Skal være den første datamaskinen som bruker ekte, levende hjerneceller

Etter hvert som den tradisjonelle silisiumbaserte datateknologien begynner å nærme seg sine fysiske begrensninger, har forskere begynt å lete etter alternative tilnærminger som kan legge grunnlaget for nye paradigmer inn i fremtiden.

Et av de mer eksotiske tilnærmingene er å kombinere konvensjonell teknologi med biologi – et konsept som gjerne kalles «biologiske datamaskiner». Nå har en slik maskin blitt lagt ut for salg.

Koster 380.000 kroner

«CL1» er navnet på det som skal være verdens første biologiske datamaskin som benytter seg av levende, organiske hjerneceller. Dette rapporterer nettstedet New Atlas.

Maskinen er utviklet av det australske selskapet Cortical Labs – som allerede i 2021 demonstrerte et konsept hvor en samling hjerneceller ble brukt til å spille et simpelt dataspill.

CL1 vil ha en forventet prislapp på rundt 35.000 amerikanske dollar, oppunder 380.000 norske kroner. For vanlige forbrukere er summen med andre ord høy, men ifølge New Atlas er prisen vesentlig lavere enn andre, lignende konsepter som er utviklet hittil.

Cortical Labs' CL1-maskin, som ble offisielt lansert den 3. mars, har altså ekte nevroner (hjerneceller) som er integrert på en silisiumbrikke som sender og mottar elektriske impulser inn i den nevrale strukturen.

Nevronene «dyrkes» ifølge produsenten i en næringsrik løsning som gir dem alt de trenger for å holde seg levende og friske. Maskinen inneholder alt som trengs for å drive den, uten ekstern hjelp, noe som ikke skal ha blitt oppnådd tidligere.

Stort potensial

Tanken bak konseptet er å forsøke å realisere potensialet til biologiske hjerneceller når det gjelder å utføre oppgaver som konvensjonell maskinvare brukes til i dag, og å lære mer om hvordan hjerneceller prosesserer informasjon.

Den biologiske tilnærmingen skal by på en rekke fordeler som langt lavere energiforbruk, og evne til å lære mye raskere og mer fleksibelt enn silisiumbaserte KI-brikker som for eksempel de mye omtalte språkmodellene trenes med.

– Nevronet er selvprogrammerende, uendelig fleksibelt og resultatet av fire milliarder år med evolusjon. Det som digitale KI-modeller bruker enorme ressurser på å etterligne, starter vi med, skriver Cortical Labs på nettsidene sine.

– Å utnytte utregningskraften til levende nevroner for å skape «syntetisk biologisk intelligens» (SBI), tidligere begrenset til science fiction, kan nå være innen rekkevidde for menneskelig innovasjon, heter det videre i et teknisk dokument publisert hos Neuron.

Flere andre aktører jobber med lignende konsepter, deriblant Samsung, som tidligere har demonstrert en «nevromorf» brikke som etterligner virkemåten til menneskehjernen. Hjerne-inspirert prosessering jobbes også med av flere andre aktører, som tidligere omtalt av Digi.