøm for blant annet å kunne levere KI-løsninger fra de amerikanske teknologigigantene, risikerer det å bremse andre prosjekter som treffer rett inn i danske politikeres klimaambisjoner.

– Et dilemma

– Det er et dilemma knyttet til den begrensede kapasiteten hos Energinet. Hvor mye nytt strømforbruk skal vi ta inn, med risiko for at det bremser omleggingen av eksisterende fossil bruk til elektrisitet? For eksempel i tungtransporten, sier teknologidirektør Jørgen S. Christensen i Green Power Denmark.

Det dilemmaet er nå skjerpet av Energinets stans for nye tilkoblinger, og det får altfor liten plass i debatten, mener førsteamanuensis James Maguire ved IT-Universitetet i København. Han er antropolog og forsker på energi, data og digital infrastruktur.

– Vi har ingen diskusjon om hvem disse store mengdene energi går til, for eksempel storforbrukere som datasenterindustrien. Problemet er at når de tar opp plass i nettet med all den planlagte kapasiteten, betyr det at andre aktører, som har en svært klar klimagevinst – å bytte fra diesel til elektrisitet – ikke kommer inn i køen, understreker han.

Datasentre kan bremse klimagevinster

En av virksomhetene som nå etterspør strømkapasitet, er Trinity Synergies i Fredericia, skrev Danmarks Radio i starten av april. Selskapet vil gjerne produsere klimavennlig sement, men kan ikke få et konkret svar på når de kan bli koblet på strømnettet.

I stedet bruker virksomheten dieselgeneratorer, for prosjektet med å bygge den nye sementfabrikken venter ikke.

Med en tett kø til strømnettet er det uklart hvor lenge klimabelastende nødløsninger vil være nødvendige.

– Hvis vi ser på kapasiteten datasentre trenger i nettet, kan de komme til å stå i veien for at enkelte industrier kan elektrifisere og komme bort fra fossile brensler. Det har selvsagt betydning for klimamålene våre, sier Marie Münster, professor i energisystemer ved DTU og medlem av Klimarådet.

Hun utdyper:

– Et datasenter kan stå i veien for et batteri som potensielt kunne hjelpe oss med å integrere mer fornybar energi, avhengig av hvordan batteriet driftes.

Hun presiserer likevel at sett fra et globalt klimaperspektiv kan det være en fordel å plassere datasentre i Danmark, der CO₂-avtrykket er lavere enn mange andre steder i verden.

Blir stående lenge i kø

Selv om datasentre fyller i køen hos Energinet, understreker Merima Dzanic, som er leder for Strategy and Operations i Datacenter Industrien, at man ikke kan være sikker på at alle blir realisert.

– Etter vår oppfatning gir den nåværende tilkoblingskøen ikke et riktig bilde, ettersom en betydelig del av prosjektene fortsatt er på et tidlig stadium og ennå ikke har nødvendig modenhet i form av avklart kundegrunnlag og investeringsbeslutninger, skriver hun i en e-post.

James Maguire peker også på at det trolig ikke er alle datasenterprosjektene som blir noe av, men at de likevel bidrar til å oppta plass i køen og kanskje forlenge tidshorisonten for elektrifisering av fossil næringsvirksomhet i Danmark.

– Energinet kan ikke si «nei» til noen. De er ved lov bundet til å si «ja». Men i praksis betyr det at mennesker og organisasjoner kan ende opp med å stå i kø i svært lang tid.

Stor utfordring for den kommende regjeringen

Ifølge Jakob Dreyer krever dilemmaet en utvikling i den politiske debatten, som hittil i større grad har handlet om hvor grønn energien er, og særlig hvordan man kan rulle ut vind og sol.

– Det har ikke vært et problem tidligere i samme omfang, så man har kanskje ikke helt hatt blikk for at dette kunne bli et problem, sier han og fortsetter:

– Spørsmålet er om man raskt nok kan bygge ut kapasiteten til at strømnettet kan følge med. Det blir helt klart også en stor utfordring for den kommende regjeringen når det gjelder å nå Danmarks mål for elektrifisering og grønn omstilling.

James Maguire etterlyser også handling fra danske politikere:

– Det mangler fullstendig en demokratisk samtale om hvem som får energien og hvorfor de skal få den. Vi må spørre oss selv om vi vil bruke så store mengder kapasitet på å forsyne én industri.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.