Datasentre kan måtte vente ti år på strøm: – Det er en uholdbar situasjon

Køen er ekstremt presset, og situasjonen vil særlig få én type virksomheter til å søke seg bort fra Danmark, lyder advarselen fra direktøren i Datacenter Industrien.

Energinet kom i dag med en melding om køen til strømnettet, som kan ramme Danmark hardt.

Slik lyder dommen fra Henrik Hansen, administrerende direktør i bransjeforeningen Datacenter Industrien, som slår fast at «det er en uholdbar situasjon».

Konkret kan store prosjekter som søker om strøm i Danmark måtte vente mellom fem og ti år på tilknytning, skriver Energinet i en pressemelding.

– Det vil jo bety at store datasentre ikke vil etablere seg i Danmark, sier Hansen og fortsetter:

– Næringslivet er dypt avhengig av datakraft og vil bli det i økende grad framover, så hvis vi ikke kan bygge digitale infrastrukturer, inkludert datasentre, i Danmark, vil det redusere konkurranseevnen vår, og investeringer vil flytte til andre land.

Særlig datasentre har det siste året vært med på å presse køen til strømnettet så mye at det nå ligger søknader på 60 GW. Det er over åtte ganger den maksimale kapasiteten i strømnettet i Danmark i dag, på 7 GW.

Datasentre står for rundt 14 GW i søknader til transmisjonsnettet, og presset i køen fikk i april flere fagfolk til å frykte at det kunne bremse andre prosjekter med en klar klimagevinst – for eksempel i industrier som ønsker å gå fra fossilt brensel til strøm.

Store konsekvenser for Danmark

Konkret peker Hansen på to overordnede konsekvenser av at utviklere av datasentre framover vil søke seg bort fra Danmark på grunn av mangel på strøm.

– En av konsekvensene er jo at mer danske data vil komme til å ligge utenfor Danmark, fordi det ikke vil være kapasitet til å ha dem i Danmark. Det kan være EU, men det kan også like gjerne være USA eller andre land.

Etterspørselen etter å holde data innenfor landets grenser har økt de siste årene, blant annet på grunn av regulering som GDPR, men også i takt med at flere har fokus på å styrke digital suverenitet og ta hjem kontrollen over innbyggernes data.

Ifølge Hansen ser det også mørkt ut for utviklingen på det digitale området:

– Det kan være med på å bremse digitaliseringen. Danmark har ganske ambisiøse planer for hva vi ønsker når det gjelder KI og kvantedatamaskiner, og det blir vanskeligere når vi ikke har infrastrukturen som trengs for at man kan utvikle løsninger som er forankret i datasentre i Danmark, sier han og slår fast:

– Det vil fjerne noen investeringer fra Danmark – også innen kvante og KI.

Vil ha større åpenhet

Energinet skriver også i pressemeldingen at ventetiden på strøm for de aller største søkerne avhenger av hvor i landet man ønsker å bli koblet til. Noen steder er det mer kapasitet enn andre.

Men Energinet kan ikke utdype overfor Ingeniøren hvilke deler av landet det er mest plass. Det er ifølge Hansen ikke holdbart:

– Det er behov for mer åpenhet fra Energinets side om hvor de største problemene er, og hvor det er mer plass til store energiforbrukere, slik at man ikke bare skyter i blinde, sier han.

Han etterlyser også at en kommende regjering samler industrier for noen av de aller største strømforbrukerne i Danmark, inkludert datasentre, for å drøfte en løsning.

I slutten av april slo flere folketingspolitikere fast overfor Ingeniøren at datasentre skal bakerst i køen til strømnettet.

– Vi har et strømnett akkurat nå som er presset, og som avviser virksomheter som vil utvide på noen områder. Og der ser vi ikke for oss at det viktigste er at man skal prioritere datasentre, sa Mads Fuglede, energiordfører for Danmarksdemokraterne.

Først til høsten åpner Energinet igjen for nye nettilknytningsavtaler, og da vil man bruke en ny modell i saksbehandlingen av søknadene som kommer inn, heter det i pressemeldingen.

Framover vil man vurdere prosjektene ut fra kriteriene modenhet, framdrift og netvennlighet.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.