Musk lover datasentre i verdensrommet – eksperter tviler

Den store utbyggingen av moderne datasentre som skjer nå, krever ikke bare enorme mengder kapital. Mer jordnære ressurser som tilgang på egnede tomteområder samt strøm- og vannforsyning er også avgjørende for den videre ekspansjonen.

Teslas administrerende direktør Elon Musk, kjent blant annet for sin teknologioptimisme og storslåtte ambisjoner, mener han har en løsning på problemet.

Sikter mot datasentre i bane rundt jorden

Nylig ble det gjennomført en sammenslåing av AI-selskapet X AI og romfartsselskapet Space X, som også drives av Musk. I den forbindelse benyttet seriegründeren anledningen til å presentere sin visjon om å skyte opp datasentre i verdensrommet.

– Den eneste logiske løsningen […] er å flytte disse ressurskrevende satsingene til et sted med tilgang på kraft og plass i overflod. Jeg mener, verdensrommet har fått et navn som inneholder ordet «rom» av en grunn, skrev Musk i en kommentar på Space X’ nettsted.

Ifølge toppsjefen vil rombaserte datasentre være mer kostnadseffektive å bygge enn tilsvarende anlegg på jorden allerede om «to til tre år», melder CNN.

Stormakt satser på lignende teknologi

Elon Musk er ikke den eneste som drømmer om å legge beregningsklynger til verdensrommet – Kina har allerede startet tester der storskala språkmodeller skal kjøres på satellittbasert maskinvare.

Også teknologigiganten Google planlegger å skyte opp to testsatellitter med nyttelast av GPU-er, CPU-er og andre komponenter i løpet av 2027.

«Med de rette forutsetningene kan et solcellepanel være opptil åtte ganger mer effektivt i verdensrommet enn på jorden og produsere energi nesten kontinuerlig», skriver søkegiganten om satsingen.

Mindre datasentre i «noder»

Datasentrene på jorden vokser stadig i størrelse, men de første systemene som skytes opp i bane, vil være betydelig mindre. Det kan for eksempel dreie seg om systemer som består av sammenkoblede prosessorer om bord på ulike satellitter.

På den måten kan det etableres et edge-nettverk med flere mindre noder. Det opplegget åpner for at databehandling kan gjøres direkte i nettverkets kantnoder. Det vil innebære at data ikke trenger å sendes ned til beregningsklynger i et datasenter på jorden – og deretter tilbake til verdensrommet.

Selve dataoverføringen mellom nodene i et rombasert datasenter kan, ifølge Musk, løses ved å låne teknologi fra Starlink, et av hans andre selskaper.

Selskapet selger rombasert internettilkobling, som opprettholdes av store satellittklynger i lav bane rundt jorden.

Musk vil bruke «romlasere»

Ved å oppgradere Starlinks V3-satellitter mener Musk at han kan få til en rask og pålitelig nok rombasert datalink. Satellittene er utstyrt med «romlasere», eller optiske kommunikasjonslenker, som allerede i dag brukes til å overføre data mellom satellitter i bane uten å måtte sende alt via bakkestasjoner.

Det er likevel ingen mangel på andre vanskelige problemer som må løses for at datasentre i verdensrommet skal fungere.

Det store spørsmålet i dag er når kostnaden per oppskytning av satellitter med datasenter-maskinvare som nyttelast kan reduseres.

En annen utfordring handler om effektiv kjøling av GPU-er og andre kritiske datasenterkomponenter. Selv om verdensrommet er et langt kaldere sted enn jorden, er det betydelig vanskeligere å håndtere overskuddsvarmen der oppe.

– Du kan ikke bruke væske til å lede bort varme. Det gjør at kjøleribber må brukes, noe som igjen gjør at man støter på Stefan–Boltzmanns lov, sier Jermaine Gutierrez, forsker ved European Space Policy Institute (ESPI), til nettstedet Euronews.

Store utfordringer med datasentre i verdensrommet

I datasentersammenheng er Stefan–Boltzmanns lov viktig, fordi den kan brukes til å forstå hvordan behovet for energikrevende aktiv kjøling kan reduseres.

Uten jordens gravitasjon blir det vanskeligere å bruke konvensjonelle pumpesystemer i løsninger for væskekjøling. I verdensrommet kreves derfor alternative metoder for kjøling, samt store systemer for å kontrollere og lede bort varme.

I tillegg trengs bedre beskyttelse mot kosmisk stråling, større muligheter til å skyte opp og deretter bytte ut komponenter om bord på satellittene – samt teknologi som muliggjør dataoverføring mellom verdensrommet og jorden som er like rask og pålitelig som fiber på bakken.

Ifølge en vurdering fra Deutsche Bank gjør disse problemene at det kan drøye helt til «et godt stykke inn på 2030-tallet» før datasentre i verdensrommet faktisk kan konkurrere med dem på jorden.

Jermaine Gutierrez ved ESPI tror det kan ta enda lenger tid – og at vi trolig må vente opptil 20 år før datasentre i verdensrommet blir virkelighet, melder Euronews.

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for TU og Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.