Datasentre presser Danmarks strømnett i kne

Fornybar energi, kjølige temperaturer og krav om dansk databehandling har de siste årene gjort Danmark svært attraktivt for teknologigiganter og andre virksomheter som vil bygge nye datasentre.

Men industriens økende behov for strøm presser nå strømnettet til det ytterste, og datasentrenes søknader om å bli koblet til utgjør en stor del av køen hos Energinet.

Situasjonen er alvorlig, mener flere, som forutser at Energinets kø og presset fra datasentre kan få store konsekvenser for det grønne skiftet og elektrifiseringen av de energitunge industriene som i årevis har fått beskjed om å omstille seg.

Problemet er ikke løst i morgen og krever politisk handling.

Lammet av søknader

Energinet mottok i 2025 et overraskende stort antall søknader, særlig fra batterier og datasentre. Ved utgangen av januar i år sto datasentre for rundt 17 GW i søknader om å bli koblet til strømnettet.

Fordelingen er 14 GW til transmisjonsnettet, strømnettets motorvei, og cirka 3 GW til de lokale distribusjonsnettene. Det er mer enn dobbelt så mye strømkapasitet som hele Danmarks strømnett kan håndtere i dag, nemlig 7 GW.

– Det er en enorm kostnad hvis vi skal ha det antallet datasentre som ligger i pipeline hos Energinet. Det betyr at vi nesten må doble kapasiteten i strømnettet, sa James Maguire, førsteamanuensis ved IT-Universitetet i København, antropolog og forsker på energi, data og digital infrastruktur, da han først hørte tallene for datasentre.

Den samlede køen hos Energinet utgjør 60 GW, og Energinet besluttet i starten av mars å innføre en midlertidig stans på tre måneder for nye tilkoblinger.

I starten av mai sa Stine Grenaa, viseadministrerende direktør i Energinet, til Ingeniøren at det akkurat nå er uklart om pausen vil fortsette.

Det kan i siste instans ramme virksomheter med søknader i køen som har en tydelig klimagevinst, slo flere fagfolk fast overfor Ingeniøren i midten av april – blant andre Jørgen S. Christensen, teknologidirektør i Green Power Denmark:

– Det er et dilemma knyttet til den begrensede kapasiteten hos Energinet: Hvor mye nytt strømforbruk skal vi ta inn, med risiko for at det bremser konverteringen av eksisterende fossil bruk til elektrisitet? For eksempel i tungtransporten.

KI skyter strømbehovet i været

Datasenterbransjens økende behov for strømkapasitet skyldes særlig økende etterspørsel etter skytjenester og generativ kunstig intelligens.

– For eksempel når du sitter på Copilot, ChatGPT eller noe annet – det foregår primært gjennom skyløsningene. Det er fortsatt klassisk forbruk, men klassisk forbruk er på vei opp, nettopp fordi det også brukes til å betjene KI-arbeidslaster, forklarte Merima Dzanic, leder for Strategy and Operations i Datacenter Industrien, til Ingeniøren i midten av april.

Senere i april utdypet hun at det særlig er teknologigigantene som driver utviklingen, men at bransjens kø til strømnettet er langt større enn det det reelt er behov for.

Datacenter Industriens egen analyse peker på at datasentrenes faktiske behov for strømkapasitet vil være rundt 1,2 GW fram mot 2030.

Utbyggere kjøper nemlig jord i Danmark og sender søknader til Energinet i håp om å kunne bygge et datasenter på sikt. Men det er svært umodne prosjekter som det ikke er realistisk at blir til virkelighet, forklarte Merima Dzanic, og slo fast at de må ut av køen.

Nesten ingen jobber

Ofte trekker danske politikere fram nye jobber som en stor fordel når de ønsker teknologigigantenes datasentre velkommen. Det gjelder både i Varde kommune, der Microsoft vil bygge to nye datasentre, og det var også tilfelle i 2015 da Apple først annonserte datasenteret sitt i Viborg. Da forventet man over 10.000 nye arbeidsplasser.

En opptelling Ingeniøren gjorde i slutten av april, viste imidlertid at det i dag jobber rundt 450 fast ansatte på tvers av Microsofts, Apples, Googles og Metas datasentre i Danmark.

Det tallet imponerte ikke Brit Ross Winthereik, professor i digitalisering ved DTU.

– Det er et ganske lite tall sammenlignet med den samlede arbeidsstyrken, som er på rundt to millioner mennesker. Vi har ikke arbeidsledighet nå, så et par hundre arbeidsplasser betyr ingenting. Jeg synes ikke at det antallet nye arbeidsplasser er et viktig argument (for å bygge datasentre, red.), når man tenker på hva det koster å ha datasentrene i Danmark, sa hun til Ingeniøren.

Politikere vil nedprioritere datasentre

Selv om det finnes datasentre over hele Danmark, viste tall Energinet delte med Ingeniøren i slutten av april, at særlig Region Syddanmark er et populært område for de store datahallene.

Samlet ligger det søknader fra datasentre på 7268,9 MW strømkapasitet i Region Syddanmark. Det er over ti ganger så mye som hele Storkøbenhavn har i dag, nemlig rundt 700 MW, ifølge Energinet.

Søkere i køen kan måtte vente lenge, for historisk har Energinet praktisert et førstemann-til-mølla-prinsipp. Nyere verktøy gjør imidlertid at Energinet kan prioritere køen blant annet ut fra nettnytte og modenhet. Men selv med disse verktøyene er det ikke plass i nettet til alle som faktisk trenger strøm i dag.

Slik slo Stine Grenaa fast alvoret i starten av mai. Hun understreker at danske politikere må bidra til å velge hvem som skal prioriteres først i køen.

Folketingspolitikere fra både Alternativet, SF, Enhedslisten og Danmarksdemokraterne er enige om at datasentre skal plasseres bakerst i køen.

– Vi er nødt til å prioritere hvilke virksomheter som er kritisk infrastruktur, og som vi trenger for å få samfunnet til å gå rundt. Og der kommer disse datasentrene bakerst i køen, slik jeg ser det, slo Anna Bjerre (A), folketingspolitiker for Alternativet, fast overfor Ingeniøren i slutten av april.

Politikerne er enige om at problemet må være en tydelig prioritering for den kommende regjeringen.

Artikkelen ble først publisert på Version2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs og Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.